Vindkraftbransjen vil ikke ha skylden for at prislappen på elektrifisering av Utsirahøyden steg med syv milliarder på ett år. (Bilde: Colourbox)

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

«Vennligst ikke forsøk å skylde på oss. Vennlig hilsen vindkraften»

Vindkraftbransjen reagerer sterkt på at prislappen for elektrifiseringen av Utsirahøyden «i stor grad» blir tilskrevet aktivitetsnivået i vindkraftsegmentet og en presset leverandørindustri.

Bakgrunnen er at Teknisk Ukeblad i går skrev om Olje- og energidepartementet som har kommet med en redegjørelse for hva som har skjedd rundt elektrifiseringen av Utsirahøyden.

Syv milliarders økning

På ett år skal prisanslagene for en områdeløsning for Utsirahøyden ha gått opp med over syv milliarder kroner – muligens mer – fra 9 til over 16 milliarder kroner.

I tillegg hadde prislappen en usikkerhet på pluss/minus 30 prosent.

I materialet som OED har lagt frem, i stor grad basert på Statoils informasjon, heter det blant annet at «det som i stor grad vil påvirke kostnadene ved løsningen, er i hvor stor grad det blir full konkurranse i et presset leverandørmarked som domineres av store prosjekt innenfor vindkraftsegmentet i Europa».

Les også: Her kan du zoome inn på hver eneste vindmølle i USA

– Ikke i mine villeste drømmer

Dette reagerer vindkraftens bransjeorganisasjon Norwea på.

I en twittermelding stilet til Olje- og energidepartementet (@oeddep) og olje- og energiminister Tord Lien, skriver de blant annet følgende:

«Hei @oeddep: Vennligst ikke forsøk å skylde på oss, er dere greie. Vh vindkraften.»

Til Teknisk Ukeblad forklarer administrerende direktør i Norwea, Øyvind Isachsen, at de ikke tror noe på at vindkraftprosjekter i Europa kan ha ført til betydelige ekstrakostnader på Utsirahøyden.

– Jeg kan ikke i mine villeste drømmer forstå at vindkraften krever så mye installasjonskapasitet at det skal gå ut over Utsirahøyden-prosjektet, sier han.

– Det eneste vindkraften gjør, er å få ned prisen på elektrisitet ved at det kommer mer strømproduksjon inn i markedet, legger han til.

Han sier at elektrifisering i hans øyne har flere fordeler.

– Det som er stort ved elektrifisering er jo at man på norsk fornybar strøm ikke vil ha co2 utslipp ved utvinning, og ikke utslipp ved raffinering. Da vil utslippene først skje når noen starter den fossile motoren som går på sluttproduktet av oljeutvinningen, sier han.

Han legger til at dersom det blir slik at kapasitetsbehov ved installasjoner i offshore vindkraft driver opp prisen på Utsirahøyden, da har den fossile delen av Norge noe på tenke på.  

– Dette er fordi fremtiden er ganske så sikkert elektrisk, sier han.

Les også: Denne haien og røff sjø stopper verdens største vindpark

Droppet områdeelektrifisering

Kampen om å la oljefeltene Johan Sverdrup, Ivar Aasen, Edvard Grieg og Gina Krog få sin kraft fra land i stedet for gjennom tradisjonelle gassturbiner på plattformer, har de siste par månedene vært på dagsorden, både på Stortinget og i media.

Bakgrunnen er at Stortinget har uttrykt ønsker om å elektrifisere hele Utsirahøyden gjennom utbyggingsplanene for de godkjente feltene.

Dette arbeidet har slått tydelige sprekker, noe som gjorde at Statoil ble nødt til å utsette konseptvalget for Johan Sverdrup.

For kort tid siden offentliggjorde Statoil at de i første omgang ikke kommer til å gå for en områdeløsning med kraft fra land, og at kun Johan Sverdrup elektrifiseres.

 

Les også:

Her er Tord Liens forklaring på at Utsira-prisen gikk fra 9 til 16 mrd. på ett år

Slik blir den største utbyggingen i Nordsjøen siden 1980-tallet

«Vi setter en boks på et stativ, så trekker vi noen kabler»