ENERGI

USA knuser Europa på hydrogen

USA ligger langt foran Europa når det gjelder hydrogenprosjekter som faktisk er besluttet bygget. Dette kan bli forsterket av USAs grønne subsidiepakke, IRA.

Det må flere prosjekter som Yaras hydrogenprosjekt i Grenland til for å nå målene.
Det må flere prosjekter som Yaras hydrogenprosjekt i Grenland til for å nå målene. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB
Alf Ole AskBrussel-korrespondent for Energi og Klima
27. feb. 2023 - 14:00

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

Hydrogen seiler opp som et viktig bidrag til det grønne skiftet. Planene er mange, men utbyggingsbeslutninger mangler ennå, særlig i Europa, viser en oversikt Rystad Energy har laget.

I 2022 sto hydrogen for mindre enn 2 prosent av EUs energikonsum. Det ble primært brukt som råstoff i kjemisk industri for å lage plast og kunstgjødsel, ifølge EU-kommisjonen.

Hele 96 prosent av alt hydrogen i Europa ble i 2022 laget av naturgass, med store utslipp av CO2 som resultat.

EU har satt seg meget ambisiøse mål for særlig grønt hydrogen.

I EU-kommisjonens Repower EU-program skal EU innen 2030 doble innenlands fornybart (grønt) hydrogen til 10 millioner tonn årlig og importere like mye. Selv om det ifølge Global Data var en økning i produksjonen av grønt hydrogen på 44 prosent fra 2021 til 2022, er ikke det nok om de ambisiøse klimamålene skal nås.

Hvem skal betale?

Skal målet nås, må planlagte prosjekter forlate tegnebrettet for å bli realisert. 

– Vi ser at mye er planlagt, men lite er faktisk besluttet. Det trengs ytterligere finansielle stimuli eller risikoreduserende tiltak for virkelig å få fart på nye beslutninger. Spesielt når det gjelder grønt hydrogen. Dette kan være ved bruk av eksempelvis prisgarantier, skatteinsentiv eller støtte for tidlig teknologiutvikling, sier Tore Guldbrandsøy, som er leder av Rystad Energys Brussel-kontor.

Han viser til «Inflation Reduction Act» (IRA) i USA og EUs Hydrogen Bank, eller EU som nylig har tildelt støtte til utvikling av grønt stål til Arcelor Mittals pilot i Tyskland.

Det er Rystad Energy som har satt sammen tallene. Europa omfatter i denne sammenheng også Storbritannia, og Nord-Amerika er USA og Canada

Kraftprisen avgjør

Guldbrandsøy viser til at for grønt hydrogen vil kraftprisen være viktig, mens det for blått hydrogen er den fremtidige gassprisen som kan være avgjørende. I tillegg må man få på plass kostnadseffektiv karbonfangst og -lagring. Prisen på karbonutslipp spiller selvsagt også inn for å stimulere til økt bruk av grønt og blått hydrogen.

– For dem som skal bygge ut hydrogenproduksjon, vil det være avgjørende at de får betalt for investeringene gjennom en god nok pris. Her ligger det en betydelig risiko knyttet til gass- og strømprisene. Spørsmålet er om dette vil være mulig å få til uten at staten på en aller annen måte er med og deler risikoen, sier Guldbrandsøy.

Noen land går foran

Det er også store ulikheter i satsingen på hydrogen mellom de europeiske landene. Ifølge Rystad Energys tall er det Storbritannia, Tyskland, Spania, Nederland og Danmark som har de mest omfattende planene.

I Europa er bare 14 prosent av den planlagte blå eller grønne hydrogenproduksjonen for 2025 i produksjon, under bygging eller godkjent.

I Nord-Amerika er tallet 78 prosent.

Flytter man blikket til 2030, da EU skal ha kuttet utslipp med 55 prosent, er tallet for vedtatte eller godkjente prosjekter bare 4 prosent for Europa, men 25 prosent for USA.

USA prater mindre og gjør mer, ser det ut til.

I vår skal EU legge frem flere konkrete forslag for å få fart på hydrogenproduksjonen, blant annet en hydrogenbank som skal bidra til finansiering.

Inn i en ny subsidiekrig?

Guldbrandsøy sier at trenden med at USA drar ifra, kan forsterkes av subsidiepakken IRA (Inflation Reduction Act) som trådte i kraft i USA fra nyttår. Der åpnes det for betydelige støtteordninger i form av skattekreditter. Kongressens budsjettkontor har beregnet dette til å være 369 milliarder dollar de neste ti årene.

På siste EU-toppmøte var nettopp hvordan EU skal møte utfordringene fra IRA et sentralt tema. Flere EU-land frykter industriflukt til USA og at dette er begynnelsen på en handelskrig over Atlanteren.

EU svarer med å gi medlemslandene friere tøyler når det gjelder statsstøtte. De er ikke enige om hvordan et fond som kan hjelpe de svakeste EU-landene, skal finansieres. Det skal hjelpe dem som ikke har økonomi til å delta i et subsidiekappløp.

Hydrogen og fornybar energi

Flere måneder på overtid la EU-kommisjonen nylig frem et forslag til en såkalt delegert lovgivning som definerer hvilke energiformer som kan brukes for å produsere grønt hydrogen.

Dette er en avklaring som EU håper skal sette ytterligere fart i investeringene.

Dette har vært et stridstema i EU, fordi særlig franskmennene har ønsket at atomkraft skal kunne ha en rolle. Det fikk de delvis medhold i fra Kommisjonen, som vil tillate at hydrogen kan merkes som fornybart hvis det er laget i en region med betydelig atomkraft. Men produsentene av grønt hydrogen må signere avtaler om å kjøpe tilsvarende mengde fornybar energi.

De eneste områdene som er kvalifisert per i dag, er Frankrike og Nord-Sverige. 

Blir trolig vedtatt

Nå skal dette forslaget godkjennes eller forkastes av Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet. Reaksjonene er delt, særlig når det gjelder atomkraftens rolle. En slik delegert lovgivning kan bare godtas eller forkastes – ikke endres. I tillegg må den forkastes med et superflertall. Det er derfor sjelden at Rådet eller parlamentet stanser en delegert lovgivning.

Et kraftverk med GE Hitachis BWRX-300-reaktor skal bygges i Ontario i Canada. Samme løsning er ifølge produsenten under vurdering for prosjekter i USA, Polen og Estland.
Les også

Både Google i Skien og Equinor på Melkøya bør bygge kjernekraft

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.