Tre nye AIS-basestasjoner skal gi bedre sikkerhet for skip nord for Svalbard

Vindturbiner og solcellepaneler skal sørge for stømtilførselen.

Tre nye AIS-basestasjoner skal gi bedre sikkerhet for skip nord for Svalbard
Northguider havarerte nord for Svalbard i romjulen i fjor. Trolig må det enda flere basestasjoner til før området der den forliste, dekkes av AIS. Foto: Kystverket

Sysselmannen på Svalbard har gitt klarsignal til utplassering av tre nye AIS-basestasjoner på Svalbard. Anleggene skal plasseres på Amsterdamøya, Walterfjellet og Stairhøgdene. 

Stasjonene skal plasseres ut ved hjelp av helikopter når fuglene er ferdig med hekkingen, etter 15. august i år.

De nye basestasjonene er markert med rødt.

Fra før er det seks stasjoner på øygruppen. De de tre nye skal gjøre det mulig å overvåke skipstrafikken i et område som til nå ikke har vært dekket.

Det gjelder området vest og nord for øygruppen, forteller senioringeniør Harald Åsheim i Kystverket.

– Det er en del skipstrafikk der oppe som ikke er dekket av AIS i dag, en del fiskeri- og cruisetrafikk. Trålerforliset 28. desember i fjor illustrerer behovet, sier han.

Åsheim kan ikke si om ulykken i romjulen kunne vært unngått om basestasjonene hadde vært på plass.

Kan sende ut obsmeldinger

Dataene fra basestasjonene blir tilgjengelig for alle som ønsker å benytte seg av dem. For Kystverket betyr det at de får muligheten til å kommunisere med fartøy som havner i problemer.

– Når vi setter opp disse stasjonene vil trafikksentralen i Vardø få muligheten til å sende korte meldinger til skipene der oppe. Samtidig kan man legge inn et virtuelt Aton-merke for å merke av problemer i området, slik at andre skip med kartsystemet kan se at det er noe der, sier Åsheim. 

AIS

  • AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å øke sikkerheten for skip og miljø, og forbedre regulering og overvåking av skipstrafikk.
  • AIS-transpondere om bord i skip sender ut informasjon om skipets identitet, posisjon, fart og kurs. Disse opplysningene fanges opp av Kystverkets landbaserte AIS-kjede, AIS Norge, som består av 50 basestasjoner langs kysten, og av AIS-satellittene AISSat-1 og AISSat-2.
  • Kystverket har som oppgave å tilrettelegge AIS-data for andre nasjonale myndigheter som Hovedredningssentralene, Kystvakten, Forsvaret, Fiskeridirektoratet, Tollvesenet, Sjøfartsdirektoratet og Politiet.
  • Tilgang på AIS-data er en viktig del av grunnlaget for utøvelse av sjøtrafikksentraltjenester, søk- og redningstjenester, og myndighetsutøvelse langs kysten og i havområdene.

Kilde: Kystverket.

Aton (Aids-to-navigation) er et merke på sjøkartet som varsler andre fartøy om farer og hindringer. Virtuelle Aton sendes ut via AIS-basestasjoner.

Sol og vind

Basestasjonene skal plasseres på ekstremt værharde steder, uten strøm eller kommunikasjonsmuligheter. 

Derfor skal de utstyres med batterier som henter energi fra solcellepaneler og vindturbiner.

– Vi legger opp til autonome stasjoner som skal leve på batterier. Vi har vindturbiner og solpaneler som skal produsere strøm, og vi plasserer solpanelene i tre retninger for best mulig effekt, sier Åsheim.

Stasjonene er omtrent fire meter høye. De har en GPS-antenne som brukes for å korrigere klokken til AIS-stasjonen. Stasjonene skal festes i to skinner og en gjengestang som er boret ned i fjellet.

Batteriet skal også fungere som vekt for å holde masten på plass. Kongsberg Seatex skal utføre service på de tre stasjonene en gang i året.

Oversikten viser skipstrafikken rundt Svalbard i 2017. Foto: Marine Traffic

Bedrer sjøsikkerheten

Ifølge Sysselmannen er områdene basestasjonene skal plasseres i, spesielt sårbare. De skal i utgangspunktet holdes fri for menneskelige inngrep, men hensynet til sjøsikkerheten og muligheten for å forhindre forurensende utslipp veier tyngre. 

Da Northguider forliste i romjulen, måtte bergingsmannskapene tømme båten for 332.000 liter diesel i bitende kulde. Det tok en og en halv time fra nødsignalet ble sendt, til det første helikopteret kom for å hente mannskapet fra havaristen.

Som TU tidligere har skrevet er beredskapen på Svalbard dimensjonert for å berge en fiskebåt, men om større hendelser med for eksempel cruiseskip skulle skje, vil prioriteringene bli som i krig: De med størst sjanse for å overleve, vil bli reddet først. De hardest skadde må vente. 

Forventer flere skip

Slik ser de nye basestasjonene ut. De skal settes ut på Svalbard på sensommeren. Foto: Kystverket

De tre nye basestasjonene på Svalbard er en del av Nasjonal transportplan og de to siste stortingsmeldingene om Svalbard. Det ventes mer skipstrafikk i området nord for Svalbard i årene som kommer, hovedsakelig fra turisme og fiskeri. 

Torskebestanden har utvidet leveområdet rundt øygruppen de siste årene. Samtidig forventes snøkrabben, en invaderende art som kommer fra russisk side av Barentshavet, å danne grunnlaget for et nytt fiskeri rundt Svalbard de kommende årene. 

– Grunnlaget for å sette opp basestasjonene er sjøsikkerhetsrapporten, som tilsier at det vil komme mer skipstrafikk i områdene nord for Svalbard framover. Det skyldes blant annet snøkrabben som forventes å spre seg til området, sier Åsheim.

De nye basestasjonene vil ikke dekke Hinlopen-stredet, der Northguider gikk på grunn. Men Åsheim sier Kystverket jobber med dekningsanalyser for å se hvor det er hensiktsmessig å sette opp flere stasjoner.

Norges tredje og fjerde nasjonale satellitter, NORSAT-1 og NORSAT-2, ble skutt opp i rommet i 2017 og bidrar også til sjøsikkerheten.