BOEING C-17 GLOBEMASTER III

Transportkjempen feirer ti år i norsk tjeneste - og neste år får vi tankfly

C-17 Globemaster III har fløyet for Norge - og mange flere - i ti år.

En C-17 Globemaster lander for første gang på flystripa på Rena leir i 2013.
En C-17 Globemaster lander for første gang på flystripa på Rena leir i 2013. (Torbjørn Kjosvold / Forsvaret)

C-17 Globemaster III har fløyet for Norge - og mange flere - i ti år.

De digre, firemotors transportflyene med ungarske flagg på halen, er slettes ikke noe uvanlig syn på norske militære flyplasser.

Det neppe alle er klar over, er at Norge er deleier i de tre Boeing C-17 Globemaster III-flyene som til daglig er stasjoner på flybasen Pápa nordvest i Ungarn. 

Dette er et gedigent spleiselag der Norge har gått sammen med elleve andre nasjoner om å skaffe seg tilgang til strategisk lufttransport.

Torsdag feiret den flernasjonale luftvingen Heavy Airlift Wing (HAW) ti år.

Les også

Soldater fra Brigade Nords 2. bataljon deployerer til Øvelse Saber Strike 16 i Latvia, med et av NATOs C-17 Globemaster III. Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

Tre ganger Hercules

Det var i 2008 at Norge sammen med Nato-landene Bulgaria, Estland, Litauen, Nederland, Polen, Romania, Slovenia og USA, samt Finland og Sverige, ble enige om å gå sammen om å eie og drifte tre C-17 Globemaster. Luftvingen ble operativ året etter.

– Behovet for strategisk lufttransport i Europa ble for alvor synliggjort etter Afghanistan i 2001, forteller oberst Bjørn Gohn-Hellum som de siste årene har vært HAW-sjef.

En C-17 Globemaster III dropper fallskjermhoppere fra Forsvarets Spesialkommando på Rena leir. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Mens Luftforsvarets fire Lockheed Martin C-130J Super Hercules maksimalt kan frakte cirka 20 tonn last, kan C-17 ifølge produsenten ta med seg 75 tonn, selv om Forsvaret vanligvis sier «tre ganger så mye».

– Dette er et strategisk transportfly med en del taktiske egenskaper som for eksempel flyslipp, feltlandinger, nattsyn og etterfylling av drivstoff i lufta, opplyser Gohn-Hellum.

Han gir et eksempel fra afghanistantida, da det tok Luftforsvaret fem dager å frakte seks paller fra Gardermoen og tilbake via Ankara med C-130H Hercules. Med C-17 flyr de 18 paller tur/retur på samme dag. Dagens C-130J-30 kan for øvrig frakte åtte paller.

Les også

Første norske HAW-sjef

Et typisk C-17-oppdrag er deployering og etterforsyning over hele verden der nasjonene har styrker, for eksempel Afrika, Midtøsten, Irak og i stadig mindre grad Afghanistan. I løpet av disse ti årene er det fløyet i overkant av 27.000 timer fordelt på 2.500 oppdrag. Flyet har forflyttet til sammen 130.000 passasjerer og 79.000 tonn last.

Et C-17 Globemaster III på Banak flystasjon under vinterøvelsen Joint Viking 2017. Flyet kom med personell og to Bell 412 SP helikoptere. Foto: Kristian Berg / Forsvaret

Norge bemanner 19 av de 151 militære stillingene på Pápa. Med sine 400 timer i året er Norge en av de fire største nasjonene, sammen med Sverige, Nederland og USA, som bytter på å lede luftvingen. Gohn-Hellum var den første norske sjefen, og nå på tiårsmarkeringen etterfølges han av en amerikaner. Neste norske HAW-sjef blir i perioden 2029-31.

Ifølge den avtroppende sjefen, er HAW-samarbeidet et skoleeksempel på hvordan europeiske nasjoner kan dele på en militærkapasitet.

– Det var nok litt kaotisk her en periode i starten, men i dag er dette et velsmurt maskineri. Et viktig poeng er at de deltakende nasjonene ikke bare får tilbake flytimer, mens også personell som har utviklet seg, sier han.

Et C-17 Globemaster III fly fra Heavy Airlift Wing tar av fra flystripa på Rena. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Samtidig blir flyene selvsagt eldre, og det vil bli stadig mer utfordrende å hente ut alle de 3.165 flytimene i året. I tillegg er det flere nasjoner som ønsker tilgang på flere timer, særlig Polen, Bulgaria og Nederland. Det diskuteres en flåteutvidelse, uten at det er gjort noen vedtak på dette foreløpig. 

Les også

Nye tankfly fra 2020

Fransk Airbus A330 MRTT sammen med Dassault Mirage 2000 C (nærmest) Mirage 2000 D og Rafale B. Foto: Airbus

Derimot er det etter mal fra C-17-samarbeidet  i ferd med å gjøres en flernasjonal anskaffelse av tankfly av typen Airbus A330 MRTT.

Sammen med Tyskland, Nederland, Belgia og Luxembourg har Norge bestilt åtte såkalte multirolle tank- og transportfly. De tre første skal leveres neste år, deretter kommer fire fly i 2021 og det siste i 2022. Disse blir stasjonert i Eindhoven i Nederland med en sekundær base ved Köln i Tyskland.

Tankflyene anskaffes gjennom en flernasjonal anskaffelse og skal driftes som en flernasjonal flåte slik som den flernasjonale luftstyrken HAW. Konseptet er det samme: Norge får disponere et visst antall flytimer i stedet for å måtte kjøpe og drifte et helt fly alene.

– Vi har hatt mye kontakt med MRTT-prosjektet og de er godt informert om hvordan vi er bygget opp. De vil nok organiseres på lignende vis, sier Gohn-Hellum.

Les også

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå