Juryen har i denne omgang valgt ut de tre finalistene blant totalt 16 nominerte og smarte virksomheter. Etter å ha sittet i juryen i noen år er det spesielt gledelig å erkjenne at årets nominerte bedrifter var imponerende. Både i bredde, geografi, størrelse og kompetanse. Men ikke minst også smarte løsninger – som er selve premisset for å vinne hovedprisen.
Det som er spesielt interessant er mangfoldet på veien til å bli en smart bedrift. For bedrifter skapes og slukkes på mange vis. Ikke alle nye bedrifter er smarte, selv om tiden vi lever i skal være smart og digital. Men heller er ikke alle av dagens smarte bedrifter er nye, i den forstand at de er etablert i løpet av de siste årene.
Jeg har tatt en kikk på finalistene og ringt de tre topplederne i Aarbakke, Norsk Gjenvinning og Optimarin.
Lasarus på Bryne
Finalebedriften Aarbakke AS er et godt eksempel på det siste. Virksomheten startet i 1918 med å produsere hestesko. Ja, hestesko. Hvor mye lenger bort fra dagens næringsmiks kan du egentlig komme? Det er temmelig lenge siden hesten forsvant som et premiss for vår økonomi. Den er ute av næringskjeden og har endt opp som en sport- og fritidssyssel for bemidlede (med god tid). Omstillingen fra hesteskoproduksjon til dagens virksomhet som hovedsakelig omfatter utstyr til offshore er formidabel. En reise og et marked som i seg selv er full av risiko og dype fallgroper.
Selskapets hovedprodukter de siste årene har, enkelt sagt, vært utstyr som borer hull offshore og utstyr som bidrar til å pumpe hydrokarbonene opp av brønnen til land eller skip. Blant annet hurtigkoblinger som i prinsipp ligner de vi bruker hjemme for hageslangen.
For ikke lenge siden var faktisk Aarbakke nær ved å gå under.
– Vi var nede på begge knærne, selv om vi ikke var i fare for å gå konkurs. Ved hjelp av omstilling og digitalisering kom vi oss opp i stående igjen, forteller administrerende direktør Inge Brikt Aarbakke.
Det sier litt at omsetningen i 2017 var 420 millioner kroner og i 2020 vil ende nærmere 1,1 milliard. Maken til omstilling på tre år er det ikke mange bedrifter som har gjennomgått – og overlevd. Det må være det nærmeste Bryne har kommet Lasarus gjenoppstandelse.
Et av suksesskriteriene for omstillingen er et samarbeid med Cognite. I løpet av kort tid har samarbeidet medført at Aarbakke nå kan måle digitalt det meste som skjer fra stålet er kjøpt til det kappes, formes, sveises, monteres og leveres. For når du leverer utstyr til en «svart» industri som petroleumsbransjen, er det stadig viktigere å være en «grønn» leverandør. Da hjelper det å være lokalisert på Bryne og få vannkraft fra Sira Kvina.
Selv har Aarbakke et hårete mål om å bli verdens grønneste produsent for oljeindustrien i løpet av fem år.
– Digitalisering er fremtiden. Vi kommer til å måle CO₂-ekvivalenter på alt vi gjør. Og vår neste truck vil heller ikke gå på diesel, forteller Aarbakke.
Det høres unektelig smart ut. Og øker trolig muligheten for selskapet når det etter hvert omstiller seg til å bli leverandør også utenfor petroleumsindustrien.
Groruddalen best i verden
Så til et «powerpoint-begrep» som har florert i det siste: «sirkulær økonomi». Til tross for at begrepet kan virke overbrukt, er det fundamentalt for fremtiden. Dersom du fortsatt skulle være i tvil, så ta deg en tur til Norsk Gjenvinnings anlegg på Alna i Oslo.
Der resirkulerer de papir- og pappavfall fra Østlandet som går tilbake til europeiske papirprodusenter. Målet er å lage en verdikjede som utkonkurrerer primærkilden til industrien.
– Alternativet til Norsk Gjenvinnings resirkulerte papir ville nemlig vært å hugge ned 4,5 millioner trær pr. år. Her gir vi søppel nytt liv. Det ville ellers blitt brent. Vi har bygd den mest avanserte sorteringslinjen i verden og redder dermed skog og hindrer utslipp og transport, forklarer konsernsjef Erik Osmundsen i Norsk Gjenvinning.
For å være presis er det Norsk Gjenvinning Oslo, Groruddalen Miljøpark (GMP) som er nominert til årets pris. Metodikken og prosjektet er imidlertid det samme også for annet avfall. Selve kjernepoenget med Norsk Gjenvinnings syn på oppgaven er at de starter med dyp forståelse for sluttkundens behov for råvarer. Hvilke kvaliteter trenger den enkelte papp- og papirprodusent? Hvilken leveringspresisjon trengs og hvilken varians kan tolereres?
– Målet er rett og slett å utkonkurrere skog som råvare til papirfabrikkene. Men akkurat samme metodikk er også vår innfallsvinkel når det gjelder gips, metaller, plast, betong eller andre typer avfall. Det er selve målet for sirkulærøkonomi og gjelder alle avfallstyper og alle anlegg, forteller Osmundsen.
Dette perspektivet er i seg selv åpenbart smart. Men det er kombinasjonen av metodikk og bruk av teknologi som kvalifiserer til finaleplass i år. Norsk Gjenvinnings smarte måte å jobbe på innebærer først å kartlegge behovet fra de industrielle aktørene. Deretter må alle prosesser i verdikjeden standardiseres, såkalt lean-prosesser. Som igjen forbedres gjennom kontinuerlige prosesser.
Til slutt – og ikke minst – må teknologi og digitalisering til for å drifte hele verdikjeden mest mulig smart og effektivt. Her snakker vi i dette tilfellet om hundrevis av sensorer, roboter som styrer sortering ved hjelp av kamera- og infrarødteknologi og maskinlæring.
– Disse tre områdene må alle bidra. Det gylne trianglet består av kompetanse, lean/kontinuerlig forbedring, og teknologi/digitalisering. Og, bare så det er sagt, målet er ikke utelukkende å redusere menneskelige innsatsfaktorer. Resultatene er langt mer vidtrekkende enn det og inkluderer forbedret kvalitet i både leverandør- og kundegrensesnittet. Dette er sirkulærøkonomi i praksis gjennomført av et fantastisk team, avslutter Osmundsen.
Mener det er millioner å spare på å bytte batterier mens passasjerene går av og på
Ikke mer stillehavsøsters
Optimarin AS har klart å gjøre det vi trenger at enda flere norske bedrifter klarer, nemlig å skape betydelige eksportinntekter. Hele 90 prosent av inntektene kommer utenfra Norge.
Forretningsideen er å rense vannet som pumpes inn og ut av ballasttanker i verdens skip. Problemet er velkjent. Her hjemme trenger vi bare si «stillehavsøsters», så skjønner de fleste omfanget av ikke å rense ballastvann i skip på vei fra fjernt strøk. For ballastvannet har den ulempen at det bringer med seg et mylder av små levende organismer som kan true artsmangfoldet der det pumpes ut. Nettopp slik den velsmakende, men invaderende stillehavsøstersen kom til våre hjemlige strender.
Optimarin er ikke det eneste selskapet som har jobbet med dette opp gjennom årene. Heller ikke i Norge. Og veien frem har vært lang og arbeidsom. Selskapet ble startet allerede i 1994 og har gått gjennom mange år med investeringer før de (endelig) i 2019 tjente penger.
For etter at US Coast Guard godkjente systemene fra Optimarin i 2016, tok det av.
– Vi var de første som fikk godkjenning derfra. Det betød mye. Da tok salget av, forteller administrerende direktør Leiv Kallestad.
I dag har USCG godkjent hele 39 systemer fra ulike selskaper. Noe som gjør konkurransen hard. Kallestad mener imidlertid at Optimarin har fortrinn som gjør at selskapet fortsatt skal vokse. Etter en vekst i omsetningen fra 147 millioner kroner i 2018 til 283 millioner kroner i 2019 er selskapet på god vei. Overskuddet i 2019 endte på 28 millioner kroner, noe som gir belønning for langsiktige og åpenbart tålmodige aksjonærer, der Klaveness-familien er den største.
Det smarte ved Optimarin er både systemet selv og måten selskapet har organisert seg på. Systemet filtrerer vannet når det pumpes inn i ballasttankene. I tillegg til behandling med UV-lys. Når vannet pumpes ut, blir det enda en gang behandlet med UV-lys. På den måten siles og drepes uønsket organisk materiale på vei både inn og ut av ballasttankene.
Produksjonsmessig bruker Optimarin en slags Ikea-modell. Selskapet konfigurerer anlegget etter skipet det skal tilpasses. Deretter går det ordre til de mange underleverandørene som sender sine leveranser til et logistikksenter i Luxemburg. Derfra blir det hele sendt til skipet der det monteres på få dager – gjerne mens skipet er i fart. I tillegg har selskapet en global servicebusiness til hjelp der det måtte være.
Til tross for at det hele kan virke ganske mekanisk, omfatter løsningen en betydelig andel programvare og digitalisering. Både skyløsninger og apper er på vei slik at både skip og rederier kan følge med. Spennende er det også at systemet kan kartlegge vannkvaliteten i havner verden over, til hjelp for planlegging av ballastoperasjoner og redusert liggetid i havn.
Kallestad er ikke uenig i at de har en smart løsning, men har også en selvinnsikt på norske bedrifters vegne:
– Vi er ganske lure i Norge, men kanskje ikke så flinke på salg. Kanskje blir vi flinkere på det i fremtiden.
Som de andre finalistene i årets tevling har også Optimarin muligheter utenfor egen kjernevirksomhet. Både innen oppdrett, vasking av skipsskrog og vannrensing som sådan.
Hvem vinner?
Tidligere vinnere av denne prisen er Borregaard, Hexagon Ragasco, GKN Aerospace, Brunvoll, Termo Fisher og sist Tronrud Engineering i 2019.
Svaret på hvilken av de tre bedriftene som blir kåret til årets smarteste i 2021 blir annonsert 10. februar. Når dette skrives har ikke juryen avgjort hvem det blir.
Uansett gir trekløveret Aarbakke, Norsk Gjenvinning og Optimarin et innblikk i at spennende norske bedrifter klarer både å lansere ny teknologi og skalere virksomheten.
Nito ser ny trend: Lojalitet kan være mer lønnsomt enn jobbskifte
