Droner og terror

Terrorangrep med droner: Dette er utfordringene og noen løsninger for kritisk infrastruktur i Norge

Radarsystemer og akustiske sensorer kan varsle om dronetrusler. Jamming og mikrobølger skal hindre at de kan brukes til terror.

En drone som denne MQ-9 Reaper kan oppdgaes med radar eller akustiske sensorer. Den fjerntstyrte dronen kan jammes. (Foto: Wikipedia)
10 droner ble brukt i et koordinert angrep mot verdens største oljeanlegg ,Abqaiq, og Khurai-oljefeltet i det østlige Saudi-Arabia. (Foto: REUTERS/Stringer/File Photo)
Droner som truer sivil eller militær infrastruktur behøver ikke være store og dyre. (Foto: US Air Force / Airman 1st Class Kirby Turbak)
Forsvarsbygg bidrar til å sikre viktig infrastruktur, men vil ikke si konkret hva og hvor, men jernbane kan antas å være det. (Bilde: Håkon Jacobsen)
Et koordinert angrep mot Oslo S kan lamme store deler av byens infrastruktur og næringsliv. (Bilde: Foto: Eirik Helland Urke)
  (Bilde: Erlend Tangeraas Lygre)

Radarsystemer og akustiske sensorer kan varsle om dronetrusler. Jamming og mikrobølger skal hindre at de kan brukes til terror.

Droner kan være et nytt terrorvåpen. Norske myndigheter er klar over faren og jobber med teknologi og systemer for både deteksjon og teknologi for å hindre at angrepene lykkes.

Det er mye hemmelighetskremmeri om detaljene rundt deteksjon av terrortrusler som kan komme med droner.

Det er heller ikke så mye konkret å få ut om sikringstiltak. Men de finnes.

Konsekvensene av droneangrepet som rammet store deler av raffineri- og oljeproduksjonskapasiteten til Saudi-Arabia lørdag 14. september, var formidable.

Ifølge de første meldingene var det 10 droner som ble brukt i et koordinert angrep mot verdens største oljeanlegg, Abqaiq, og Khurai-oljefeltet i det østlige Saudi-Arabia. Seinere er det mer mistanke om at missiler ble brukt. Uansett utgjør mulig droneangrep en ny trussel.

Les også

Oljeselskapenes ansvar

Avdelingsdirektør Rune Ytre-Arna i Arbeids- og sosialdepartementet opplyser at det generelle ansvaret for terrorberedskap og vurdering av trusselbildet ligger hos både politiet, forsvaret og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). For offshoreinstallasjoner og petroleumsanlegg ligger ansvaret på operatørene.  

De har plikt til å etablere og håndheve sikkerhetssoner, med Petroleumstilsynet (Ptil) som tilsynsetat. Ifølge petroleumslovens bestemmelser, har rettighetshaverne plikt til å ha beredskap mot «bevisste anslag». Installasjoner og anlegg skal ha sikkerhetssone på 500 meter, både vertikalt og horisontalt, det vil si både til lands og sjøs.

Lovregulert

Ytre-Arna i Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen i departementet skriver i en e-post til TU at operatøren har plikt til å overvåke all aktivitet i sikkerhetssonen (rammeforskriften § 57).

Regler om «anrop» og varsling ved krenking av sikkerhetssonen finnes i forskriften § 58. Ved krenking av sikkerhetssonen, skal operatøren avvise fartøy eller gjenstander så langt dette er mulig og forsvarlig.

Dersom krenkingen medfører alvorlig fare for sikkerheten i petroleumsvirksomheten, kan avvisningen bestå i fysiske tiltak. Tilsvarende gjelder hvis fartøy eller gjenstander utenfor sikkerhetssonen medfører slik fare (§ 59).

Les også

Hemmelighetsfull Equinor

Equinor kan av sikkerhetshensyn ikke gå i detalj på hva slags tiltak de har for å sikre landanlegg og offshoreinstallasjoner mot eventuelle terrorangrep.

Pressetalsperson Morten Eek påpeker likevel at anleggene selskapet driver, både på land og offshore, er sårbare for målrettet terror eller forsøk, og at de er opptatt av å følge de råd og retningslinjene som myndighetene har satt.

– Det er myndigheter og politi som skal gjøre trusselvurderinger og iverksette terrorsikring, men vi følger opp med fysiske sikringstiltak og overvåking av de områdene vi har ansvaret for og trafikken til og fra, sier han til Teknisk Ukeblad.

Her trekker han frem sikringssonen rundt installasjonene, som de til enhver tid følger med på og har oversikt over hva som befinner seg innenfor sonen og rundt den.

Droner og landanlegg

– Terrorsikring er et viktig arbeid, og det er også arbeid vi har intensivert over tid, med økt fysisk sikring av anlegg og oppgradering av ulike systemer. Hva disse tiltakene består i kan vi ikke gå i detalj om. Men vi er oppdatert på hvilke typer mulige scenarioer vi må ta høyde for.

Droner vil være slike relevante scenarioer, sier Eek.

For landanleggene er responstid et viktig aspekt. Disse ligger gjerne langt fra det meste annet, og det er viktig at politi og forsvar kommer seg raskest mulig fram dersom det skulle skje noe. Derfor har de jevnlige øvelser med politi og forsvar, hvor de trener på responstid.

Eek ønsker ikke å si noe om selve angrepet i Saudi-Arabia, men påpeker at de følger med og er interessert i informasjon som kan være relevant for Equinor.

– Det er viktig at læring fra denne typen hendelser blir delt med industrien og aktører som bør få kjennskap til konklusjonene, understreker han.

Les også

Forsvarsbygg og infrastruktur

Forsvarsbygg har en egen avdeling med rundt 50 ansatte som jobber med sikring og tiltak. Opprinnelig var oppgaven kun å sikre Forsvarets egne bygg, men er nå utvidet til også å omfatte kritisk infrastruktur.

Senioringeniør Jostein Godø i Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg sier at senteret også kan ta oppdrag for sivil sektor dersom de har kapasitet. Det er ikke all verden av detaljer han kan avsløre av hva som kommer inn under definisjonen kritisk infrastruktur».

Ifølge Godø har myndighetene vært opptatt av droner som mulig trussel i lengre tid.

Oppgaven er todelt:

  • Oppdage
  • Uskadeliggjøre

Stort spenn

Droner kan være så mangt, fra små, enkle quadcopter med fjernstyring, kjøpt på Clas Ohlson, til store autonome eller preprogrammerte.

– De vil kreve litt ulike mottiltak, sier Godø.

Men før dronene kan uskadeliggjøres, må de oppdages.

Da er det to mulige metoder:

  • Radar
  • Akustisk sensorer – detektere lyden fra rotorer og propeller
Les også

Jamming og rettet energi

Ifølge Godø er jamming av kommunikasjon mellom operatørens kontrollkonsoll og dronen mest aktuelt.

Utfordringene er større om det dreier seg om preprogrammerte eller selvstyrende droner. Da må direkte-energivåpen tas i bruk, det vil si våpen som kan rettes direkte mot målet, enten i form av mikrobølger, laser eller partikkelstråler.

– Mikrobølger kan forstyrre elektronikken i dronene slik at de ikke treffer målet, sier Godø, som selv forsker på mikrobølgeteknologi.

Han sier at utfordringen er hvor mye energi som skal til for å gi elektronikken signaler som gjør at den svikter.

– Det kreves mye energi for å ødelegge elektronikk, men om vi kan forstyrre den slik at en propell går med høyere turtall eller på andre måter få dronen ut av kurs, kan det være nok, sier Godø.

Flyplasskjold

Det amerikanske forsvaret finansierer utviklingen av et system for å beskytte flyplasser, Vigilant Eagle Airport Protection System.

Raytheon, som produserer både våpensystemer og elektronikk for sivile og militære formål, har fått oppgaven med å utvikle systemet.

Målet er at det skal danne et usynlig mikrobølgeskjold som skal kunne blokkere missiler på vei mot inngående og utgående fly.

Politijobb

Leder for politioperativ seksjon i Politidirektoratet, Elisabeth Rise, opplyser til TU at det som hovedregel er den som eier et objekt som har ansvaret for sikringen av objektet.

– Når det gjelder beskyttelse mot ulovlig dronebruk, er det en samfunnsutfordring som ikke bare kan håndteres av politiet. Ulike samfunnsaktører har ulike utfordringer, og vi er avhengige av å samarbeide. Håndtering av ulovlig dronebruk kan deles i tre: deteksjon, identifikasjon og reaksjon. Mens andre samfunnsaktører kan håndtere deteksjon og identifikasjon av ulovlige droner, er det politiet som har myndighet til å reagere mot ulovlig dronebruk, skriver Rise i en epost til TU.

Politiet har siden 2017 hatt et nært samarbeid med de andre nordiske landene vedrørende mottiltak mot droner. Blant annet følger de svenske prosjektet for mottiltak tett.

Rapport og forslag

I Norge har Politidirektoratet tildelt Oslo politidistrikt ved Bombetjenesten fag- og metodeansvar for mottiltak mot droner i politiet.

– Bombetjenesten har utarbeidet en rapport med forslag om ulike modeller for utvikling av mottiltak. Mottiltak er både sammensatt og kostbart. Samtidig stiller det høye krav til spesialisering, fagkompetanse, kontinuerlig læring og utvikling. Det er rask teknologisk utvikling innenfor droneteknologi og mottiltak hvor man blant annet møter praktiske og lovmessige utfordringer. Rapporten inneholder seks ulike alternativer til det videre arbeidet med mottiltak fra lavt til høyt ambisjonsnivå. For 2019 er Bombetjenesten tildelt midler for fortsatt arbeid med test, utvikling og kompetansebygging for arbeidet med mottiltak, opplyser Rise i Politidirektporatet.

Les også

Kommentarer (27)

Kommentarer (27)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå