Ny kraftlinje Balsfjord - Skaidi

Unikt samarbeid: Skal dyrke gress under to kilometer høyspentlinje

Kraftgate blir fruktbar tilleggsjord for Andreas Mathilassi i Alta.

Gårdbruker Andreas Mathilassi har lenge ønsket seg mer tilleggsjord til gården. Nå skal han dyrke opp to kilometer med kraftgate under den nye 420 kV-linja mellom Balsfjord og Skaidi.
Gårdbruker Andreas Mathilassi har lenge ønsket seg mer tilleggsjord til gården. Nå skal han dyrke opp to kilometer med kraftgate under den nye 420 kV-linja mellom Balsfjord og Skaidi. (Foto: Hanne Larsen/Altaposten)

Kraftgate blir fruktbar tilleggsjord for Andreas Mathilassi i Alta.

Alta har vokst betydelig de siste årene. Siden 1990 har folketallet økt fra 15.000 til 20.635. Det har gjort det vanskelig for enkelte gårdbrukere som ønsker å utvide gårdene sine. 

– Gården min ligger tett inntil byen, og jeg har tidligere hatt et område under regulering som ble båndlagt fordi byen skal utvikles videre. Tidlig på 2000-tallet søkte jeg om tilleggsjord i nærheten, men det var i en fin furuskog som kommunen mente at ikke kunne hugges, sier gårdbruker Andreas Mathilassi fra Skoddevarre i Alta.

I stedet kom kommunen med ideen om at Mathilassi kanskje kunne dyrke opp traseen til den nye høyspentlinja som Statnett skulle bygge mellom Balsfjord i Troms og Skaidi i Finnmark. Linja passerer gården til Mathilassi, og i traseen måtte furuskogen uansett hugges.

– Det har tatt sin tid, men det arealet jeg får nå er store fine flater, og bedre jord enn det vi mistet den gangen, sier Mathilassi til tu.no.

Statnett: Nytenkende å åpne for jordbruk 

Statnett har allerede hugget skogen i traseen. Ryddebeltet er 70 meter bredt. I tillegg får Mathilassi lov å breie ut traseen med 10 meter på hver side.

– Det høres kanskje ikke mye ut, men det utgjør mye på en to kilometer lang strekning. Det blir mange rundballer, det, sier Mathilassi.

Det krever mye arbeid når et landskap skal gå fra skog til åker, men det er god jord under kraftlinja i Alta, ifølge gårdbruker Andreas Mathilassi. Foto: Andreas Mathilassi

Statnett kjenner ikke til at et slikt samarbeid har skjedd før.

– I de tilfellene hvor vi har jordbruk under kraftledninger, er det i hovedsak slik at jordbruket kom først og at kraftledningene krysset jordet i ettertid. At vi nå åpner for jordbruk under nye kraftledningene på Skillemoen, hvor det tidligere var skog, kommer etter et ønske fra Alta kommune og er nokså nytenkende, sier Berit Erdal, kommunikasjonssjef i Statnett.

– Når vi likevel måtte rydde et bredt skogbelte i et område med jordbruk i nærheten, og med bønder som hadde søkt om tilleggsjord, så ble dette en god løsning, legger hun til.

Må unngå møkk på ledningene

Det er allerede mange år siden Andreas Mathilassi investerte i en kraftig stubbefres - og en tilhørende kraftig traktor - for å rydde det nye arealet. Han ser for seg å bruke to sesonger på å dyrke opp området. 

Balsfjord - Skaidi

Ny 420 kV kraftledning mellom Balsfjord i Troms til Skaidi i Finnmark

Ca 300 km lang

Ca 40 m bred inkl ryddebelte

Berører 7 kommuner

Byggingen Balsfjord - Skillemoen har startet. Byggingen fra Skillemoen til Skaidi starter i 2019.

Forventet ferdigstillelse til Skillemoen i Alta er 2021. Forventet ferdigstillelse til Skaidi er 2023.

Kilde: Statnett

– Det har gått lang tid, så det blir godt å komme i gang. Det er kjempeviktig for meg å utvide arealet for å kunne utvikle gården. Jeg driver fortsatt litt på gamlemåten, og har et mål om både å bygge ut og å ta del i teknologien som har kommet. Da må jeg ha nok areal og øke besetningen, sier Mathilassi, som har i overkant av 110 dyr i dag. 

Mathilassi får dyrke omtrent alt arealet det er fysisk mulig å dyrke, resten er ulendt terreng. Men noen restriksjoner er det ved å drive jordbruk under en kraftlinje:

– Jeg kan ikke spre møkk på gamlemåten. I første omgang får jeg skaffe meg en nedspreder fra møkkavogna, før det kanskje blir slangespredning senere. Det er jo skummelt for meg også om det blir overslag i ledningene.

Traséen ut fra Skillemoen stasjon er ryddet for skog og blir opparbeidet til jordbruk. Strekningen får to kraftledninger. I tillegg til den nye 420 kV-ledningen, blir en eldre 132 kV flyttet hit for parallellføring av ledningene. Foto: Geir Hopstad/Statnett

Kan gjøres andre steder

Statnett eier rundt 11.000 kilometer høyspentledning i Norge, og Mathilassi tror at et samarbeid mellom Statnett og gårdbrukere kan være aktuelt andre steder.

– Men det spesielle her, er at det går to linjer ved siden av hverandre, så det blir litt bredde på det. Det er ikke alle steder at linjetraseen er bred nok til at det lønner seg å dyrke den opp. 

Berit Erdal i Statnett utelukker heller ikke at oppdyrking av kraftgater også kan være aktuelt andre steder.

– Det kan jo være andre kommuner vil se til dette eksemplet i andre konsesjonsprosesser hvor vi skal bygge nye kraftledninger, sier Erdal.

Kommentarer (26)

Kommentarer (26)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå