SV og KrF mener Statnett må få ansvaret for å planlegge og bygge ut kablene til petroleumsinstallasjoner som skal elektrifiseres. (Bilde: ABB)

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

SV og KrF vil la Statnett bygge offshore-nettet

– Ville sikret elektrifisering av hele Utsirahøyden.

Stortingsrepresentant Heikki Holmås (SV) mener Statnett bør få i oppgave å bygge og koordinere et offshore-nett for elektrifisering av oljeinstallasjoner, på samme måte som selskapet har ansvaret for sentralnettet på land.

Holmås mener dagens system offshore gjør at enkeltselskaper kan blokkere samfunnsøkonomisk fornuftige utbygginger, og viser til hvordan Lundin og Det norske oljeselskap blokkerer utbyggingen av et kraftnett mellom installasjonene på Utsirahøyden.

Les også: – Sokkelen må elektrifiseres hvis klimamålene skal nås

Helhetlig tenking

Dette ville ifølge Holmås ikke kunne skje hvis Statnett hadde hatt ansvaret for kraftnettet også til havs.

– Det er ikke alltid at det som er best for samfunnet som helhet er best for hvert enkelt av alle selskapene. Hvis tre selskap ønsker noe og ett ikke, kan det blokkere fornuftig elektrifisering. Statnett ville imidlertid kunne bygge løsninger som er best for samfunnet som helhet, sier Holmås.

Han påpeker at Statnett har god kompetanse til å planlegge og drifte kraftnettet på land, og mener dette gjør dem svært egnet til å gjøre det samme til havs.

 – Statnett kan sikre en enhetlig planlegging, i tråd med hva som er hele samfunnets interesser. At Statoil legger fram et forslag uten fullelektrifisering viser at vi ikke kan overlate det til selskapene, sier Holmås, og understreker at han ikke har gitt opp å få Utsirahøyden fullelektrifisert.

Han understreker at Statnett også har den fordelen at de kan se sammenhengen mellom nettet til havs og nettet på land.

 – Jeg oppfatter at Statnett er klare for å ta oppgaven hvis de får den, sier Holmås.

Les også: Her er verdens største offshore-anlegg for høyspent likestrøm

Høye avkastningskrav

Et annet viktig poeng er at oljeselskapene svært høye avkastningskrav på elektrifiseringsinvesteringene.

– Statoil sier de operer med en kalkulasjonsrente på 8 prosent for elektrifisering på Utsirahøyden. Det er dobbelt så mye som Statnett ville brukt, sier Holmås.

Bakgrunnen for forskjellen er at Statoil og resten av oljeselskapene har konkurrerende prosjekter som har potensial for enda høyere avkastning, noe Statnett ikke har. Statnett ville dermed finne lønnsomhet i prosjekter oljeselskapene ville vende tommelen ned for.

– Oljeselskapene har råd

Kostnadene for offshorenettet skal ifølge Holmås ikke bakes inn i sentralnettstariffen på land. Det ville gjort nettleien høyere for vanlige strømkunder.

– Det er oljeselskapene som har ryggrad til å bære kostnadene ved utbygging av kraft fra land og de som får gevinsten av oljeutvinningen, sier Holmås.

Om Statnett hadde hatt ansvaret for strømnettet til havs før arbeidet med elektrifisering av Utsirahøyden ble satt i gang, tror Holmås at man nå ville hatt en plan for elektrifisering av hele området.

 – Det Statnett gjør er å se samfunnets behov i sammenheng med enkeltbedrifter og næringer og industriens behov. Den type koordinerende rolle ser vi at Statoil ikke har mestret på Utsirahøgda, sier Holmås.

Les også: «Vennligst ikke forsøk å skylde på oss. Vennlig hilsen vindkraften»

Støtte fra KrF

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er enig i forslaget, og viser til at det også er presentert tidligere, blant annet med støtte fra Bellona. Forslaget ble imidlertid avvist av den rødgrønne regjeringen.

Han understreker at Statnett som eier og utbygger av kraftnett til havs ville legge samfunnsøkonomiske vurderinger til grunn for sine investeringsbeslutninger, på samme måte som på land.

– Utsirahøyden ville vært bedriftsøkonomisk lønnsom hvis det ikke hadde vært lagt så høy kalkulasjonsrente til grunn, sier Ropstad.

Han jobber fremdeles for en områdeelektrifisering av Utsirahøyden, men mener det er for sent i prosessen nå å forsøke å sikre dette ved å gi Statnett ansvaret for elektrifiseringen.

Advarer mot sidediskusjon

Nestleder Ola Elvestuen i Venstre mener tidspunktet er feil for å debattere Statnett som havnettutbygger.

– Dette er en debatt som har væt oppe tidligere, og som er interessant når man tenker på havvindkraft og den framtidige nettstrukturen. Men akkurat der vi er nå, inn mot beslutningen om områdeelektrifisring av Utsirahøyden, er det viktigste at Stortinget holder fast ved det det tidligere har vedtatt, nemlig at det skal gjennomføres en områdeelektrifisering.

–  Hvorvidt Statnett skal bygge nett til havs må ikke bli en sidediskusjon som tar oppmerksomheten bort fra dette, sier Elvestuen til Teknisk Ukeblad.

– Men i framtida, når beslutningen er fattet, vil det være lurt å la Statnett ta denne rollen på sokkelen?

– Det er en viktig diskusjon, og dette vil være én mulighet, uten at jeg har noen konklusjon nå, sier han.

Les også: Her er Tord Liens forklaring på at Utsira-prisen gikk fra 9 til 16 mrd. på ett år

– Endrer ikke realitetene

Stortingsrepresentant Geir Pollestad i Senterpartiet er enig i at det viktigste er å få til en elektrifisering av nye felt der det er mulig.

– Da må Stortinget være tydelige på kravet om elektrifisering. Vi kan være med på å diskutere om vi skal endre dagens måte å organisere nettet på. Men forslaget fra SV vil nok først og fremst påvirke de økonomiske beregninger og ikke de økonomiske realiteter, sier Pollestad til Teknisk Ukeblad.

Tidligere har Statnett i tråd med ønskene til sin eier Olje- og energidepartementet (OED) vært avventende med å ta en sterk koordinerende rolle på sokkelen. Statnetts kommunikasjonsdirektør Kristian Marstrand Pladsen sier til Teknisk Ukeblad at selskapet ennå ikke har gått nøye nok inn i forslaget til Heikki Holmås til at de ønsker å uttale seg om det.

–  Avkastningskrav ingen hindring

Pressetalsmann Ørjan Heradstveit i Statoil sier at selskapet ennå ikke har tatt standpunkt til hva de synes om forslaget.

– Hvis norske myndigheter initierer et arbeid for å se på om Statnett bør få en slik rolle på norsk sokkel, vil det være naturlig for Statoil å gå inn i en slik prosess og vurdere fordeler og ulemper. Men så lenge Statnett ikke har en slik rolle, må oljeselskapene forholde seg til de rammebetingelsene som gjelder på norsk sokkel. I dette tilfellet har det medført at Statoil har tatt et konseptvalg for Sverdrup som innebærer elektrifisering fra dag én, og som videre gir mulighet for at også hele Utsirahøyden blir områdeelektrifisert, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Står avkastningskravene i veien for fornuftige utbygginger?

– Vi mener ikke det. På generelt grunnlag mener vi at avkastningskrav er en forutsetning for fornuftige investeringer. I det konseptvalget som er fattet for Johan Sverdrup, blir det elektrifisering av Sverdrup fra dag én, og det ligger også inne mulighet for områdeelektrifisering av hele Utsirahøyden. Vi mener at det konseptvalget er fornuftig, og når det gjelder løsning for kraft fra land i det konseptvalget, så ville den løsningen vært den samme hvis vi hadde lagt et lavere avkastningskrav til grunn, sier Heradstveit.

Tommelen ned fra OED

OED har imidlertid allerede konkludert.

I en epost til Teknisk Ukeblad påpeker politisk rådgiver Elnar Remi Holmen (Frp) i OED at i sentralnettet på land bruker Statnett lavere avkastningskrav for sine investeringer enn i næringslivet for øvrig fordi sentralnettet i hovedsak må anses som et fellesgode. Avkastningskravet reflekterer risikoen ved et såkalt ”normalt offentlig tiltak”.

«Når forbruk eller produksjon tilknyttes det maskede sentralnettet, skjer det via såkalte radialer. Dette gjelder tilknytninger av installasjoner både til havs og på land. I motsetning til sentralnettet henføres nytten av radialer til én eller et begrenset antall brukere. I disse tilfellene er det riktig at disse brukernes avkastningskrav avgjør om investeringen er lønnsom eller ikke», skriver Holem.

Videre understreker han at Statnett skal investere mellom 50 og 70 milliarder kroner de neste ti årene for å sikre forsyningssikkerheten, legge til rette for fornybar kraftproduksjon og gi grunnlag for verdiskaping i industri og næringsliv.

«Det er ikke hensiktsmessig at Statnett pålegges å investere i og drifte et nett basert på radialer til havs», skriver Holmen.

Les også:

Investeringer for en halv milliard kroner i 1 TWh småkraft ble verdiløse

Christian Michelsen Research vil opprette nytt statlig fornybarselskap