Strømsluker: Flirt-togene har opptil dobbelt så høyt maks­forbruk som sine forgjengere. Det bidrar til at jernbanens strømnett må forsterkes. Foto: JBV

STRØMFORSYNING TIL TOG

– Ubehagelig at vi ligger så nær grensen

Jernbanen mangler omformere nok til å fôre de nye Flirt-togene med effekt.

JBVs strømforbruk

  • 2500 km av det statlige jernbanenettet er elektrifisert og ca. 80 prosent av jernbanetrafikken i Norge skjer med elektriske tog.
  • Norge var tidlig ute med å elektrifisere jernbanen og bruker derfor énfaset 16 2/3 Hz vekselstrøm med 15 kV spenning, i likhet med Tyskland, Sveits, Østerrike og Sverige. Omformerne endrer vekselstrømmens frekvens fra 50 Hz.
  • Det leveres om lag 525 GWh til tog i det elektrifiserte jernbanenettet. Det utgjør ca. 0,5 prosent av det årlige norske strømforbruket. Av dette leverer togene 62 GWh tilbake til jernbanenettet ved elektrisk bremsing. Denne andelen er økende. JBV forventer ingen økning i det årlige energiforbruket.
  • Forbruksrekord for den norske jernbanen ble satt 3. februar 2012 klokka 16, da effekt­uttaket var på 111,3 MW.

Kilde: JBV

 

– Det kommer nye tog som er mye kraftigere enn de gamle. Flirt er jo verdens kraftigste lokal­tog. Det stiller krav til strømforsyningen, sa plan- og prosjektsjef Jan Andreassen i Bane Energi i Jernbaneverket (JBV) på et informasjonsmøte for sine leverandører i Oslo i slutten av januar.

Mer strøm

Ifølge informasjon Teknisk Ukeblad har innhentet fra NSB, har de nye Flirt-togene et maksforbruk på 11 MW når togene er koblet to og to sammen. Togsettene de erstatter har hatt et maksforbruk på mellom 4,8 og 9,2 MW.

Årsaken til at nye togmodeller har et høyere­ maksforbruk er at de har mye tungt utstyr, trenger kraft til å akselerere og at det er mye motstand når togene skal kunne kjøre i over 200 km/t i tunneler.

Luftmotstanden øker nemlig med hastigheten i annen potens, og det merkes spesielt godt i tunneler.

Oppfyller ikke kravene

JBVs interne regelverk krever 100 prosent redundans i hver omformerstasjon, slik at en omformer skal kunne havarere uten at det skal merkes på togtrafikken. Det kravet oppfylles­ ikke i dag, medgir Andreassen overfor Teknisk Ukeblad.

Hvis en omformer faller ut, risikerer man derfor at togene må gå saktere, eller at trafikken stopper helt opp.

– Vi har en situasjon hvor vi mangler redundans i våre stasjoner. Det må vi gjøre noe med, for det går utover oppetid og tilgjengelighet og kan skape forsinkelser i togtrafikken, sa Andreassen.

Les også: Denne skal redde togpendlerne fra snøkaos

Kapasitetsproblemer: Dårlig kapasitet i strømnettet kan skape forsinkelser i togtrafikken, sier.plan- og prosjektsjef Jan Andreassen i Bane Energi i JBV. (Foto: Øyvind Lie)

300 nye MW

Men JBV lover at NSBs økte effektbehov skal dekkes over tid. De planlegger nemlig at installert effekt i det norske jernbanesystemet økes med 300 MW innen 2023, fra dagens 566 MW, sier Andreassen.

Allerede innen 2015 skal den installerte effekten økes med 60 MW fra dagens nivå.

Men utgangspunktet er ikke det beste. Store deler av jernbanens strøminfrastruktur er svært gammelt og nedslitt, de eldste delene ble faktisk bygget på 1920-tallet.

Derfor ønsker JBV å investere 3,5 milliarder kroner i omformere de nærmeste ti årene.

– Vi sliter med vedlikehold, det koster mye å fornye og rehabilitere. Omformerstasjonene ­ligger dessuten på feil sted sammenlignet med det systemet vi ønsker å bygge, sa Andreassen.

Les også: Dette toget skal sveve i 500 km/t

Bygge og pusse opp

Derfor planlegger JBV å fjerne 20 av de 35 omformerstasjonene de har i dag.

Så vil de bygge 12 nye og pusse opp 14 eksisterende, slik at de til sammen blir sittende igjen med 26 omformerstasjoner.

Da økes avstanden mellom hver omformerstasjon fra rundt 80 kilometer i dag til cirka 120 kilometer i fremtiden.

I tillegg vil JBV de nærmeste ti årene også bruke 2,4 milliarder kroner på kontakt­ledning og autotransformatorsystem.

– Dagens kraftledningsanlegg klarer ikke å distribuere nok strøm. Løsningen er å lage et nytt distribusjonsnett, sa prosjektsjefen.

Det er i Oslo-området at konsentrasjonen av nye tog med sterkere motorer vil være størst. Satsingen på nye og kraftige persontog i østlandsområdet og godstog på fjernstrekninger, bidrar ifølge JBV til økningen av effektbehovet.

Jernbaneverket: Investerer en milliard i teknologi som kan bli skrotet

Anstrengt i Oslo

I et brev til Statnett som Teknisk Ukeblad har sett, informerer JBV om at antatt effektbehov i Oslo vil være 60 MW på 2020-tallet, og at det kan øke til 100 MW på 2030-tallet, hvis det etableres fire spor gjennom Oslotunnelen – og når Follobanen realiseres.

Ved ytterligere trafikkøkning, for eksempel lyntog med hastigheter opp mot 350 km/t, kan effektbehovet i Oslo-regionen øke opp mot 150 MW.

JBV planlegger nå å bygge ny omformerstasjon i Oslo, og de vil sette av plass til å kunne utvide til 150 MW, opplyser de i brevet. Også de andre omformerstasjonene JBV planlegger, bør være utbyggbare, ifølge Andreassen.

I Oslo har imidlertid JBV måttet gjennomføre strakstiltak for å sikre strømforsyningen fram til den nye omformerstasjonen er på plass.

I Oslo har imidlertid JBV måttet gjennomføre strakstiltak for å sikre strømforsyningen fram til den nye omformerstasjonen er på plass.Omformere: JBV skal de neste ti årene bruke 3,5 milliarder kroner på omformere de nærmeste ti årene. (Foto: JBV)

– Det er ubehagelig at vi ligger så nær grensen­ for at hele systemet kan ramle ut. For å øke kapasiteten så raskt vi kan, har vi derfor som et midlertidig tiltak kjøpt mobile statiske omformere i containere. I år skal vi sette i drift to slike i Oslo-området, på 15 MW hver, og det kommer flere, sier Andreassen.

Statnett er allerede i ferd med å oppgradere høyspentforbindelsene inn til Oslo. JBVs planer innebærer ikke at det må bygges flere høyspentlinjer enn allerede planlagt, opplyser kommunikasjonssjef Nina Young Kviberg i Statnett.

– Vi er klar over det økte effektbehovet gjennom møter med Jernbaneverket. Det tydeliggjør hvor viktig det er at vi får oppgradert nettet slik vi planlegger, sier Kviberg.

Tredoblet budsjettet

Siden 2008 er JBVs budsjetter for strømforsyning tredoblet, til 204 millioner kroner­ i år. Men de har selv foreslått at budsjettet dobles ytterligere, til 440 millioner kroner i 2015.

Mange kontrakter skal nemlig inngås alle­rede i år og ha byggestart neste år. Spørsmålet er om pengene kommer.

– Vi må ta alle forbehold når det gjelder finans­iering. Vi lønnes av regjeringen og får årlige bevilgninger enn så lenge. Men dette er altså hva JBV foreslår. Finansiering og forutsigbarhet er det vi har øverst på ønskelisten. Jeg er spent på hva som kommer i tida framover generelt og i Nasjonal transportplan spesielt, sier Andreassen.

Les også:

Slik skal de drive Norges lengste togtunnel

Derfor tar det åtte år å bygge 10 kilometer jernbane

Slik skal Sandvika bli kvitt motorveien