Droneangrep

10 droner lurte utdaterte forsvarssystemer. Dette vet vi om dronetrusselen mot sårbar infrastruktur

Droneangrepet i helga har halvert saudisk oljeproduksjon, og viser hvor sårbar viktig infrastruktur er for angrep fra selv små droner.

Amerikanske myndigheter har offentliggjort dette satellittbildet fra saudiarabiske Aramcos oljefelt i Buqyaq etter lørdagens angrep.
Amerikanske myndigheter har offentliggjort dette satellittbildet fra saudiarabiske Aramcos oljefelt i Buqyaq etter lørdagens angrep. (Foto: Digital Globe via AP / NTB scanpix)

Droneangrepet i helga har halvert saudisk oljeproduksjon, og viser hvor sårbar viktig infrastruktur er for angrep fra selv små droner.

  • Forsvar

Lørdag skapte 10 droner overskrifter verden over, da de i et koordinert angrep rammet Abqaiq – verdens største oljeanlegg – og Khurai-oljefeltet i det østlige Saudi-Arabia.

De to anleggene eies av en av verdens største oljeprodusenter, det statseide Aramco, og flammene lyste opp over anleggene i flere timer etter angrepet. Ifølge de saudiske myndighetene er brannene under kontroll.

De to angrepene har ifølge Aramco inntil videre redusert produksjonen med 5,7 millioner fat råolje om dagen. Dette utgjør mer enn halvparten av landets oljeproduksjon, noe som tilsvarer nesten seks prosent av verdens daglige oljeforsyning. I Danmark har prisen på drivstoff mandag steget med rundt 40 øre per liter, og globalt har prisen på råolje økt med over ti prosent.

Foreløpig har den shiamuslimske opprørsbevegelsen Houthi fra Jemen tatt ansvaret for angrepet, som angivelig skulle være et gjengjeldelsesangrep etter et droneangrep på en Houthi-kontrollert flybase i Jemen i august. Det skriver nettstedet Middle East Eye som også kan fortelle at dronene angivelig er sendt fra en irakisk flybase.

En irakisk etterretningsoffiser har nemlig overfor mediet innrømmet at dronene var sendt opp fra Hashd al-Shaabi-basen i det sørlige Irak. Det gir en flydistanse på mellom 500–600 kilometer, mens dronene måtte ha flydd opptil 1300 kilometer hvis de hadde lettet fra Houthi-kontrollerte baser i Jemen.

Hvis dronene har flydd fra det sørlige Irak til Saudi Arabia, ville de sannsynligvis flydd over havet eller gjennom kuwaitisk luftrom. Og nettopp over Kuwait er det rapportert om en tre meter lang drone som passerte lørdag omkring 250 meter over Dar Salwa-palasset i Kuwait by.

FN: Opprørsgrupper har tilgang til langtrekkende droner

Mange oppfatter krigen i Jemen som en stedfortrederkrig mellom Saudi-Arabia og Iran på hver sin side, hvor iranerne støtter Houthi-bevegelsen, mens Saudi-Arabia støtter den sittende regjeringen. Og droner har etterhvert fått en sentral rolle i konflikten; blant annet fordi Houthi-bevegelsen i dag har tilgang til svært langtrekkende droner.

En FN-rapport fra januar i år dokumenterer at Houthi-bevegelsen har fått tilgang til droner med en rekkevidde på opptil 1500 kilometer. Dermed kan opprørsbevegelsen komme langt inn i Saudi-Arabia.

Inntil august i fjor hadde man bare observert de såkalte Qasef-1-dronene, med en rekkevidde på opptil 150 kilometer, noe som bare er akkurat nok til nå de sørlige regionene i Saudi-Arabia.

Men for et år siden oppdaget FN-panelet en ny type droner, med en markant kraftigere motor. Fra september til januar 2019 har FN inspisert fem eksemplarer av denne flytypen, som har vist seg å være i stand til å kunne bære 18 kilo sprengstoff.

«I september 2018 har panelet inspisert en ny type UAV (drone, red.) som omtales som UAV-X i rapporten og er karakteristisk med sin distinkte V-formede halefinne og en kraftigere motor», skriver FN-panelet i sin rapport.

Dette skulle gi dronen en toppfart på opp mot 250 km/t, og en rekkevidde på opptil 1500 kilometer.

Dersom det er denne typen droner som er brukt i lørdagens angrep er uvisst, siden de saudiske myndighetene ikke har delt tekniske detaljer om dronene med omverdenen. Tidligere har de også avvist å gi FN mulighet til å inspisere styringssystemene til droner som tidligere har blitt skutt ned eller har eksplodert over Saudi-Arabia.

Men i Abu Dhabi har FN-panelet kunnet undersøke en tyskprodusert motor fra bedriften 3W-Modellmotoren Weinhold GmbH i Hanau i Tyskland. Motoren skulle angivelig stamme fra en drone som Houthi-bevegelsen har brukt i et droneangrep.

Les også

Danske dronebekjempere: Tradisjonelle forsvarssystemer er ikke effektive

I løpet av de siste årene har droner vært involvert i mange konflikter i luftrommet, både militært og sivilt. Det skyldes at de er forholdsvis billige å bygge, er vanskelige å skyte ned, og etterhvert kan forårsake stor skade, slik lørdagens angrep med all tydelighet har vist. Ifølge seniorforsker Wim Zwijnenburg ved den nederlandske fredsorganisasjon PAX, kan en drone med samme kapasitet som helgens 10 droner, kjøpes for rundt 100.000 kroner. Dette forteller han til New York Times.

Samtidig er forsvarssystemene på landjorden i dag ikke forberedt på droneangrep, hevder den danske dronebekjemperen Mydefence.

«Dette understreker bare at tradisjonelle luftforsvarsystemer ikke er effektive til å detektere eller hindre denne trusselen fra lave, langsomme og små droner. Opplysninger tikker inn time for time, men faktum er at disse angrepene rammer kritisk infrastruktur og skaper store ødeleggelser», skriver danske Mydefence i en pressemelding.

Les også

Jammere kan stoppe dem

Denne danske bedriften arbeider med dronebekjempelse, og har nylig mottatt direkte økonomisk støtte av det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon for å videreutvikle teknologien sin for dronebekjempelse. Mydefences teknologi tar sikte på å uskadeliggjøre små kommersielle droner, som er et økende problem på grunn av at de er billige og svært utbredte.

For å stoppe de ubemannede flyene har Mydefence utviklet trådløse sensorer og jammere.

«De trådløse sensorene blir brukt til å fange opp videosignaler som sendes tilbake fra dronen til piloten, kontrollsignaler som blir sendt til dronen fra pilotens fjernkontroll og i tillegg telemetrisignaler –  for eksempel batteristatus og posisjon –  som dronen sender tilbake», har Dan Hermansen tidligere forklart til Ingeniøren

I fjor ble flytrafikken over Gatwick-flyplassen i London voldsomt plaget av droner. Nylig har klimaaktivister fra gruppen Heathrow Pause meldt at de ville sende droner inn over den store engelske flyplassen for å sabotere flytrafikken. Men det lyktes ikke, siden flyplassen har fått på plass en rekke jamme-metoder.

Selv om Danmark ikke direkte har opplevd drone-angrep, kommer dette likevel til å bli diskutert i tiden framover. Mandag innledet blant annet Københavns Byret en stor terrorsak. Saken omtales som dronesaken, hvor en rekke tiltalte sitter på anklagebenken for å ha forsynt Den islamske staten med dronedeler fra 2012 til 2017.

Opprørsbevegelsen Houthi har angivelig tilgang til langtrekkende droner som denne. Bildet er fra en FN-rapport om borgerkrigen i Jemen. Foto: FN

 

Les også

Kommentarer (25)

Kommentarer (25)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå