– Det kommer nye tog som er mye kraftigere enn de gamle. Flirt er jo verdens kraftigste lokaltog. Det stiller krav til strømforsyningen, sa plan- og prosjektsjef Jan Andreassen i Bane Energi i Jernbaneverket (JBV) på et informasjonsmøte for sine leverandører i Oslo i slutten av januar.
Mer strøm
Ifølge informasjon Teknisk Ukeblad har innhentet fra NSB, har de nye Flirt-togene et maksforbruk på 11 MW når togene er koblet to og to sammen. Togsettene de erstatter har hatt et maksforbruk på mellom 4,8 og 9,2 MW.
Årsaken til at nye togmodeller har et høyere maksforbruk er at de har mye tungt utstyr, trenger kraft til å akselerere og at det er mye motstand når togene skal kunne kjøre i over 200 km/t i tunneler.
Luftmotstanden øker nemlig med hastigheten i annen potens, og det merkes spesielt godt i tunneler.
Oppfyller ikke kravene
JBVs interne regelverk krever 100 prosent redundans i hver omformerstasjon, slik at en omformer skal kunne havarere uten at det skal merkes på togtrafikken. Det kravet oppfylles ikke i dag, medgir Andreassen overfor Teknisk Ukeblad.
Hvis en omformer faller ut, risikerer man derfor at togene må gå saktere, eller at trafikken stopper helt opp.
– Vi har en situasjon hvor vi mangler redundans i våre stasjoner. Det må vi gjøre noe med, for det går utover oppetid og tilgjengelighet og kan skape forsinkelser i togtrafikken, sa Andreassen.
Les også: Denne skal redde togpendlerne fra snøkaos
300 nye MW
Men JBV lover at NSBs økte effektbehov skal dekkes over tid. De planlegger nemlig at installert effekt i det norske jernbanesystemet økes med 300 MW innen 2023, fra dagens 566 MW, sier Andreassen.
Allerede innen 2015 skal den installerte effekten økes med 60 MW fra dagens nivå.
Men utgangspunktet er ikke det beste. Store deler av jernbanens strøminfrastruktur er svært gammelt og nedslitt, de eldste delene ble faktisk bygget på 1920-tallet.
Derfor ønsker JBV å investere 3,5 milliarder kroner i omformere de nærmeste ti årene.
– Vi sliter med vedlikehold, det koster mye å fornye og rehabilitere. Omformerstasjonene ligger dessuten på feil sted sammenlignet med det systemet vi ønsker å bygge, sa Andreassen.
Les også: Dette toget skal sveve i 500 km/t
Bygge og pusse opp
Derfor planlegger JBV å fjerne 20 av de 35 omformerstasjonene de har i dag.
Så vil de bygge 12 nye og pusse opp 14 eksisterende, slik at de til sammen blir sittende igjen med 26 omformerstasjoner.
Da økes avstanden mellom hver omformerstasjon fra rundt 80 kilometer i dag til cirka 120 kilometer i fremtiden.
I tillegg vil JBV de nærmeste ti årene også bruke 2,4 milliarder kroner på kontaktledning og autotransformatorsystem.
– Dagens kraftledningsanlegg klarer ikke å distribuere nok strøm. Løsningen er å lage et nytt distribusjonsnett, sa prosjektsjefen.
Det er i Oslo-området at konsentrasjonen av nye tog med sterkere motorer vil være størst. Satsingen på nye og kraftige persontog i østlandsområdet og godstog på fjernstrekninger, bidrar ifølge JBV til økningen av effektbehovet.
Jernbaneverket: Investerer en milliard i teknologi som kan bli skrotet
Anstrengt i Oslo
I et brev til Statnett som Teknisk Ukeblad har sett, informerer JBV om at antatt effektbehov i Oslo vil være 60 MW på 2020-tallet, og at det kan øke til 100 MW på 2030-tallet, hvis det etableres fire spor gjennom Oslotunnelen – og når Follobanen realiseres.
Ved ytterligere trafikkøkning, for eksempel lyntog med hastigheter opp mot 350 km/t, kan effektbehovet i Oslo-regionen øke opp mot 150 MW.
JBV planlegger nå å bygge ny omformerstasjon i Oslo, og de vil sette av plass til å kunne utvide til 150 MW, opplyser de i brevet. Også de andre omformerstasjonene JBV planlegger, bør være utbyggbare, ifølge Andreassen.
I Oslo har imidlertid JBV måttet gjennomføre strakstiltak for å sikre strømforsyningen fram til den nye omformerstasjonen er på plass.
– Det er ubehagelig at vi ligger så nær grensen for at hele systemet kan ramle ut. For å øke kapasiteten så raskt vi kan, har vi derfor som et midlertidig tiltak kjøpt mobile statiske omformere i containere. I år skal vi sette i drift to slike i Oslo-området, på 15 MW hver, og det kommer flere, sier Andreassen.
Statnett er allerede i ferd med å oppgradere høyspentforbindelsene inn til Oslo. JBVs planer innebærer ikke at det må bygges flere høyspentlinjer enn allerede planlagt, opplyser kommunikasjonssjef Nina Young Kviberg i Statnett.
– Vi er klar over det økte effektbehovet gjennom møter med Jernbaneverket. Det tydeliggjør hvor viktig det er at vi får oppgradert nettet slik vi planlegger, sier Kviberg.
Tredoblet budsjettet
Siden 2008 er JBVs budsjetter for strømforsyning tredoblet, til 204 millioner kroner i år. Men de har selv foreslått at budsjettet dobles ytterligere, til 440 millioner kroner i 2015.
Mange kontrakter skal nemlig inngås allerede i år og ha byggestart neste år. Spørsmålet er om pengene kommer.
– Vi må ta alle forbehold når det gjelder finansiering. Vi lønnes av regjeringen og får årlige bevilgninger enn så lenge. Men dette er altså hva JBV foreslår. Finansiering og forutsigbarhet er det vi har øverst på ønskelisten. Jeg er spent på hva som kommer i tida framover generelt og i Nasjonal transportplan spesielt, sier Andreassen.
Les også:
Slik skal de drive Norges lengste togtunnel
