Regjeringens hydrogenstrategi

Svalbard kan bli utstillingsvindu for hydrogen

Hydrogenbransjen bobler over av innspill til regjeringens hydrogenstrategi.

Kullkraftverket (til høyre i bildet) skaffer både strøm og varme til Longyearbyen. Kulldrift skal erstattes av mer miljøvennlig energibærer. Valget av alternativ er ikke tatt ennå.
Kullkraftverket (til høyre i bildet) skaffer både strøm og varme til Longyearbyen. Kulldrift skal erstattes av mer miljøvennlig energibærer. Valget av alternativ er ikke tatt ennå. (Foto: Eirik H. Urke)
EKSTRA

Hydrogenbransjen bobler over av innspill til regjeringens hydrogenstrategi.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Godt over 100 personer fra hydrogenbransjen møtte opp for å gi innspill til regjeringens samlede hydrogenstrategi. Både nasjonalt og internasjonalt blir hydrogen sett på som en viktig energibærer for å nå klimamålene.

Enigheten er stor: Norge ligger godt an til å ta i bruk ny hydrogenrelatert teknologi og eksportere den ut i verden.  

– Bruk Svalbard som et utstillingsvindu og demonstrasjon for hydrogenteknologi og nullutslipps energiforsyning, sa Ulf Eriksen fra Statkraft.

Ideen ble lansert i fjor høst, men er nå videreutviklet og raffinert av Statkraft og partnere. Såkalt innestengt vindkraft på Raggovidda i Finnmark kan benyttes til å produsere hydrogen og ammoniakk for frakt til Svalbard.

Liker tanken

Statssekretær Rotevatn synes ideen er god og vil slett ikke avvise den, selv om teknologien ikke er helt gryteklar.

– Det er en besnærende tanke å bruke hydrogen til å få nullutslipps energiforsyning på Svalbard. Det begynner å haste med en beslutning for hva slags energiløsning vi skal ha, sier Rotevatn til Teknisk Ukeblad.

Hele 50 bedrifter, organisasjoner, forskere og andre fikk tre minutter hver på et innspillmøte for å gi konkrete råd til regjeringen før den skal legge siste hånd på sin samlede hydrogenstrategi.

  Illustrasjon: Kjersti Magnussen, TU

Statssekretær Sveinung Rotevatn i Klima- og miljødepartementet (KLD) og statssekretær Rikard Gaarder Knutsen i Olje- og energidepartementet (OED) var vertskap for innspillmøtet mandag 11. februar. Andre aktører kan sende inn maks tre A4-sider med sine tanker og ideer innen 13. februar.

I forkant av møtet sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen at hydrogen kan erstatte diesel og bensin i tungtransport og skipsfart.

– Hydrogen er også godt egnet i bygg- og anleggsmaskiner, og kan være relevant for deler av prosessindustrien, sa Elvestuen.

Roper på staten

Statssekretær Rotevatn var veldig fornøyd med oppmøtet, og mange gode innlegg, men savnet likevel de gode, konkrete innspill.

– Det blir fort til at alle roper på at staten må gjøre noe, men de sier ikke akkurat hva vi kan gjøre for dem, påpekte Rotevatn overfor Teknisk Ukeblad etter å ha hørt på rundt 20 av aktørene.

Gjennomgangsmelodien var at det offentlige må bruke sin innkjøpsmakt, hjelpe den nye teknologien ut i markedet med incentiver og ulike støttetiltak, deriblant fra Enova. Ikke minst ble det nevnt støtte til infrastruktur som bør være på plass for at brukerne skal våge å ta i bruk ny teknologi.

Enova-mandat

Rotevatn vedgikk at Enova kan være et virkemiddel som egner seg.

– Vi kan gi dem mandat til å prioritere hydrogenrelaterte prosjekter, sier statssekretæren til TU.

Blant deltakerne på møtet var den norske produsenten av elektrolysører for produksjon av hydrogen fra fornybar kraft, NEL. Selskapet pekte også på Svalbard.

– Teknologien er klar, det er snakk om skalering, sa Bjørn Simonsen i NEL.

NEL Hydrogen produserer elektrolysører i Notodden industripark og skal utvide kapasiteten. Bilde: NEL Hydrogen

NEL produserer elektrolysører for fyllestasjoner til biler og vogntog og store til industriformål. Selskapet ser økende etterspørsel fra tyngre kjøretøy og transport, og utvider kapasiteten på Notodden for blant annet å kunne levere 448 elektrolysører til Nikola Motor i USA.

– Vi tidobler kapasiteten i Norge, og har planer klar for en 1 GW-fabrikk. Interessen er stor for å få den i  Europa, men vi vil helst bygge den i Norge, sa Simonsen.

Han mente Norge kan spille en viktig rolle.

– Eksport av hydrogenteknologi kan bli Norges viktigste bidrag til å redusere de globale klimagassutslippene, sa Simonsen.

Store tanker

Per Sandberg fra Equinor mente også at Norge bør slå på stortromma.

– Tenk stort. Strategien må legge til rette for eksport og prioritere på basis av Norges unike muligheter og energisystemer, se Sandberg.

Han påpekte at Norge er i en unik og dobbelt gunstig posisjon med mye fornybar kraft samt naturgass. Hydrogen kan framstilles både med fornybar vannkraft, sol og vind, og i tillegg reformeres fra naturgass på Tjeldbergodden med karbonfangst og lagring (CCS).

Som så mange andre, pekte Equinor på maritim transport som det mest lovende bruksområdet.

– Behovene i norsk maritim sektor er store og helt like de globale behovene. Maritim næring er innovativ og allsidig, og har et godt samspill med myndighetene. Det må satses for fullt på å utvikle maritime hydrogenløsninger langs hele verdikjeden, sa Sandberg.

H2 på sjøen

Norge er i gang med prosjekter både på ferger og hurtigbåter.

Statens vegvesen har allerede brukt sin innkjøpsmakt til å hjelpe norsk hydrogenteknologi innen maritim sektor, slik de i sin tid gjorde med LNG og batterier.

Katamaran med 12 brenselceller på 100 k W hver. Hydrogentankene er plassert på dekk. Eventuell lekkasje vil gå rett ut i friluft. Foto: Br. Aa.

Norled skal bygge det som ser ut til å bli verdens første bil- og passasjerferge som skal benytte flytende hydrogen. Fra 2021 skal Norled betjene riksvegfergesambandet Hjelmeland-Nesvik-Skipavik i Rogaland, med en ferge som går minst halve tiden på hydrogen og resten av tiden på energi fra lading av batterier ved kai.

11 fylkeskommuner har satt i gang en utviklingskonkurranse for nullutslipps hurtigbåter, der hydrogen kan være en energibærer. Rett før nyttår fikk fire maritime prosjekter og to industriprosjekter med hydrogen støtte fra Pilot E-ordningen.  

ZEFF - Zero emission fast ferry. Nullutslipps hurtigbåt med foiler. 32-40 knop, bygges i karbon. Partnere: Selfa Arctic, LMG Marin, Hyon, Servogear, Norled. Foto: LMG Marin

Equinor slo et ekstra slag for hydrogen fra naturgass med CO2-håndtering som bidrag til Europas CO2-kutt. Hydrogen kan både blandes inn i det europeiske gassnettet og det kan erstatte fossil energi. Norge er eksportør av naturgass tilsvarende 1200 TWh og 280 milliarder kroner.

– Storskala hydrogen fra naturgass med fangst og lagring av CO2 er nøkkelen til å gjøre norsk gass verdifull for Europa i et dekarbonisert 2050-perspektiv, sa Sandberg.

Equinor og flere av innspillene slo et slag for finansiering av et fullskala CO2-fangstanlegg og lagring (CCS).

Faktagrunnlag

I tillegg til innspill fra aktørene, både muntlige og skriftlige, er en rapport fra DNV GL viktig i regjeringens arbeid med strategien.

– Tunge lastebiler, langdistansebusser, ferjer og hurtigbåter peker seg ut. Også for passasjertransport på jernbanestrekninger som i dag er dieseldrevne, tror vi at hydrogen blir konkurransedyktig, sier Jørg Aarnes i DNV GL.

Han har ledet arbeidet med en rapport om bruk og produksjon av hydrogen i Norge i 2030. Rapporten er skrevet på oppdrag fra regjeringen.

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå