ONS, Stavanger: Runar Rugtvedt leder olje og gass i Norsk Industri og har 350 av de største leverandørbedriftene til oljeindustrien som medlemmer. Han er på hils med de aller fleste av de rundt tusen utstillerne på ONS og får ikke gå i fred.
Rugtvedt har en kjepphest, og det er at de som leder disse bedriftene og de som leder oljeselskapene, må bli mer utadvendte og offensive.
– Industrien trenger flere talsmenn enn min egen sjef i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass. Altfor mange ledere og ansatte er passive og beskjedne. De er ikke flinke til å formidle de gode historiene om teknologiutvikling og verdiskaping, sier Rugtvedt.
– Skyldes ikke dette industriens selvpåførte omdømmeutfordring etter kostnadskarusell, oljeprisfall og tøffe krav for å omstille seg?
– Jo, jeg tror mange oljearbeidere føler seg litt urettferdig behandlet i samfunnet. Jeg kommer selv fra industrien i Grenland, og vi som jobbet der, var stolte av arbeidsplassene våre. Og når det var en skipsdåp i Brevik eller Langesund, var det alltid boller, brus og hornmusikk hvor lokalbefolkningen møtte opp. I dag er det lite av slike feiringer når et skip eller en stor installasjon er klar fra verftene, sier Rugtvedt.
- Bakgrunn: Schjøtt-Pedersen kjemper en tapt kamp – som i økende grad er pinlig for organisasjonen han leder
Miljøkritikken
– Kan miljøbevegelsens harde og stadige kritikk av norsk oljeproduksjon også virke inn på dere som ledere i industrien?
– Det har utvilsomt skapt en usikkerhet i bransjen. Men jeg er selv grønn i den forstand at jeg er veldig opptatt av miljøet. Jeg er styreleder i Norges Jeger- og Fiskerforbund hvor vi jobber med et stort miljøengasjement for å ivareta fisken, viltets leveområder og naturmiljøer generelt. Som blant annet nedbygging av strandsoner og fjellområder og bedring av tilstanden i vann og elver gjennom kalking. Vi har et like stort miljøengasjement som andre, men jeg mener at all aktivitet bør ha samme risikovekting, sier Rugtvedt og legger til:
– Ta cruisetrafikken som eksempel – først nå er det blitt en debatt om den, men tenk hvordan den kan gjøre skade i sårbare områder som Svalbard. Eller ta russiske oljetankere som seiler langs kysten vår – hvilken risiko medfører ikke slike? Og hva med de hundrevis av fiskebåtene som holder til i Barentshavet helt opp til Iskanten?
.jpg)
Rugtvedt mener det bør være mer balanse i kritikken fra miljøbevegelsen – også fordi det er strengere krav til helse, miljø og sikkerhet i oljeindustrien sammenliknet med de fleste andre andre bransjer.
– Det er også et problem at vi har for få politikere med industribakgrunn og at de stort sett bare har et fireårs-perspektiv. Vi kan bli best på CCS i Norge, men det krever modige politikere som tenker 10 og 15 år fram i tid. Nå har vi de beste forutsetninger for å vise vei på dette området!
- Les også: Med CCS kan naturgass fra norsk sokkel bli en ren energikilde (TU Ekstra)
Lofoten
Norsk Industri støtter opp om Norsk olje og gass-direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersens og oljeindustriens kamp for å få en konsekvensutredning om Lofoten, Vesterålen og Senja.
Under ONS presenterte Petroarctic og Kunnskapsparken Bodø nok en Levert-rapport om leveranser fra bedrifter i Nord-Norge til oljeindustrien.
I 2017 leverte bedriftene i Nordland, Troms og Finnmark for tilsammen 3,64 milliarder kroner. Det var bedrifter i og rundt Hammerfest som leverte mest. Hele 2,1 milliarder kommer fra bedrifter i dette området.
Rapporten lages ved at leverandørbedrifter som har mer enn en halv million i omsetning blir oppringt for intervjuer. Leveranser til oppdrett og marine anlegg teller ikke med, heller ikke oljeselskapenes egen omsetning eller ikke-bransjespesifikke tjenester som reiseliv. Totalt var det en omsetningsvekst på 15 prosent sammenliknet med 2016.
– Det er verdt å merke seg at 72 prosent av leveransene gikk til investeringer i Nord-Norge.
- Norsk olje og gass om hydrogen-produksjon: – Vil være en gamechanger for oljeindustrien
Tjente på Goliat-feil
Rugtvedt medgir at en stor del av leveransene i Hammerfest også har sammenheng med alle de feil og mangler som måtte rettes opp på Goliat-plattformen før den kom i stabil produksjon.
Under ONS ble det fra Vår Energi (det nye selskapsnavnet til Eni og Point Resources, red.anm) redegjort for at Goliat nå har produsert mer enn 50 millioner fat olje og har en oppetid på 97 prosent.
– Aktiviteten i Nordland vil øke når Aasta Hansteen kommer i produksjon og utbyggingen av Johan Castberg til 47 milliarder kroner vil skape tusenvis av nye årsverk, men også leteaktiviteten i Barentshavet gir store ringvirkninger for lokale leverandører, sier Rugtvedt.
Han mener ordningen med konsekvensutredninger er helt nødvendig for demokratiet fordi det gir Stortinget det beste faktagrunnlag for å ta sine beslutninger.
– Vi har hatt flere utredninger hvor det er blitt besluttet å ikke bygge ut. Det skjedde med Møreblokken, Skagerak og Troms II. Stortinget vil få alt på sitt bord og bestemmer uansett, men alle parter vil tjene på at man får et grundig faktabasert beslutningsgrunnlag.
Kan ikke si nei av frykt
– Er ikke dette allerede en tapt kamp uansett?
– Jeg mener det blir galt å si nei til konsekvensutredning fordi man frykter at det skal føre til utbygging. Å snakke om varig vern er en veldig skummel utvikling for all industriaktivitet og utnyttelse av naturressurser i et fremtidsbilde. Ny teknologi og innovasjon har opp gjennom historien vist vei for sikre og miljømessig gode utbyggingsløsninger. Selv om oljeselskapene ønsker utbygging fordi det kan finnes mye olje i området, kort vei til infrastruktur med rørledninger, kort vei til land og alt lagt til rette for elektrifisering, må dette veies opp mot biologi og miljøkonsekvenser.
– Hvordan vurderer du Havforskningsinstituttets rolle i denne debatten?
– Jeg må si at jeg er overrasket over at de har konkludert uten et fullstendig faktagrunnlag. Jeg har stor respekt for instituttets forskning og fagmiljø, men det er også viktig at forskningens troverdighet ikke blir svekket. HI og institutter generelt bør ikke engasjere seg tungt i politiske debatter, men formidle sin forskning.
