Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
EUs stats- og regjeringssjefer hadde torsdag og natt til fredag den første innledende diskusjonen om det som skal bli «en grønn industripakke for nullutslippsalderen». Den skal være et svar på hvordan EU skal møte utfordringen fra USA. The Inflation Reduction Act (IRA) , som trådte i kraft 1. januar, er en stor pakke med subsidier (369 milliarder dollar) og andre tiltak som skal sette fart i USAs grønne skifte. Pakken lokker europeisk industri til USA i et omfang som får EU til å frykte avindustrialisering.
Enklere regler
I sluttdokumentet fra toppmøtet ber stats- og regjeringssjefene om en forenkling av EUs statsstøtteregler som gjør saksbehandlingen raskere og mer forutsigbar. Regelendringene skal gjelde for sektorer som er viktige for det grønne skiftet og som er negativt påvirket av utenlandske subsidier eller høye energipriser. Men dette må ikke skade det indre markedet. Hvilke sektorer det skal dreie seg om, konkretiseres ikke.
EU har allerede, i forbindelse med krigen i Ukraina og energikrisen, innført midlertidige ordninger som letter på statsstøttereglene for næringslivet (The Temporary Crisis Framework).
Tall viser at Tyskland og Frankrike er de som har gitt mest. Nesten 80 prosent av all statsstøtte som er delt ut i EU etter dette kriserammerverket, er delt ut i Tyskland og Frankrike, ifølge konkurransekommissær Margrethe Vestager. Tyskland alene står for halvparten. Dette har ført til omfattende kritikk av Tyskland. Kritikerne mener de enorme tyske subsidiene undergraver like konkurransevilkår i det indre markedet.
Grønn industripakke
For vel en uke siden la EU-kommisjonen frem utkast til den grønne industriplanen, hvor de lufter en rekke tiltak, deriblant økt statsstøtte.. Planen går blant annet ut på å forlenge kriserammeverket, men nå kalle det «The Temporary Crisis and Transition Framework».
Det vil tillate at EU-landene bruker mer penger på subsidier av viktig industri for det grønne skiftet frem til 2025.
Toppmøtet er positivt til dette, slås det fast i slutterklæringen.
Detaljene i konkrete forslag fra Kommisjonen skal komme senere i år, basert på innspillene fra blant annet toppmøtet.
Det er særlig Tyskland og Frankrike som ivrer for å slakke på statsstøttereglene. Mange andre land er skeptiske fordi et omfattende frislepp av nasjonal statsstøtte vil undergrave det indre markedet i EU og øke ulikheten mellom rike EU-land og de fattigere fetterne.
Rapport om statsstøtte
Toppmøtet ber i sine konklusjoner om at Kommisjonen jevnlig skal rapportere til stats- og regjeringssjefene om virkningen av statsstøttepolitikken både på det indre markedet og på EUs globale konkurranseevne.
Det er også et utrykk for at Kommisjonen må komme opp med en mer omfattende vurdering av konsekvensene av IRA for EU.
Skepsis til nytt fond
Kanskje enda mer omstridt er Kommisjonens varslede nye suverenitetsfond, som skal bidra til å støtte de landene som ikke har råd til å delta i subsidiekjøret. Dette skal legges frem før sommeren. I konklusjonene fra toppmøtet sies det ikke direkte hverken ja eller nei til et slikt fond. Det bare tas til etterretning at Kommisjonen jobber med dette forslaget, men det understrekes kraftig at det finnes penger allerede bevilget i EU som kan omdirigeres til det grønne skiftet.
I et brev til EU-kommisjonen tidligere i år viste syv EU-land for eksempel til at det står 100 milliarder euro urørt på Recovery and Resilience Facility (RFF), som ble opprettet i 2021. De syv landene understreker også at EU ikke må forverre de handelspolitiske forbindelsene med USA, men styrke dem.
Noen ny felles opplåning av penger på EU-nivå til et slikt fond sitter langt inne.
På en pressekonferanse fredag morgen sa den svenske statsministeren Ulf Kristersson at det ikke ville være bred nok støtte blant medlemslandene til å finansiere et slikt fond ved at EU tar opp nye lån.
På den andre siden kan en finansieringsmekanisme være viktig for å dempe de uheldige virkningene økte subsidier har på det indre markedet.
Ikke klart før tidligst juni
EU-diplomater sier at det nok først er på juni-toppmøtet at en vil få en avklaring på hva EU-landene ønsker seg. Men temaet vil komme opp igjen på toppmøtet i mars.
EU tror også på forhandlingssporet. Nemlig at det skal være mulig å snakke med USA om de problemer som IRA skaper. I tillegg er flere, som den svenske statsministeren, opptatt av å understreke det gledelige i at USA igjen har en offensiv klimapolitikk.
Når støvet har lagt seg
Men det finnes også de som nå mener EU ikke må overdrive virkningene av IRA. De stemmene fantes også inne på toppmøtet. Ifølge EU-diplomater har en de siste ukene sett at denne erkjennelsen vinner oppslutning blant medlemslandene, uten at noen ville kvantifisere hvor mange det er.
Den tyske tankesmien Institut der deutschen Wirtschaft (IW) mener at mye av kritikken er overdrevet. El-biler produsert i Europa vil bli diskriminert på det amerikanske markedet, fordi de ikke kommer inn under de amerikanske støtteordningene som bare omfatter biler med amerikansk innhold. Men artikkelforfatterne bak IW-rapporten viser at for eksempel de tyske el-bilene i utgangspunktet er så dyre at de av den grunn faller utenfor de amerikanske støtteordningene.
Den Brussel-baserte tankesmien Bruegel publiserte like før toppmøtet et notat som også er kritisk til det subsidiekjøret som nå preger debatten i EU. Det advarer sterkt mot et subsidierace og mener det må lages et internasjonalt avtaleverk som regulerer nivået for klima- og miljøsubsidier. Her peker det på alt fra G7, G20 og WTO som organer for dette.
EU subsidierer også
Simone Tagliapietra, som er seniorpartner i nettopp Bruegel, sa nylig til Politico at han mener man i EU overvurderer effektene av IRA. Han pekte på at det blant enkelte EU-land var en refleks å be om å slakke på statsstøttereglene.
Ifølge Tagliapietra skal 200 av de 369 milliarder dollar som klima og energidelen av IRA utgjør, gå til å fornybar energi som også EU subsidierer.
En rekke norske selskaper slipper å følge nye bærekraftregler
