Skal vi bli med på det neste store industrieventyret, må vi handle nå, skriver Øyvind Isachsen i Norwea og Nina Jensen i WWF-Norge. (Bilde: Vattenfall)

HAVVIND

Takker Norge nei til det neste industrieventyret?

KRONIKK: Norge har utviklet verdens første flytende vindturbin, men har ingen planer om å bruke teknologien selv.

  • forum
  • Av Nina Jensen, generalsekretær WWF-Norge og Øyvind Isachsen, adm. dir. Norwea

Energinasjonen Norge bygde landet på vannkraft, og dagens moderne velferdsstat med inntekter fra oljeindustrien. Det fantes ingen spesiell norsk kunnskap eller teknologi om verken storproduksjon av vannkraft eller oljeleting- og utvinning.

Likevel ble strømproduksjonen raskt tidoblet, og i dag er vi verdensledende innen offshore olje- og gassvirksomhet. Vi klarte det takket være viljen til å satse.

Vi må skifte fra fossile til fornybare energikilder dersom vi skal kunne bremse de mest dramatiske klimaendringene. For å få til dette, må vi produsere mer fornybar energi.

Med Norges teknologi og gode vindressurser har vi et stort potensial for vindkraftproduksjon til havs.

Havvind er i ferd med å bli en global industri og flere land i Europa har innført energispesifikke støtteordninger. Det tekniske potensialet for havvind i Norge er anslått til omlag 14 000 TWh, men lave kraftpriser og høye investeringskostnader har satt en bremser for utvikling av havvind her.

Nye rapporter fra WWF og interesse- og bransjeorganisasjonen NORWEA viser at Norge fortsatt har muligheten til å ta en sentral posisjon i havvindmarkedet, innenfor teknologi- og kompetanseutvikling og fornybar energiproduksjon.

Les også: Nå sier leverandørindustrien nei takk til havvind

Norge har teknologien

Mangelen på politiske ambisjoner og støttesystemer gjør det lite attraktivt å satse på havvindteknologi i Norge. Det er synd, fordi norske bedrifter har både kunnskap og teknologi fra petromaritim sektor med klare synergier til havvind.

Gjennom olje- og gassbransjen besitter Norge kunnskap om krevende operasjoner langt til havs, og vi har teknologiløsninger som kan utvikles videre i havvindbransjen.

Eksempler er Aker Verdal som leverandør av understell til Tysklands første havvindanlegg, Statoil med verdens første flytende vindturbin, Nexans som kabel-leverandør, og Aibel som leverandør av transformatorstasjon-plattformer.

Felles for disse selskapene er at erfaringer fra petroleumsindustrien var avgjørende.  Men ikke alle norske bedrifter er store nok til å kjempe om slike oppdrag, og ikke alle norske teknologiløsninger er kvalifisert til å være med i konkurransen.

Små og mellomstore bedrifter trenger et hjemmemarked før de kan bli reelle aktører i de store havvindsatsingene i land som for eksempel Storbritannia.

Les også: Rapport: 40 prosent vil satse på fornybar energi til havs

Naturen kan skånesKronikkforfatterne: Øyvind Isachsen og Nina Jensen. Øyvind Lie/NTB scanpix

Naturen kan skånes

For at økt produksjon av fornybar kraft skal være miljøvennlig, må den først og fremst brukes til å erstatte kraftproduksjon fra olje, kull og gass. Deretter må vi sikre at ny utbygging tar tilstrekkelig hensyn til samlede naturkonsekvenser.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anbefaler gjennom sin strategiske konsekvensutredning for havvind at fem områder i Nordsjøen og Barentshavet åpnes for vindkraftutbygging.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan ulike arter påvirkes av utbygginger i havet. Vi vet imidlertid at mange av de negative konsekvensene kan reduseres eller unngås gjennom god, helhetlig planlegging og gjennomføring.

Landene rundt Nordsjøen må samarbeide om hvor grensene skal gå og hva som må kreves av utbyggingsprosjektene for å redusere miljøkonsekvensene.

Mindre prat, mer handling

WWF og NORWEA forenes i ambisjonen om å gjøre Norge til en bærekraftig energinasjon.

Vi utfordrer olje- og energiminister Tord Lien til å sette seg ned sammen med bransjen og miljøorganisasjonene og komme frem til mål, strategi og rammevilkår for marinfornybarnæringen. Dette må bli en del av innholdet i energimeldingen.

Vi mener at fornybar kraftproduksjon til havs også må kunne bygges på det petroleumskattesystemet som vil sikre lik behandling med gasskraftverk på plattformene.

Skattesystemet vil sikre lønnsomhet i prosjektene og gi konkurransemessig fornybar elkraft til olje- og gassektoren. Parallelt får vi tid til å utvikle permanente rammevilkår som også muliggjør utbygginger av fornybar kraftproduksjon til havs med andre formål enn å elektrifisere sokkelen

Norge og norske virksomheter har betydelige fortrinn innen offshore vind, men dette konkurransefortrinnet vil ikke vare evig. Skal vi bli med på det neste store industrieventyret, må vi handle nå. Før mulighetene blåser bort med vinden.

Les også:

Norge er en miniputt på grønn teknologi  

– Enova bør støtte teknologiutvikling også i utlandet

Havvindgigantene kniver om å ha verdens største havvindturbin