(Bilde: Håkon Jacobsen / Trude Refsahl)

NORSK TEKNOLOGIEKSPORT

Norge er en miniputt på grønn teknologi

Norge leverer solide bidrag innen offshore olje- og gassindustri i utlandet i form av teknologi og tjenester.

Samtidig setter "fornybarnasjonen Norge" knapt nok spor i utlandet når det kommer til å levere varer og tjenester til fornybar energi-prosjekter.

Eksportkreditt Norge, som hjelper norske eksportører ved å tilby finansiering til kundene, har laget en oversikt over hvor store summer leverandørene til det globale offshore olje- og gassmarkedet omsatte for i fjor, sammenlignet med verdien av leveranser til det globale markedet for fornybar energi.

Les også:  – Solkraftforskning brukes som unnskyldning for å ikke gjøre noe

Fire milliarder

Norske leverandører av olje- og gassrelaterte produkter og tjenester eksporterte varer for 177 milliarder kroner i 2012, ifølge tall fra konsulentselskapet Rystad Energy. Av et totalt, globalt eksportmarked på 1800 milliarder kroner utgjør det en markedsandel på 11 prosent.

Til sammenligning anslår Eksportkreditt Norge, basert på tall innhentet fra selskapene, at norske eksportbedrifter leverte varer og tjenester til internasjonale fornybarprosjekter for opp mot fire milliarder kroner samme år.

Det utgjør en global markedsandel på skarve 0,2 prosent, i et marked som er like stort som eksportmarkedet for offshore olje- og gass.

Norske leverandører har sett under ett en lang vei å gå om Norge skal hevde seg innen fornybar energi i utlandet, mener Ivar Slengesol, utlånsdirektør for industri og fornybar energi i Eksportkreditt Norge.

Les også: – Brenselceller i hus kan redde norsk gasseksport

Norges andel i det globale fornybarmarkedet: 0,2 prosent. Norges andel i det globale offshore olje- og gass-markedet: 11 prosent. NB: Eksportmarkedenes størrelse er basert på tall for nye prosjektinvesteringer og inkluderer ikke innkjøp av produkter og tjenester knyttet til drift og vedlikehold. Ilustrasjon: Eksportkreditt Norge AS. Jannicke Nilsen

En realitetsorientering

– Norge har en fantastisk suksesshistorie å fortelle innen olje- og gass, og maritime næringer. Når det kommer til fornybar energi er 0,2 prosent ikke en sterk posisjon. Tallet må tas som en realitetsorientering. Leverandører til fornybar energi kommer nok ikke til å oppnå samme posisjon som olje- og gassleverandørene de nærmeste 10-20 årene, sier Slengesol.

Mens olje- og gassindustrien kan skilte med slagkraftige miljøer, som Node-klyngen på Sørlandet, og Subsea Valley på Østlandet, har norske leverandørbedrifter som retter seg mot det globale fornybarmarkedet en rekke utfordringer:

  • Få aktører innen hvert segment
  • Til dels svak global konkurranseevne, på grunn av høyt, norsk kostnadsnivå
  • Konkurranse i relativt umodne markeder (som offshore vind, red. anm)
  • Ingen systemleverandører ("lokomotiver" som drar forsyningskjeden med seg, red. anm)
  • Begrenset hjemmemarked og lite investormiljø

Høykonjunktur i olje- og gassbransjen, som tiltrekker kapital og kompetansekonkurerer med de samme ingeniørene, lønner ikke like høyt.

Les også: Bytter ut kull og diesel med solceller på Svalbard

Få fornybarjobber

– Hvis du søker etter ledige olje- og gassrelaterte jobber på Finn.no, får du 2000 jobber. Innen fornybar energi er det 30 stillinger. Det sier litt om størrelsen på miljøene. Leverandørindustrien innen fornybar energi savner kritisk masse, påpeker Slengesol.

De snaut fire milliardene som ble omsatt innenfor fornybar energimarkedet, dreier seg blant annet om leveranser av konsulenttjenester, turbiner, kontrollsystem, rør og tunnelteknologi fra aktører som Rainpower, Flowtite og Norplan til vannkraftprosjekter.

Solenergileverandører som Norsun og Scatec Solar leverte produkter og tjenester til solkraftprosjekter.

Men den største andelen står leveranser til offshore vindparker for, hovedsaklig fra de tre høyspenktkabelprodusentene Nexans Norway, Draka Norsk Kabel og Parker Scanrope. I tillegg har flere norske verft vunnet kontrakter på å bygge spesialskip til bruk i offshore vind-prosjekter.

Solenergiselskapet RECs omsetning på sju milliarder kroner er ikke inkludert, ettersom selskapets produksjon i Norge ble lagt ned i fjor.

Les også: EU stenger grensene for billig kinesisk solkraft

Lang vei å gå: – Leverandører til fornybar energi kommer nok ikke til å oppnå samme posisjon som olje- og gassleverandørene de nærmeste 10-20 årene, sier Slengesol. Foto: Jannicke Nilsen Jannicke Nilsen

Masseproduksjon

– Mange av leveransene innen fornybar energi er basert på masseproduksjon, som vindturbiner eller solpanel. Dette har vi lite av i Norge. På det globale solenergimarkedet har Asia overtatt mye av produksjonen som tidligere var i Europa og USA. Norge er derimot sterke på å bygge stort, som avanserte offshore-relaterte skip eller såkalte borepakker, sier Slengesol.

Utlånsdirektøren mener likevel at norske leverandører vil ha flere muligheter for å øke leveransene til markedet for fornybar energi framover, ikke minst innen havvind. Han anslår at de norske leveransene til alle de rundt 60 havvindparkene installert så langt internasjonalt, utgjør 2-3 prosent.

– Markedet for offshore vindkraft har vokst raskt, og vil fortsette å vokse. Her er det åpenbart muligheter, om enn ikke på turbinsiden. Installasjonstjenester og marine operasjoner generelt er det stor kompetanse på i Norge og muligheter for norske aktører på lengre sikt, mener Slengesol.

Peter M. Haugan, styreleder i Norcowe, Norsk senter for offshore vindenergi, mener Norge kunne hatt større andel av leveransene til havvindparker i utlandet, dersom Vestavind offshore ikke hadde skrinlagt Havsul-prosjektet, Norges første og foreløpig eneste havvindpark med rettskraftig konsesjon.

Les også: Vindkraft til havs koster stadig mer, mens solkraft blir billigere

– Tilbakeslag

Den norske havvindparken Havsul I skulle etter planen bestå av 78 vindturbiner i havet utenfor Sandøy kommune, med en årlig produksjon på rundt 1 TWh.

Det var et tilbakeslag da Vestavind offshores prosjekt ikke gikk videre, fordi forutsetningene manglet. Vi mistet en industripartner som jaktet på aktivitet i norsk sektor. Målet var å lage en kommersiell havvindpark eller en demonstrasjonspark som arena for forskning, utvikling og pilotvirksomhet. Hadde denne blitt realisert, er jeg sikker på at eksporttallene hadde vært større, sier Haugan.

Styrelederen mener det er potensial for større leveranser til det globale markedet for offshore vindkraft, men at den nye regjeringen så langt ikke har gitt politiske signaler som peker i den retningen.

Les også: Statoil vil utvikle Europas største flytende vindpark

Ikke helsvart

– Det må politikkendring til for at man skal kunne høste av FoU-virksomheten som har funnet sted i de to norske forskningssentre for miljøvennlig energi som er dedikert til offshore vindkraft.

Slengesol mener ikke bildet for norsk leverandørindustri er helsvart.

– Norsk industri har generelt god omstillingsevne. Vi har nærhet til markedene, utbyggingen av offshore vindkraft er det i stor grad våre naboland som står for. Vi har billig industrikraft i forhold til mange land, i tillegg til at vår energi er ren, derfor tror vi det finnes muligheter, sier Slengesol.

Han viser til at Norwegian Crystals tidligere i år tok opp igjen produksjonen av ingots og silisiumskiver (wafere, red. anm) i RECs gamle lokaler i Glomfjord.

Les også:

Se hvordan Statnett kan se mulige strømbrudd før de skjer

90 prosent av kraftselskapenes overskudd har blitt tatt ut som utbytte

Hydrogen fra tysk vindkraft kjøres inn i gassnettet