ENERGI

Sverige bekrefter sabotasje på Nord Stream-rørledningen

Rester av eksplosiver er funnet.

Bildet viser gass som slippes ut fra Nord Stream 2-rørledningen 28. september.
Bildet viser gass som slippes ut fra Nord Stream 2-rørledningen 28. september. Foto: AP / NTB

Sverige bekrefter at det var snakk om sabotasje på Nord Stream-rørledningen. Rester av eksplosiver har blitt funnet på flere gjenstander.

Det opplyser svensk påtalemyndighet i en pressemelding.

– Gjennom de åstedsundersøkelse som er gjort på stedet i Østersjøen, ble det gjort omfattende beslag, og området har blitt grundig dokumentert, sier aktor Mats Ljungqvist, som leder etterforskningen.

Han forteller at analysene har vist rester av sprengstoff på flere av de fremmede gjenstandene som er hentet opp fra havbunnen.

– Det avanserte analysearbeidet fortsetter for å kunne trekke enda sikrere konklusjoner om hendelsen, sier Ljungqvist.

Optimistisk om løsning

Beslagene og de funnene som er gjort, kan peke i riktig retning av å finne ut hvem det er som sto bak sabotasjen, mener professor Hans Liwång ved Försvarshögskolan.

– Det var ikke selvsagt at man kunne gjøre funn av denne typen. Det er ikke kjent hvordan havbunnen ble påvirket av både detonasjonen og gassen som føk ut av ledningene, sier han.

Delene man har funnet, kan ha vært en del av en eksplosiv ladning som var plassert på rørledningen, anslår Liwång, som mener at materialet kan indikere hvor det kommer fra.

– Men vi vet ikke hvor tydelig og konkret det er. Det kan også være helt ordinære materialer som er funnet og som ikke peker i en bestemt retning, sier han.

Tidlig snakk om sabotasje

Fire gasslekkasjer på Nord Stream-ledningene ble avdekket 26. september nær Bornholm i Østersjøen, i delvis dansk og delvis svensk farvann. Det ble tidlig anslått at det ikke var snakk om noe uhell, og mange pekte raskt på at det var snakk om sabotasje.

Russiske myndigheter har anklaget vestlige land for å etterforske Nord Stream-eksplosjonene på en måte som gjør at Russland får skylden. Rørledningene går mellom Russland og Tyskland.

Hendelsene førte til en spent sikkerhetssituasjon i nordiske farvann, og i Norge ble beredskapen hevet rundt olje- og gassinstallasjoner i kjølvannet av dette. 

Omfattende etterforskning

– Den videre etterforskningen vil vise hvorvidt noen kan bli mistenkt for forbrytelsen, heter det videre i pressemeldingen.

Ljungqvist sier at etterforskningen er svært kompleks og omfattende. Den gjennomføres i samarbeid med svenske myndigheter og flere andre land.

– Det er viktig at vi kan arbeide i fred og ro i den videre etterforskningen og de ulike samarbeidene, sier han.

Nord Stream-sabotasjen

* Nord Stream 1 og 2 er navnet på to gassrørledninger som går mellom Russland og Tyskland via Østersjøen.

* Nord Stream 1 består av to rørledninger som åpnet i 2011 og 2012. Den er over 120 mil lang og går fra Vyborg nordvest i Russland til Greifswald nordøst i Tyskland, der den kobles på en tysk oljerørledning.

* Den var verdens lengste undersjøiske rørledning da den ble bygd.

* Nord Stream 2 er to rørledninger som går parallelt med Nord Stream 1. Den ble bygd mellom 2018 og 2021 for å doble kapasiteten på russisk gasseksport til Europa.

* 27. september ble det meldt om et uvanlig trykkfall både i Nord Stream 1 og 2, noe som etter hvert viste seg å være resultatet av en eksplosjon på havbunnen ved den danske øya Bornholm dagen før.

* Dette resulterte i alt i fire ulike lekkasjer, hvorav to var i svensk økonomisk farvann og de to andre i dansk. Lands økonomiske sone er ikke det samme som territorialfarvann.

* Seismiske målinger fra både svenske og danske myndigheter viste at eksplosjoner fant sted på havbunnen i timene før lekkasjene ble oppdaget.

* 18. november bekreftet Sverige at eksplosjonen skyldtes sabotasje, og at det er funnet sprengstoff på fremmede gjenstander hentet opp fra åstedet.

Kilde: NTB

Nord Stream 1 er konstruert av 12 meter lange seksjoner som er sveiset sammen. Den ytre diameteren er 1,4 meter, og rørledningen er omgitt av betongdekke som er opptil en desimeter tykt. Kraften fra eksplosjonen som rev røret i filler, var så sterk at den gjorde et utslag på 2,3 på seismologiske målinger.

Drone-bilder

Etter eksplosjonen ble ulykkesstedet sperret for sivil trafikk. Da det igjen ble lov seile i området, leide den svenske avisa Expressen inn en undervannsdrone fra det norske selskapet Blueye Robotics og inspiserte rørledningen i midten av oktober.

Bildene fra Expressen viser hvordan gassrøret ligger kraftig forvridd nede på sjøbunnen. Fra venstre til høyre i bildet kan man se den 12 centimeter ytre kanten av stål på gassrøret. Bildet er tatt etter at eksperter var ferdige med sine tekniske undersøkelser av røret. Foto: Faksimile/Expressen

Bildene viste at minst 50 meter av Nord Stream 1 var borte eller begravd i havbunnen. Havdypet er rundt 80 meter på stedet.

I begynnelsen av november bekreftet Nord Stream AG, som eier Nord Stream 2, at de hadde funnet to 3-5 meter dype krater i havbunnen, 248 meter fra hverandre. Den delen av røret mellom de to kratrene er ødelagt, og biter av røret er spredt i en radius på minst 250 meter, ifølge en pressemelding.

Blueye-dronen kan styres via en app med en mobiltelefon eller nettbrett. Den nyeste versjonen kan dykke ned til 305 meter og sender høykvalitetsbilder tilbake til operatøren via en kabel.

Åstedene for eksplosjonene på Nord Stream 1 og 2 er markert i rødt. Eksplosjonene skjedde i internasjonalt farvann, men tett på territorialgrensen ved den danske øya Bornholm.
Åstedene for eksplosjonene på Nord Stream 1 og 2 er markert i rødt. Eksplosjonene skjedde i internasjonalt farvann, men tett på territorialgrensen ved den danske øya Bornholm. Illustrasjon: Gazprom/Kjersti Magnussen

Bueye Robotics ble opprinnelig utviklet som en spin-off fra NTNU og det marintekniske miljøet i Trondheim. En av gründerne, Erik Dyrkoren, møtte professor i undervannsteknologi Martin Ludvigsen, investor Erik Haugane og Christine Spiten, som den gang studerte hvordan lavkost undervannsdroner kunne brukes for å kartlegge havet.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.