Tar tid: Havvindindustrien har utviklet seg gjennom en fusjon mellom tre ulike bransjer: Vindkraft på land, maritim industri og olje- og gassindustrien. – Etter ti år med dyrebare investeringer er det utrolig viktig at myndighetene nå legger til rette for at man kan høste av fruktene, sier Marte de Picciotto i DNV GL.
På befaring: – Northwind er et stort og omfattende prosjekt som involverer mange parter. Det har gjort det ekstra interessant, men også krevende, sier Wenche Nistad, administrerende direktør i Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek). Her sammen med toppsjefen i Parkwind, Wim Biesemans, majoritetseier i Northwind. (Bilde: Jannicke Nilsen)
Velkjent: Fundamentene er av typen monopel/enkeltpåle egnet for grunt vann og mindre turbiner (3 MW) (Bilde: Parkwind)

NORTHWIND

Vindkraft til havs koster stadig mer, mens solkraft blir billigere

Utenfor Zeebrugge på Belgias lille kyststripe, 37 kilometer til havs, står 30 havvindturbiner og venter på å få selskap av 42 kollegaer.

Vind og bølger avgjør hvor raskt installasjonsfartøyet Mpi resolution kan reise resten av turbinene, men i juni neste år skal alle de 72 turbinene som utgjør havvindparken Northwind levere elektrisitet til det belgiske nettet.

Northwind (216 MW) er den første havvindparken som blir realisert med hjelp av blant annet norske, statlige finansgarantier.

Statsgarantiene var en stor fordel da eierne skulle lande finansieringen av havvindprosjektet til en verdi av til sammen 850 millioner euro.

Les også: Apple tar patent på iMølle

Kostnadene øker

– Dette er det første prosjektet der statlig finansiering har kommet på plass først. Nettopp det har vært banebrytende for å vekke interesse hos andre aktører i det kommersielle bankmarkedet. Våre finansgarantier har vært viktige for avtalen, og Northwind vil være trendsettende for kommende energiprosjekter, sier administrerende direktør i Garantiinstituttet for eksportkreditt, Giek, Wenche Nistad.

Statlige finansgarantier kan dermed bli det som sikrer at store havvindparker blir realisert i framtiden.

I et europeisk finansklima preget av begrenset tilgang til risikokapital på grunn av økte kapitalkrav i bankene og usikkerhet om framtidige rammebetingelser, er de svært kostbare, risikofylte havvindparkene langt ifra de enkleste prosjektene å få finansiert.

Prisen for havvindkraft har økt betraktelig de siste årene. I motsetning til solkraft, som har over halvert elektrisitetskostnadene til rundt 130 dollar per MWh fra 2009 til 2013, har kostnadene per produserte MWh fra havvind økt med 44 prosent til rundt 210 dollar per MWh i 2013.

Det viser en oversikt fra Eksportkreditt basert på tall fra Bloomberg. Det betyr at strøm levert fra en havvindpark som står ferdig i 2013 i gjennomsnitt koste 44 prosent mer per kWh levert over 20 år enn en park som stod ferdig i 2009.

Les også: – At strøm ikke skal brukes til oppvarming, er religion for ingeniørene

Oppdatert: Giek følger prosjektene de garanterer for nøye. Her blir Giek-direktør Wence Nistad orientert om den siste utviklingen i Northwind-prosjektet, av administrerende direktør Wim Biesemans og utviklingssjef Ralf Bauer i Parkwind. Jannicke Nilsen

Ikke lønnsomt

– Havvind er i øyeblikket ikke lønnsomt, og kostnadsutviklingen er bekymringsfull. I motsetning til sol, som nå får mindre behov for subsidiering, har utviklingen for havvind gått i motsatt retning.

Årsaken er delvis at aktører nå bygger ut på dypere vann, men også at man ikke tenker nok på effektivisering og kostnadskontroll og at mange aktører uten offshoreerfaring undervurderer risikoen prosjektene innebærer, sier leder for fornybarseksjonen i Giek, Ute Borghardt-Fosså.

Dette er bakteppet når det belgiske North-wind-prosjektet i fjor fikk prisen «Deal of the year» av finansmagasinet Project Finance – fordi måten havvindparken ble finansiert på svarer på en stor utfordring i industrien.

Les også: Russlands flytende atomkraftverk er snart klar for serieproduksjon

Norske kabler

– Det handler alltid om hvem som tar den økonomiske risikoen. I dette tilfellet ble det Giek, sammen med tilsvarende institutter i Danmark og Belgia. Giek sørger dermed for at norske leverandører får muligheter, spesielt nå som bankene har større vanskeligheter med å yte finansiering, sier administrerende direktør Wim Biesemans i Parkwind, majoritetseier i Northwind.

Avtalen ble spikret gjennom norske leveranser av undervannskabler, til en verdi av totalt 70 millioner euro.

Tønsbergbedriften Parker Scanrope leverer 51 kilometer med kabler (IA 36 kV) som forbinder hver enkelt turbin i et internt nett på feltet. Nexans leverer blant annet en 41 kilometer lang 245 kV eksportkabel i ett strekke som vil operere på 220 kV, samt et en kabel på 14 kilometer. Installeringen av kablene var ferdig i midten av oktober.

– Dette er de lengste trelederkablene vi har produsert i fabrikken vår i Halden, sier kommunikasjonsrådgiver Rakel Korsvold i Nexans.

Les også: Her satser de på vertikal vindkraft

Langt bak skjema

Havvind var en fornybar energikilde som skulle gi et stort bidrag for å nå EUs fornybarmål i 2020. I følge de nasjonale handlingsplanene for fornybar energi (NREAP) skal 43 GW havvindkapasitet være installert i europeisk farvann innen 2020. Majoriteten av denne nye kapasiteten skal komme i Storbritannia (18 GW), Tyskland (10 GW) og Frankrike (6 GW).

I en rapport om europeisk offshore havvind utgitt av det multinasjonale advokatbyrået Fresh-fields Bruckhaus Deringer påpekes det at det hvert år mellom 2013 og 2020 må installeres over 4,5 GW hvert eneste år fram til 2020 om målet skal nås.

Det er langt fra fjorårets rekord, da 1,7 GW offshore vindkapasitet ble installert i Europa.

Les også: Sol og vind dekket halvparten av Tysklands kraftbehov

Mange feil

Den samme rapporten konkluderer også med at samtlige fem havvindparker som landet prosjektfinansiering i 2012, delvis støttet seg på nasjonale eksportkredittinstitutter og ikke-kommersielle banker.

– Lærekurven innen offshore havvind har vært bratt, men dette er en industri som har blitt til i løpet av de ti siste årene. Nå ser man tydelig at kostnadene er på topp, og det er god grunn til å tro at de vil gå ned framover, sier Marte de Picciotto, fungerende avdelingsleder for fornybar energi i DNV GL (tidligere DNV Kema).

De Picciotto peker på at utviklingen av havvindindustrien de ti siste årene har foregått ved fusjon mellom tre ulike industrier: Vindkraft på land, maritim industri og olje- og gassindustrien.

– Hvorfor tror du prisene går ned?

– De store investeringene er nå gjort. Industrien er etablert med kompetente leverandører som har tatt investeringen i å bygge opp erfaring. Kontraktsstrukturer er etablert, med en hensiktsmessig risikofordeling mellom partene. Teknologiutviklingen gjør at effektiviteten i parkene øker, samtidig som kostnadene reduseres, sier de Picciotto.

Les også: Slik skal de utvinne kraft fra varmen i havet

Tror på ny trend

Samtidig har olje- og gassmarkedet blomstret, og gitt den nye industrien hard konkurranse om kompetanse, folk og installasjonsfartøy. Dette igjen har presset prisene på spesialfartøy til himmels, samtidig som bankene regner havvindparker for å være høyrisikoprosjekter fordi aktørene ikke har erfaring.

– Den store kostnadsbesparelsen kommer når industrien når et stadium av masseproduksjon. Etter 10 år med dyrebare investeringer er det utrolig viktig at myndighetene nå legger til rette for at man kan høste fruktene, sier de Picciotto.

Northwind er det første vindkraftprosjektet Giek stiller garantier for. Inntil 2011 besto eksportkredittinstituttets portefølje primært av olje- og gassprosjekter. Nå er et av Gieks nye satsingsområder å støtte eksport av norske produkter og tjenester til fornybar energi og havvind.

Les også: Se det flytende solkraftverket

På plass: Alle fundamentene til havvindparken Northwind er nå installert på 16-29 meters dyp, men 42 monopiles venter fortsat på å få turbintårnet montert. Northwind (216 MW) får en kapasitetsfaktor og en planlagt årsproduksjon på 875 GWh. Parkwind

Bør etablere klynger

– Vi stiller gjerne garantier for andre fornybarprosjekter, og vi anbefaler mindre aktører å gå sammen i clustere. Dette er en god måte å jobbe internasjonalt på. Vi vil bidra til at det utvikles norske clustere som leverer til fornybarindustrien ute, og vi samarbeider blant annet mye med Intpow om dette, sier Wenche Nistad.

– I Northwind har vi to norske leverandører, etter hvert håper vi å se clustere på 3–4 mindre aktører som går sammen om finansieringen, sier Nistad.

Fram til 2011 var mesteparten av Gieks portefølje olje- og gassprosjekter. Nå har «fornybarandelen» nådd rundt 20 prosent, og består av 13 prosjekter innen sol, vann, offshore vind og geotermisk energi, med en samlet størrelse på 1092 MW.

I tillegg har Giek garantert for finansieringen av totalt 12 såkalte crewbåter som skal brukes under installasjon av vindparker til havs

– Innebærer prosjekter som Northwind større økonomisk risiko for dere?

– Alt vi gjør innebærer risiko, men fornybar energi er fortsatt en liten del av vår portefølje. Samtidig er det veldig bra for oss å få inn annet enn olje- og gassprosjekter, kommenterer Nistad.

Les også: – Vindmøller bør bygges med luftskip

Starter opp: Northwind utenfor Belgia skal stå klar juni 2014, men de aller første turbinene forventes å levere elektrisitet allerede før jul.

Mer moden teknologi

Wim Biesemans, konsernsjef i Parkwind, majoritetseier i Northwind, mener det alltid vil være penger i systemet for aktører som har det rette prosjektet. Biesemans mener havvindteknologien har passert pionérfasen og blitt mer moden.

– Havvinden er nå i industrifasen. Hvis du ser på investeringene som gjøres i nye spesialtilpassete havvindturbiner og utviklingen av spesialfartøy, er det mye på gang. Sammenlignet med vindkraft på land, som har nådd cirka 60 prosent på modenhetsskalaen, vil jeg si havvind ligger på rundt 35 prosent, sier Biesemans.

Turbinene de valgte til Northwind er MW Vestas-turbiner (V112) opprinnelig produsert for landbasert vindproduksjon. Vestas har modifisert turbinen og lansert den som en dedikert havvindturbin. Northwind blir andre havvindpark som tar i bruk turbinen etter svenske Kaarehamn.

Northwind er Parkwinds andre havvindpark. Naboparken Belwind ble åpnet i 2010. Finansdirektør Francois Van Leeuw ser stor forbedring i bransjen sammenlignet med tidligere, selv om mye fortsatt gjenstår.

– Da vi installerte Belwind, gjorde vi mye forarbeid på land og måtte bruke et skip som måtte taues ut til site. I dag bruker vi installasjonsskipet Mpi resolutions dedikert til installering av turbiner i havvindparker. Det kan frakte seks turbiner samtidig. Fred. Olsen, som jobber med et annet havvindprosjekt i nærheten, har for eksempel et fartøy som kan frakte enda flere turbiner av gangen, sier Van Leeuw.

Minimal eksport

Så langt er norsk eksport til internasjonal fornybarindustri minimal. Av et eksportmarked på 1800 milliarder kroner i 2012, kom bare fire milliarder fra fornybarindustrien. Til sammenligning stod leveranser fra olje- og gassindustrien til utlandet for 177 milliarder kroner.

Skal vi tro Biesemans, vil det komme flere muligheter for norsk leveranser til internasjonale havvindprosjekter.

– Utviklingen går ikke fra ett år til et annet. Det trengs et tiår på å utvikle nye turbiner, nye typer skip. Allerede i løpet av 4–5 år har mye skjedd innen havvind. Hvis du ser tilbake på kjernekraftindustrien, brukte den 40–50 år på å utvikle det nivået de er på nå, sier Biesemans.

Når Northwind står ferdig sommeren 2014, starter selskapet jobben med Belwind 2, en utvidelse på 160–200 MW av den eksisterende naboparken til Northwind, Belwind 1 (165 MW).

Les mer om havvind på www.tu.no/tema/havvind

Les også: – Solkraftforskning brukes som unnskyldning for å ikke gjøre noe