De digre, firemotors transportflyene med ungarske flagg på halen, er slettes ikke noe uvanlig syn på norske militære flyplasser.
Det neppe alle er klar over, er at Norge er deleier i de tre Boeing C-17 Globemaster III-flyene som til daglig er stasjoner på flybasen Pápa nordvest i Ungarn.
Dette er et gedigent spleiselag der Norge har gått sammen med elleve andre nasjoner om å skaffe seg tilgang til strategisk lufttransport.
Torsdag feiret den flernasjonale luftvingen Heavy Airlift Wing (HAW) ti år.
Her tester britene sine Apache-helikoptre for første gang under arktiske forhold
Tre ganger Hercules
Det var i 2008 at Norge sammen med Nato-landene Bulgaria, Estland, Litauen, Nederland, Polen, Romania, Slovenia og USA, samt Finland og Sverige, ble enige om å gå sammen om å eie og drifte tre C-17 Globemaster. Luftvingen ble operativ året etter.
– Behovet for strategisk lufttransport i Europa ble for alvor synliggjort etter Afghanistan i 2001, forteller oberst Bjørn Gohn-Hellum som de siste årene har vært HAW-sjef.
Mens Luftforsvarets fire Lockheed Martin C-130J Super Hercules maksimalt kan frakte cirka 20 tonn last, kan C-17 ifølge produsenten ta med seg 75 tonn, selv om Forsvaret vanligvis sier «tre ganger så mye».
– Dette er et strategisk transportfly med en del taktiske egenskaper som for eksempel flyslipp, feltlandinger, nattsyn og etterfylling av drivstoff i lufta, opplyser Gohn-Hellum.
Han gir et eksempel fra afghanistantida, da det tok Luftforsvaret fem dager å frakte seks paller fra Gardermoen og tilbake via Ankara med C-130H Hercules. Med C-17 flyr de 18 paller tur/retur på samme dag. Dagens C-130J-30 kan for øvrig frakte åtte paller.
Glem jagerfly, Lockheed Martin vant flyshowet med å loope med et Hercules transportfly
Første norske HAW-sjef
Et typisk C-17-oppdrag er deployering og etterforsyning over hele verden der nasjonene har styrker, for eksempel Afrika, Midtøsten, Irak og i stadig mindre grad Afghanistan. I løpet av disse ti årene er det fløyet i overkant av 27.000 timer fordelt på 2.500 oppdrag. Flyet har forflyttet til sammen 130.000 passasjerer og 79.000 tonn last.
Norge bemanner 19 av de 151 militære stillingene på Pápa. Med sine 400 timer i året er Norge en av de fire største nasjonene, sammen med Sverige, Nederland og USA, som bytter på å lede luftvingen. Gohn-Hellum var den første norske sjefen, og nå på tiårsmarkeringen etterfølges han av en amerikaner. Neste norske HAW-sjef blir i perioden 2029-31.
Ifølge den avtroppende sjefen, er HAW-samarbeidet et skoleeksempel på hvordan europeiske nasjoner kan dele på en militærkapasitet.
– Det var nok litt kaotisk her en periode i starten, men i dag er dette et velsmurt maskineri. Et viktig poeng er at de deltakende nasjonene ikke bare får tilbake flytimer, mens også personell som har utviklet seg, sier han.
Samtidig blir flyene selvsagt eldre, og det vil bli stadig mer utfordrende å hente ut alle de 3.165 flytimene i året. I tillegg er det flere nasjoner som ønsker tilgang på flere timer, særlig Polen, Bulgaria og Nederland. Det diskuteres en flåteutvidelse, uten at det er gjort noen vedtak på dette foreløpig.
Skvadronsjef Ståle «Steel»: – Vi har gjort kvantesprang med F-35
Nye tankfly fra 2020
.jpg)
Derimot er det etter mal fra C-17-samarbeidet i ferd med å gjøres en flernasjonal anskaffelse av tankfly av typen Airbus A330 MRTT.
Sammen med Tyskland, Nederland, Belgia og Luxembourg har Norge bestilt åtte såkalte multirolle tank- og transportfly. De tre første skal leveres neste år, deretter kommer fire fly i 2021 og det siste i 2022. Disse blir stasjonert i Eindhoven i Nederland med en sekundær base ved Köln i Tyskland.
Tankflyene anskaffes gjennom en flernasjonal anskaffelse og skal driftes som en flernasjonal flåte slik som den flernasjonale luftstyrken HAW. Konseptet er det samme: Norge får disponere et visst antall flytimer i stedet for å måtte kjøpe og drifte et helt fly alene.
– Vi har hatt mye kontakt med MRTT-prosjektet og de er godt informert om hvordan vi er bygget opp. De vil nok organiseres på lignende vis, sier Gohn-Hellum.
Luftforsvaret får kritikk mange år etter Kebnekaise-ulykken
