Unicasting vs broadcasting

TV-sendingene er i endring. Dette kan vi forvente fra NRK, TV2 og Altibox

Skal alt bli nettbasert? Og blir kvaliteten enda bedre?

I dag konsumeres stadig mer av tv-innholdet når vi selv ønsker det – altså på bestilling (on-demand) og distribueres teknisk som et unicast – altså et en til en-forhold. Det sendes unikt til deg fra systemet, enten det er fra Netflix, operatøren selv eller via apper.
I dag konsumeres stadig mer av tv-innholdet når vi selv ønsker det – altså på bestilling (on-demand) og distribueres teknisk som et unicast – altså et en til en-forhold. Det sendes unikt til deg fra systemet, enten det er fra Netflix, operatøren selv eller via apper. (Foto: Colourbox.com)

Skal alt bli nettbasert? Og blir kvaliteten enda bedre?

I gode gamle dager var TV kringkastet (broadcast). Det vil si at signalene ble sendt ut fra en kilde, som NRK eller TV2, og mottatt i de tusen hjem. En til mange. Folk så sendingene direkte, eller tok de opp på bånd eller harddisk.

I dag konsumeres stadig mer av tv-innholdet når vi selv ønsker det – altså på bestilling (on-demand) og distribueres teknisk som et unicast – altså et en til en-forhold. Det sendes unikt til deg fra systemet, enten det er fra Netflix, operatøren selv eller via apper. Moderne TV-dekodere fra distributørene har ikke harddisk lenger.

Forutsetningen for at så mange nå kan se TV over unicast, er at moderne TV-distribusjon, med unntak av kringkasting over bakkenett og satellitt, skjer over moderne digitale nett.

For eksempel digital kabel-tv, enten i form av tradisjonelle coax-nett, eller hybrider med fiber helt hjem til kunde, og coax i boligen. En annen variant er FTTH – fiber to the home, som alle operatører ruller ut i dag. Slike kan deles i to ulike måter å sende signal/båndbredde på: Aktivt nett, der man får dedikert båndbredde mellom operatør og kunde, eller delt medium som innebærer at man deler på båndbredde med naboene.

«Time shift TV» mest populært

Så å si umerkelig har vi gradvis gått fra kringkasting til unicast.

– Hos oss har en stor andel av media-konsumet blitt flyttet over til ikke-lineære tjenester, der «time shift tv» er den aller mest populære, sier leder for underholdning og innholdsstrategi i Altibox, Kjetil Hagen.

For at behovet for TV ikke skal overbelaste nettet hurtiglagres det mest populære innholdet så nær brukerne som mulig. Både Telenor, Telia (Get) og Altibox har etablert såkalte Content Delivery Networks (CDN) for å sørge for lett og optimal tilgang til innholdet.

Fra den første sendingen fra åpningen av OL i Beijing ble sendt i HD har utviklingen gått rasende fort. I dag er det aller meste av innholdet som sendes fra norske kringkastere i full HD eller HD.

– Kringkasterne i Norden forholder seg til EBU – den europeiske kringkastingsunionen og sender innholdet i 720p/50-format med lyd i stereo eller stereo og 5.1. Vi er enige om en standard for teksting og Text-TV og andre parametere som gjør distribusjonen enkelt. Men når det gjelder strømmetjenester så tilbyr vi høyere kvalitet. På TV 2 Sumo ligger noe innhold i 4K og fra 1. november kan våre brukere se en Premier League-kamp i 4K per uke. Det skal øke til to etter hvert, sier mediastrateg i TV 2, Tor-Einar Eriksen.

4K – UHD

UHD – Ultra HD – er en bransjenorm med en rekke tekniske forbedringer som sammen skal gi vesentlig forbedret brukeropplevelse. Den kan deles inn i flere deler:

  • Oppløsning: 4K, eller rettere sagt 3840 x 2160 piksler som gir fire ganger høyere oppløsning enn Full HD som har 1920 x 1080.
  • HFR: High Frame Rate, er støtte for høyere bildeoppdateringshastighet enn 25/30 bilder per sekund, og helt opp til 120 bilder per sekund. Høyere «frame rate» vil gi en økt opplevelse av bildeflyt, spesielt i sport der det er store bevegelser.
  • HDR: High Dynamic Range: Større lysområde enn vanlig SDR (Standard Dynamic Range).
  • Colour Depth: Støtte for flere fargenyanser per pixel. Standard i dag er 8 bit = 256 fargenyanser, mens 10 bit = 1024 fargenyanser, eller høyere, er nødvendig i UHD. Effekten av bedre bildekvalitet og bedre og mer presis enkoding.
  • WGC: Wide Colour Gamut: En større fargepalett å ta fra.  
Les også

Videokompresjon

Ukomprimert trenger et 1080p50-signal rundt 3 Gb/s. For å kunne distribueres med så lite tap av kvalitet som mulig må signalet komprimeres effektivt. Alt vi ønsker å konsumere krever stadig mer båndbredde.

Altibox er midt i et paradigmeskifte. Vi går fra et mer tradisjonelt «bitrate»-fokus til et mer objektivt kvalitetsfokus. Ved hjelp av algoritmer vises sendingene med høy bitrate når kompleksiteten i bildet krever det og omvendt når kompleksiteten er lav. Vi øker den maksimale bitraten og bruker «bit-ene» der de trengs mest. Det gjør at opplevd kvalitet blir høyere selv om den totale bitraten over tid er lavere, sier senior systemarkitekt iptv, Thor Eivind Brantzeg i Altibox.

Dagens kringkastede standard for TV; BT 709 klarer ikke å gjengi det farge- og dynamikkområdet mange moderne TV-er kan. Det, og flere andre egenskaper, skal mer moderne BT 2020 rette på.

Sluttbrukerutstyret som faktisk skal dekode innholdet har også mye å si. Moderne enheter som Apple-TV, Chromecast Ultra, nye smart-TV-er og distributørenes TV-dekodere må henge med på utviklingen for å håndtere alle de nye tilbudene og teknologiene som er på vei.

NRK produserer alt i ulike HD-formater, som de sender videre ut i 720p bakkenettet og til distributørene. Bakkenettet er en begrensende faktor. NRK har en egen, såkalt multiplekser i bakkenettet. Den har en kapasitet på rundt 21 Mbit/s og skal romme alt statskringkasteren har av TV- og radiokanaler. Radio tar ikke mye plass, men de tre TV-kanalene må flettes sammen på en effektiv måte med såkalt statistisk multipleksing. Elektronikken til NRK gjør en veldig god jobb og sørger for at kanalene kommer inn i hus og hytte i høy kvalitet ved at bitraten til hver av kanalene fordeles etter behovet til hver av kanalene. Det er stor forskjell på hva en fotballkamp trenger og et snakkende hode. Det kan være så mye som fra 12 mbit/s til 0,5 Mbit/s for å gjenskape samme kvalitetsopplevelse.

Distribusjonssjef i NRK, Bjarne Andre Myklebust, sier svært mange serier de produserer ligger i NRK-appen i 1080p. I fremtiden vil stadig mer innhold produseres og gjøres tilgjengelig i 4K. Foto: Odd Richard Valmot

Høyere kvalitet

– Dette kommer nok til å være situasjonen på lineær TV i lang tid framover. Konkurransen har flyttet seg over på OTT, det vil si distribusjon over nettet. Alle de store dramaseriene vi produserer ligger her i 1080p med 25 eller 50 bilder i sekundet. Filmfolk vil gjerne ha 25 fordi de mener dette er en mer realistisk filmopplevelse. Uansett er dette en høyere kvalitet enn vi sender lineært, sier distribusjonssjef i NRK, Bjarne Andre Myklebust.

Men NRK har ikke tenkt å stoppe der. Serier som Snowhow ligger ute i 4K HDR. Det vil si den samme oppløsningen som Netflix har gått i bresjen for. Ulempen er at man ennå bare kan se den via 4K Apple TV, Android TV eller nyeste Chromecast Ultra med støtte for 4K HDR. NRK jobber med å utvide dette til flere plattformer som Samsungs Tizen. Det er stor fragmentering på TV-siden, med mange plattformer og modeller som har utviklet seg over tid. Da holder det ikke med en versjon av NRK-appen.

– Vi gjør denne utviklingen selv og har flere titalls utviklere som jobber med dette, sier Myklebust.

Han mener 4K HDR egner seg godt til naturprogrammer og drama, men at de færreste vil savne det på nyheter og sport som stort sett konsumeres lineært.

Altibox jobber i disse dager tett sammen med eksperter i NRK og TV 2 for å kunne levere signalene som produseres i et høykvalitetsformat til kunde. Det betyr at de henter signalet før det formateres og komprimeres slik at det kan leveres i 1080p/50 med 10 bit fargedybde. Dette vil gi en vesentlig forbedring i opplevd kvalitet for de norske lineære kanalene.

– Systemet er i pilottjeneste internt nå, men vi håper å kunne lansere det i år for de tre NRK-kanalene og TV 2 hovedkanalen. Planen er å gjøre en tilsvarende kvalitetsøkning på andre lineære kringkastingskanaler, sier leder for underholdning og innholdsstrategi i Altibox, Kjetil Hagen.

Prosessorkraft

De nye UHD formatene utnytter h.265 som video kodek som trenger svært stor prosessorkraft for å kode og dekode. Det er det ikke alle TV-er som har, selv om de er såkalt smarte. NRK støtter stort sett TV-er tilbake til 2017. Men ennå er det lite som produseres i UHD og HDR. Det meste produseres i 1080p. På lydsiden er det mange av produksjonene som har 5.1-lyd. Også de som går ut på bakkenettet i 720p.

Med 8 bit per farge kan det lett oppstå synlige graderinger på himmelen og der farger skifter fra én tone til en annen. Med 10 bit oppløsning, som i stedet for 256 trinn har hele 1024 trinn i både rødt, grønt og blått, forsvinner problemet.

– Det er ikke bare distribusjon som koster med de nye TV-formatene. Det koster også mer å produsere dem med mer avanserte kamera og lyssetting, sier Myklebust.

Det er flere måter å håndtere lineære kanaler og OTT-programmer på. Moderne smarte TV-er håndterer et vell av apper. Men skal du se lineære kanaler, utenom NRK på bakknettet, må du betale til en distributør. Da får du en såkalt set-top-boks som kobles til koax- eller fiberkabelen inn i boligen. Den gir deg tilgang til mye av det samme OTT-innholdet smart-TVene selv håndterer, eller mer, men også til de lineære kanaler du abonnerer på. Svært mange av dem krever betaling av seerne og det håndterer distributøren.

Digitale TV-bokser ble veldig populære fordi de hadde en harddisk som kunne ta opp programmer. Det trenger du ikke lenger. Trenden nå er at operatørene tilgjengeliggjør ukearkivene klar til avspilling og strømmes til seeren som om det var lagret i boksen.

Mange av de nye boksene som er lansert og i ferd med å lanseres er basert på Android TV. Det gjør også at man har et rikt utvalg av TV-relaterte apper tilgjengelig på Google Play.

Artikkelen ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin 11/2020.

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå