Pipistrel Alpha Electro

To nye elfly er på plass i Norge: – Vi tar de nødvendige flyoperative hensyn

Universitetet i Tromsø blir de eneste med operative elfly i Norge etter Avinor-havariet.

Pipistrel fløy noen oppvisningsflygninger på Paris Air Show på Le Bourget i juni. Her er det en A320 fra Air France som passerer under demonstrasjonen.
Pipistrel fløy noen oppvisningsflygninger på Paris Air Show på Le Bourget i juni. Her er det en A320 fra Air France som passerer under demonstrasjonen. (IAN LANGSDON)

Universitetet i Tromsø blir de eneste med operative elfly i Norge etter Avinor-havariet.

Halvannen måned etter at Norges da eneste elfly havarerte i Arendal, er det like før to tilsvarende elfly kan være i lufta igjen her til lands.

Sist lørdag ble to Pipistrel Alpha Electro levert til UiT School of Aviation på Bardufoss flyplass. Her skal de brukes i et forskningsprosjekt knyttet til overgangen til elektriske fly.

UiT Norges arktiske universitet inviterer til flydåp og markering av den nye infrastrukturen på flyplassen onsdag.

Snart i lufta

Men det haster dersom de skal rekke å fly noe særlig denne sesongen. Etter planen skal de ha besøk av Luftfartstilsynet de nærmeste dagene. Ettersom dette er eksperimentelle fly, uten sertifisering, må de godkjennes for bruk gjennom en såkalt «særskilt luftdyktighetsbevis». 

– Det ligger snø i fjellene og vi har en måned igjen med sol, så det blir nok ikke denne sesongen at vi rekker å gjøre oss så mange operasjonelle erfaringer, sier Yngve Birkelund som leder prosjektet «Elektriske fly til flyutdanningen» og er instituttleder ved Institutt for teknologi og sikkerhet.

Opprinnelig var planen å ha de to elflyene på plass i løpet av 2018. Dette har blitt forsinket fordi det måtte gjennomføres en anbudsrunde i stedet for direkte anskaffelse. Kontrakten ble tildelt Pipistrel i august.

Dette var bare noen dager før flyet tilhørende Avinor og Norges luftsportforbund (NLF) måtte nødlande på et vann i nærheten av Gullknapp lufthavn. 

Alpha Electro-fly under bygging på Pipistrel-fabrikken i Ajdovščina vest i Slovenia. Foto: Matjaz Milavec

Det er på det rene at den utløsende årsaken til ulykken var at elmotoren stoppet, men det gjenstår fortsatt tekniske undersøkelser av den elektriske drivlinja for å forstå hva dette skyldtes. Flygeren, Avinor-sjef Dag Falk-Petersen, fortalte på Solakonferansen i forrige uke at han fikk et temperaturvarsel før han mistet kraften til motoren.

– Vi har et kompetent flyoperativt miljø og gjør våre egne vurderinger og tar de nødvendige hensyn slik at vi alltid vil bruke flyet på en trygg måte. Det var selvsagt ikke noe hyggelig det som skjedde med Avinor-flyet, og vi er like interessert som alle andre i å finne ut nøyaktig hva som forårsaket dette. Jeg håper de får flyet i lufta igjen raskt, og det er også viktig for oss å komme på banen slik at det blir flere brukere å dele erfaringer med, sier Birkelund. 

Les også

Skal undersøkes og repareres

Statens havarikommisjon for transport (SHT) prioriterer undersøkelsen ettersom det er den første ulykken med et elektrisk fly. Havariinspektør Jon Sneltvedt, som leder undersøkelsen, forteller at hele flyet, inkludert drivverk, ble lastet på en henger og sendt i retning fabrikken i Slovenia torsdag. 

– Fly og henger er forseglet og blir stående på fabrikken til vi kommer ned, sier han.

Det er ikke satt noen dato for når de tekniske undersøkelsene av komponentene skal starte, men det blir sannsynligvis i løpet av høsten.

Mens det er komponentene i den elektriske drivlinja som er mest interessant for havarikommisjonen, skal Pipistrel etter avtale med eierne Avinor og NLF forsøke å reparere flykroppen.

– Vi er bedt om å undersøke nærmere skadene etter vannlandinga og den påfølgende bergingsaksjonen og sette flyet tilbake til luftdyktig stand, opplyser Pipistrel-sjef Ivo Boscarol.

Les også

Arktiske forhold 

Forskningsprosjektet på UiT gjøres i et samarbeid mellom luftfartsfag og Arctic Centre for sustainable energy (ARC), og inkluderer lokal produksjon av elektrisitet fra solceller og batterilagring. Hovedmålet er å skaffe seg erfaringer og undersøke ytelsen til slike fly i arktiske forhold.

Når universitetet kjøper to fly, handler det blant annet om at dette er et forskningsprosjekt der det er høyst sannsynlig at det vil bli gjort modifikasjoner på i hvert fall det ene flyet, har Teknisk Ukeblad tidligere fått opplyst.

Dermed kan et fly beholdes originalt, både som referanse samt at det kan være operativt mens det skrus på det andre. Eksempelvis er det aktuelt å endre batteritype og se på muligheten for oppvarming i kabinen.

Det er ikke bare flygerne som vil påvirkes av en elektrifisert luftfart. I prosjektet kan det også vies oppmerksomhet til hvordan elflyenes kommende utbredelse vil påvirke pensum for flyteknikeryrket framover. Flyskolen er samlokalisert med flyfaglinja på Bardufoss videregående skole.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå