Teknologisk og medisinsk utvikling har økt levealderen vår.
Teknologisk og medisinsk utvikling har økt levealderen vår. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Helse - levealder

Slik øker teknologi og nye vaner levealderen vår

Vi dør ikke av det samme som før.

Etter hvert som medisinsk forskning gjør fremskritt er det uunngåelige spørsmålet; når er det greit å dø?

I dag er både 65 og 75 regnet som altfor tidlig. Når vi kommer til 85 har Alzheimer begynt å gjøre seg gjeldende hos flere, men mange mener at dette også et for kort liv. Likevel vil nok de fleste mene at om hjertet stopper under en tur i marka når man er 95, så er det helt greit.

Men hvor mye vil teknologiske fremskritt bety for hvor gamle vi blir, og for hvordan helsa vår blir?

Farmasiens rolle

Legemiddelindustrien er svært forskningsintensiv, men får også glede av en voldsom vekst i alle former for medisinsk kunnskap som gjør det lettere å designe medisiner mot spesifikke lidelser.

Samtidig er denne industrien som alle andre. De vil ha betalt tilbake investeringene sine. Jo raskere jo bedre. Vi hører stadig om medisiner som koster hundretusener og over en million kroner året for pasienter. Slike problemstillinger blir det bare flere av etter hvert som det kommer ny behandling mot sjeldne sykdommer og ulike varianter av kreft.

Det er ikke alltid lett å forstå legemiddelindustriens prismodeller. Det er eksempler på at de har priset seg ut av markedet, slik det til dels har skjedd med veldig dyre kolesterolsenkende medisiner. Når den vanlige kolesterolsenkende medisinen koster 300 kroner per år skal det mye til å få det offentlige til å dekke over 50.000 kroner per år for nye, litt bedre medisiner.

Det er kanskje på tide for legemiddelindustrien å revurdere forretningsmodellene sine. Det er få medisiner som koster noe særlig å lage, og en modell som optimaliserer prisen mot salget er begge sider av bordet tjent med. Noen selskaper har funnet en slik modell.

Det er forresten ikke bare legemiddelindustrien som av og til lanserer produkter til skyhøye priser. Det samme gjelder nytt, effektivt medisinteknisk utstyr, men det hører vi ikke så ofte om.

Hjertet ikke lenger eneren

Før var det hjerte-kar-sykdommene som avsluttet flest liv i Norge. Men gjennom flere tiår har det vært bygget opp masse kompetanse i helsevesenet. Det som før var store operative inngrep gjøres nå poliklinisk ved å sette inn stent som blokker ut tette blodårer. Man kan til og med skifte til kunstige hjerteklaffer ved å sende de inn via årene og så å si spenne dem ut i hjerteåpningen.

Samtidig er kunnskapen om hva som er bra for hjertet økt kraftig hos folk flest. Det at så få røyker slår kraftig ut på overlevelsen. I tillegg er det kommet masse nye effektive medisiner for å regulere blodtrykk, blodets viskositet, og senke mengden av det farlige kolesterolet.

Resultatet er at i 2016 var det for første gang flere nordmenn som døde av kreft enn av hjerte-kar-sykdommer. De siste 30 årene er antallet dødsfall av hjerte-kar-sykdommer redusert med 80 prosent, og alt tyder på at denne utviklingen vil fortsette.

Kreft og hjernesykdommer

Kampen mot kreft er intens, og det er ikke så rart. Dette er nå den sykdommen som tar livet av flest nordmenn. Med økende snittalder øker også forekomsten av kreft. Kreft er mutasjoner som oppstår i cellene når de deler seg, og om vi lever lenge nok vil nesten alle få kreft.

Likevel har vi fått overtak på ganske mange kreftformer. De tradisjonelle metodene med kirurgi, cellegift og stråling har blitt stadig bedre, og er supplert med nye typer immunterapi som vi bare har sett starten på. Det har gjort at vi overlever stadig flere krefttyper, eller vi kan leve lenger med kreften enn før.

Sykdommer i hjernen, som Alzheimer og Parkinson, er fremdeles en stor dødsårsak. I tillegg frarøver den pasienter og familie mange gode år mens hjernen sykner hen. Alzheimer er den store dødsårsaken, men tendensen er positiv på grunn av bedre folkehelse.

Håpet har vært at legemiddelindustrien skulle utvikle en medisin, men det ser ikke ut til å skje med det første. Faktisk mener man at lite eller ingenting av forskningen ser ut til å lede frem, og at man må tenke nytt når det gjelder forebygging og behandling av Alzheimers sykdom.

De mindre dødelige lidelsene

Under de store lidelsene finner vi en lang rekke mindre. Mange av dem skyldes genfeil og slår ut i stoffskiftesykdommer og arvelige sykdommer, slik som Huntingtons og hemofili (blødersykdom). Dette er små pasientgrupper, og det betyr at selv en dyr medisin gir nokså små inntekter til produsenten. Derfor er det her vi finner flest ekstremt kostbare medisiner, som nylig omtalte Spinraza som er rettet mot den sjeldne genetiske sykdommen spinal muskelatrofi.

Diabetes, enten det er type 1 eller 2, har stor innvirkning på folkehelsen og dødeligheten. Insulintilførsel hjelper, og ikke minst insulinsensorer i blodstrømmen som styrer doseringen riktig via pumper. Likevel er dette bare «et plaster på såret».

Å forebygge sykdommen er best. Håpet er at vi kan forhindre at antistoffer «misforstår» og bryter ned de insulinproduserende betacellene, og gir type 1 allerede i tidlig barndom. Er først skaden skjedd, er det håp om at en transplantasjon av insulinproduserende celler kan få i gang produksjonen av insulin.

Døde av kreft, slag og hjerte-karsykdommer 1969-2016: De siste tiårene har dødsårsaken til nordmenn endret seg voldsomt. I perioden har den gjennomsnittlige levealderen økt, og det gjør at kreft opptrer hyppigere. Bedre levevaner gjør at langt færre dør av hjerte-karsykdommer og slag.

Antibiotikaresistens og klimatrusler

Alexander Flemming, som fant penicillinet i 1928, advarte mot bakterienes evne til å utvikle resistens allerede i Nobelforedraget etter prisen han fikk i 1945. Det hørte vi ikke på, og nå finnes det knapt et antibiotikum som ikke bakterier har utviklet resistens mot.

Litt av problemet er at medisinprodusentene ikke leter etter nye virkestoffer, fordi slike medisiner gir små inntekter. Etter noen dager er kuren over. Da er kroniske sykdommer rene gullgruven i forhold.

En mulig løsning det jobbes med, er mellomstatlig finansiert utvikling av nye antibiotika, og helt nye metoder for å ta livet av skadelige bakterier. Det å bruke såkalte virusvektorer er en slik mulighet. det betyr at virus brukes målrettet for å levere stoffer som dreper bakterier.

Selv om vi har hatt virkestoffer mot bakterier siden 1928, har det vært verre å få has på virus, men her har vaksiner vært svært effektive. Likevel ser vi nå stadig flere antivirale medisiner. I dag er det mulig å kurere folk med hepatitt C helt, og det jobbes med midler mot flere andre virussykdommer.

Et av de største målene er å finne midler som kan drepe HIV-viruset, ikke bare holde det i sjakk.

En annen medisinsk trussel vi står overfor framover, kommer som en følge av klimaendringer. Det er nemlig ikke bare dyr og planter som finner nye habitater når jorden varmes opp. Det samme gjelder forbakterier, virus, sopp og andre patogener som følger med.

Ny teknologi

Den nye forskningen rundt CRISP, som egentlig kommer fra bakteriers immunforsvar mot virus, har gitt oss en fenomenal teknologi for å klippe presist i gener. Bare fantasien begrenser hva dette nye verktøyet kan lede til i årene fremover. Med slik teknologi kan vi redigere ut arvelige sykdommer på embryostadiet.

Nytt diagnostisk utstyr som denne MRI-maskinen har gitt helsepersonell helt nye muligheter til å oppdage lidelser og sykdom. Den teknologiske utviklingen i helsesektoren går stadig raskere. Foto: Siemens

Det samme gjelder forskningen på stamceller. Håpet er at vi skal kunne regenerere vev, f. eks. ved hjerneslag eller ryggmargsskader, eller bygge nye organer med denne teknologien etter hvert som den utvikler seg.

En annen teknologi som kommer medisinen til gode er enorm datakraft kombinert med kunstig intelligens. Kombinasjonen av DNA-sekvensering og slik IT kan gi en ny type presisjonsmedisin vi ikke har hatt før. Om noen år vil det blir mulig å bestemme presist hvilken av de utallige medisinene vi har til rådighet som passer best til et individ, og til f. eks. den typen kreft som vedkommende har fått. Arbeidet er i startgropen, men slik presisjonsmedisin-terapi er spådd å gi en stor gevinst i form av flere leveår og bedret helse.

Da trenger vi ikke lenger de store kostbare helseregistrene vi har bygget opp over tiår. Den kunstige intelligensen vil hente ut det den trenger fra journalsystemene, hvor det finnes store mengder data om store befolkningsgrupper.

Hjelpemidler og livsstil

Mange går rundt med smartklokker og treningsarmbånd som forteller om puls og bevegelse. I fremtiden vil vi få tilgang til mye mer personlig diagnostisk utstyr som kan sende data til systemer som overvåker helsen vår. De kan gi råd og veiledning mye tidligere enn i dag, hvor vi først går til legen når vi virkelig merker at noe er galt.

Smartklokker som AppleWatch gir forbrukerne mulighet til å gjøre diagnostikk som før var forbeholdt fastleger og sykehus. Slike produkter vil være med å endre helsevesenet. Foto: Apple

I tillegg til alt som dukker opp av nye medisiner og terapier, er det svært mye den enkelte kan gjøre. Ingenting slår en sunn livsstil for å redusere dødsrisiko.

Statistisk er det enorm forskjell på grupper av befolkningen. Generelt lever akademikere lenger enn andre, og det skyldes at de lever sunnere. Gjennomsnittlig levealder har passert 80 år, men det finnes grupper i samfunnet som bare lever til noe år over 70 år.

En undersøkelse har vist at den gruppen innen befolkningen som lever aller lengst er kvinnelige lektorer i realfag. De nærmer seg i snitt rundt 90 år.

Kilde: Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)