Vannkraften får mye velfortjent oppmerksomhet for tiden. Endelig ser det ut til at et flertall av partiene på Stortinget er klare for å gjøre noe med skattesystemet som i dag er til hinder for fornuftige oppgraderinger av produksjonsanlegg. I et samfunn hvor stadig mer blir elektrifisert kan dette bidra til å dekke vårt kraftbehov med fornybar energi – uten store naturinngrep.
Flere vannkraftanlegg er i dag overmodne for oppgradering og timingen er i så måte god for å bidra med insentiver som kan utløse nye investeringer. Dette er positivt på alle vis. Det vil raskt kunne gi aktivitet i entreprenørbransjen i en tid hvor vi trenger flere arbeidsplasser, og når produksjonen kommer i gang, vil det gi mer energi og økt verdiskaping for samfunnet. Dette fordi vannkraften i hovedsak er eid av fellesskapet gjennom stat, fylker og kommuner, og dermed gir økt omsetning inntekter som kommer alle til gode.
Enkel test kan forutsi om røykere greier å slutte
.jpg)
Dramatisk år for vannkraften
Men selv om det løsner for en mer fornuftig beskatning av vannkraften i høst, vil vår bransje – sett bort fra korona – minnes 2020 som et spesielt utfordrende år. En mild vinter og mye nedbør har gitt fulle vannmagasiner. Kombinert med sen snøsmelting og lav etterspørsel gir dette rekordlave strømpriser. Allerede før vi fikk negative priser på grunn av betydelige nedbørsmengder sist uke har situasjonen vært så alvorlig at flere norske vannkraftprodusenter heller har latt vannet renne på havet enn å produsere. Produksjonen har rett og slett blitt ulønnsom.
Systemene som skal bidra til fornuftig prisutjevning og kraftutveksling med våre nærmeste naboland svikter samtidig
For den vanlige husholdning er selvsagt lave strømpriser positivt, og som kraftprodusenter forholder vi oss til de naturlige svingningene. Men et paradoks i disse dager er at systemene som skal bidra til fornuftig prisutjevning og kraftutveksling med våre nærmeste naboland svikter samtidig. Over lengre tid har vi opplevd fundamentale problemer knyttet til regulatoriske og systemmessige rammevilkår. Dette skaper en situasjon som gjør en økonomisk utfordrende tid enda mer krevende.
Innelåst kraftoverskudd
For øyeblikket opplever vi betydelige problemer med store deler av det skandinaviske kraftnettet. Overføringskapasiteten fra Norge til Nederland, Danmark og Sverige er vesentlig redusert, og det er betydelige kapasitetsreduksjoner internt i Sverige. Flere av våre viktigste utenlandskabler er ute av drift. Dette har skapt en situasjon hvor vi har et stort innelåst kraftoverskudd i Norge.
Det er flere årsaker til utfordringene i strømnettet, men summen gjør at store samfunnsmessige verdier går tapt og miljøet blir skadelidende. De siste ukene har for eksempel ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i Sør-Sverige ført til ekstrempriser. På det meste lå prisene i Sverige 130 ganger høyere enn i Norge. Og i stedet for å kunne tilby ren, norsk vannkraft for å dekke etterspørselen i vårt naboland, ble behovet dekket med oljekondens fra det svenske reservekraftverket Karlshamn i Blekinge.
Sverige har varslet EU: Når ikke klimamålene i 2030
Manglende insentiver og tilsyn
Bakgrunnen for kapasitetsbegrensningene er kompleks, og den norske systemoperatøren Statnett og tilsvarende motparter i våre naboland har ingen enkel jobb med å drifte og videreutvikle det nordiske strømnettet.
Likevel må det kunne stilles spørsmålstegn ved om operatørene lar egne vedlikeholdskostnader veie tyngre enn det øvrige samfunnets kostnader når de planlegger utbedringer, fastsetter overføringsgrenser og planlegger vedlikehold.
På norsk side har Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) vært urovekkende passive i en situasjon der betydelige norske samfunnsinteresser står på spill. Samlet sett trengs et omfattende løft for å styrke tilsynet og få på plass fornuftige reguleringsprinsipper og riktige insentiver for systemoperatørene.
Tap av verdier og økte miljøutslipp
Situasjonen som nå har oppstått burde frustrere langt flere enn bare norske kraftselskaper. Å se norske vannkraftressurser bli sendt rett på havet samtidig som svenske kraftpriser er rekordhøye er en uakseptabel sløsing med norske naturressurser.
Det følges fullstendig galt når ren, norsk vannkraft flommer over og sterkt forurensende oljekraftverk i Sør-Sverige kjøres i gang
De økonomiske konsekvensene er betydelige. Bare i år går det norske samfunnet glipp av milliardverdier som følge av tapte eksportinntekter. Med fokuset vi nå har på å nå klimamålene føles det også fullstendig galt når ren, norsk vannkraft flommer over og sterkt forurensende oljekraftverk i Sør-Sverige kjøres i gang.
.png){kind=logo}
Heldigvis er vannkraft en fornybar ressurs som gir oss nye sjanser. Den politiske oppvåkningen for skjevheten i skattesystemet når det gjelder grunnrente kommer på et veldig godt tidspunkt. Nå håper vi at Stortinget og Regjeringen leverer på dette til høsten. Samtidig krysser vi fingrene for at insentivene i kraftsystemet også får tilstrekkelig fokus slik at verdifulle inntekter for samfunnet ikke går tapt i framtiden.
Norge og Danmark har store hydrogenplaner – begge vakler
