Sysselmannen på Svalbard har gitt klarsignal til utplassering av tre nye AIS-basestasjoner på Svalbard. Anleggene skal plasseres på Amsterdamøya, Walterfjellet og Stairhøgdene.
Stasjonene skal plasseres ut ved hjelp av helikopter når fuglene er ferdig med hekkingen, etter 15. august i år.
Fra før er det seks stasjoner på øygruppen. De de tre nye skal gjøre det mulig å overvåke skipstrafikken i et område som til nå ikke har vært dekket.
Det gjelder området vest og nord for øygruppen, forteller senioringeniør Harald Åsheim i Kystverket.
– Det er en del skipstrafikk der oppe som ikke er dekket av AIS i dag, en del fiskeri- og cruisetrafikk. Trålerforliset 28. desember i fjor illustrerer behovet, sier han.
Åsheim kan ikke si om ulykken i romjulen kunne vært unngått om basestasjonene hadde vært på plass.
- Store cruiseskip ankommer Svalbard. Redningskapasiteten er sterkt begrenset
Kan sende ut obsmeldinger
Dataene fra basestasjonene blir tilgjengelig for alle som ønsker å benytte seg av dem. For Kystverket betyr det at de får muligheten til å kommunisere med fartøy som havner i problemer.
– Når vi setter opp disse stasjonene vil trafikksentralen i Vardø få muligheten til å sende korte meldinger til skipene der oppe. Samtidig kan man legge inn et virtuelt Aton-merke for å merke av problemer i området, slik at andre skip med kartsystemet kan se at det er noe der, sier Åsheim.
AIS
- AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å øke sikkerheten for skip og miljø, og forbedre regulering og overvåking av skipstrafikk.
- AIS-transpondere om bord i skip sender ut informasjon om skipets identitet, posisjon, fart og kurs. Disse opplysningene fanges opp av Kystverkets landbaserte AIS-kjede, AIS Norge, som består av 50 basestasjoner langs kysten, og av AIS-satellittene AISSat-1 og AISSat-2.
- Kystverket har som oppgave å tilrettelegge AIS-data for andre nasjonale myndigheter som Hovedredningssentralene, Kystvakten, Forsvaret, Fiskeridirektoratet, Tollvesenet, Sjøfartsdirektoratet og Politiet.
- Tilgang på AIS-data er en viktig del av grunnlaget for utøvelse av sjøtrafikksentraltjenester, søk- og redningstjenester, og myndighetsutøvelse langs kysten og i havområdene.
Kilde: Kystverket.
Aton (Aids-to-navigation) er et merke på sjøkartet som varsler andre fartøy om farer og hindringer. Virtuelle Aton sendes ut via AIS-basestasjoner.
- Installerte nytt system: To dager senere reddet det fem liv
Sol og vind
Basestasjonene skal plasseres på ekstremt værharde steder, uten strøm eller kommunikasjonsmuligheter.
Derfor skal de utstyres med batterier som henter energi fra solcellepaneler og vindturbiner.
– Vi legger opp til autonome stasjoner som skal leve på batterier. Vi har vindturbiner og solpaneler som skal produsere strøm, og vi plasserer solpanelene i tre retninger for best mulig effekt, sier Åsheim.
Stasjonene er omtrent fire meter høye. De har en GPS-antenne som brukes for å korrigere klokken til AIS-stasjonen. Stasjonene skal festes i to skinner og en gjengestang som er boret ned i fjellet.
Batteriet skal også fungere som vekt for å holde masten på plass. Kongsberg Seatex skal utføre service på de tre stasjonene en gang i året.
- Sol- og vindkraftdrevet basestasjon: Batteriutvikling fra bilindustrien sikrer bedre skipsovervåkning
Bedrer sjøsikkerheten
Ifølge Sysselmannen er områdene basestasjonene skal plasseres i, spesielt sårbare. De skal i utgangspunktet holdes fri for menneskelige inngrep, men hensynet til sjøsikkerheten og muligheten for å forhindre forurensende utslipp veier tyngre.
Da Northguider forliste i romjulen, måtte bergingsmannskapene tømme båten for 332.000 liter diesel i bitende kulde. Det tok en og en halv time fra nødsignalet ble sendt, til det første helikopteret kom for å hente mannskapet fra havaristen.
Som TU tidligere har skrevet er beredskapen på Svalbard dimensjonert for å berge en fiskebåt, men om større hendelser med for eksempel cruiseskip skulle skje, vil prioriteringene bli som i krig: De med størst sjanse for å overleve, vil bli reddet først. De hardest skadde må vente.
Forventer flere skip
De tre nye basestasjonene på Svalbard er en del av Nasjonal transportplan og de to siste stortingsmeldingene om Svalbard. Det ventes mer skipstrafikk i området nord for Svalbard i årene som kommer, hovedsakelig fra turisme og fiskeri.
Torskebestanden har utvidet leveområdet rundt øygruppen de siste årene. Samtidig forventes snøkrabben, en invaderende art som kommer fra russisk side av Barentshavet, å danne grunnlaget for et nytt fiskeri rundt Svalbard de kommende årene.
– Grunnlaget for å sette opp basestasjonene er sjøsikkerhetsrapporten, som tilsier at det vil komme mer skipstrafikk i områdene nord for Svalbard framover. Det skyldes blant annet snøkrabben som forventes å spre seg til området, sier Åsheim.
De nye basestasjonene vil ikke dekke Hinlopen-stredet, der Northguider gikk på grunn. Men Åsheim sier Kystverket jobber med dekningsanalyser for å se hvor det er hensiktsmessig å sette opp flere stasjoner.
- Må forby solceller og vindkraft på Svalbard. Prisen tvinger fram dieselkraftverk
