Fra venstre mot høyre ser vi stigerørsplattformen, boreplattformen, prosesplattformen og boligplattformen som skal settes opp i første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen. (Bilde: Statoil/grafikk tu.no)

JOHAN SVERDRUP

Slik blir den største utbyggingen i Nordsjøen siden 1980-tallet

Slik blir plattformene

Prosessplattform

  • Inneholder all prosesseringskapasitet for feltsenteret med blant annet separasjons- og injeksjonssystemer. Gass, olje og injeksjonsvann sendes i rør til stigerørsplattform.
  • Designet for kapasitet på 315.000 fat oljeekvivalenter daglig
  • Plattformdekket består av tre moduler som inneholder to tog for olje og gass-separasjon, produsert vann-rensing, gassbehandling og hjelpesystemer.
  • Topside vekt estimert til ca. 23 000 tonn og er 100 meter lang og 25 meter bred.

Boreplattform

  • Feltsenteret planlegges med integrert boreanlegg på grunn av bunnforhold og antall brønner fra feltsenteret
  • Plattformdekket består av 48 slisser, brønnintervensjonsdekk og manifolder.
  • Forboring foregår med flyterigg igjennom en forboringsramme
  • Topside vekt estimert til ca 15.000 tonn.

Stigerørsplattform

  • Dette bli sentralen for eksport av prosessert olje og gass fra Johan Sverdrup.
  • Plattformen er designet med mellom 40 og 50 stigerør og J-rør.
  • Plattformen skal inneholde vanninjeksjon- og oljeeksportpumper samt en omformermodul (DC/AC) for kraft fra land
  • Plattformen i fase 1 består av 3 moduler. Store deler av værdekket på disse modulene er designet for å kunne installerer fremtidige moduler.
  • Plattformdekk har en tørrvekt på ca 19.000 tonn i fase en og er ca 125 meter lang og 30 meter bred.

Boligkvarter

  • Boligkvarteret får 450 lugarer, denne plattformen inneholder også kontrollrommet.
  • Her er også helikopterdekket og livbåter plassert.
  • Topside størrelse er 85 x 28 meter, står på stålunderstell på fire ben.
  • Topside veier ca 16.500 tonn.

Kilde: Statoil

Som Teknisk Ukeblad meldte i dag tidlig, har Statoil og partnerne besluttet konseptet for den første utbyggingsfasen av det gigantiske Johan Sverdrup-feltet.

Feltsenteret skal i første fase bygges med prosessplattform, boreplattform, stigerørsplattform og boligplattform. Installasjonene har stålunderstell og er forbundet med broer og skal stå på et havdyp på omtrent 120 meter.

– Det har vært to år med intenst arbeid for å komme frem til en teknisk løsning for fase én som et samlet partnerskap kan stille seg bak, forteller prosjektdirektør Øyvind Reinertsen i Statoil til Teknisk Ukeblad.

Les også: Dropper elektrifisering av hele Utsirahøyden

– Viktig for Norge

På maksimal produksjon kommer Johan Sverdrup-feltet til å stå for 25 prosent av oljeproduksjonen på norsk sokkel, ifølge Statoil.

– Dette er en stor dag i lys av at vi har en enstemmighet rundt det valget som er gjort. Samtidig genererer dette enorme verdier for det norske samfunnet. Det har ringvirkninger for norsk industri og genererer mange arbeidsplasser, sier Reinertsen.

– Vi snakker om et perspektiv på 40-50 år, og det er vel ingen som er i tvil om hva Statfjord, Ekofisk, Gullfaks og Oseberg har betydd for Norge. Det er ingen grunn til å tro at Sverdrup vil bety noe mindre, fortsetter han.

Feltet forventes å starte produksjon sent i 2019. Feltet har en beregnet levetid på 50 år med forventet platåproduksjon på 550.000-650.000 fat oljeekvivalenter per dag, skriver Statoil.

– Historisk

Det har vært knyttet stor spenning til hvorvidt Statoil går for en løsning som kun vil gi Johan Sverdrup-feltet kraft fra land, eller en løsning som vil elektrifisere hele Utsirahøyden-området. Statoil har foreløpig gått for å elektrifisere kun Johan Sverdrup.

– Partnerne har valgt kraft fra land for Johan Sverdrup-feltet i første fase, noe som vil redusere de totale CO2-utslippene fra Utsirahøyden med 60-70 prosent, ifølge Statoil.

Ifølge meldingen blir dette ansett som historisk.

– Dette er historisk. Sist vi tok et konseptvalg på felt med oljeressurser av denne størrelsen var på 1980-tallet, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for utbygging og produksjon i Norge i meldingen.

70 prosents utvinning

Feltet kommer ifølge Statoil til å bli bygget ut i flere faser. Produksjonskapasitet for første fase er designet til 315.000 fat oljeekvivalenter per dag, med en forventet produksjon på mellom 315.000 - 380.000 fat oljeekvivalenter per dag i tidlig fase.

– Forboring av brønner vil gi en rask produksjonsoppbygging, heter det i meldingen.

Prosjektdirektør for Johan Sverdrup, Øyvind Reinertsen sier at Sverdrup kommer til å få en formidabel utvinningsgrad.

– Partnerne har en ambisjon om utvinning på opp mot 70 prosent, sier Reinertsen i meldingen.

Investeringer

Statoil anslår investeringene i den første fasen til mellom 100 og 120 milliarder kroner, og inkluderer et feltsenter, brønner, eksportløsninger for olje og gass, og kraftforsyning.

– Anslaget inkluderer også uforutsette kostnader og avsetninger for markedsjusteringer. I tillegg vil første fase legge til rette for tiltak for økt utvinning, skriver Statoil, som også melder om at partnerne jobber for å få ned investeringskostnadene i den første fasen.

Tre alternativer for kraft

Statoil utelukker for øvrig ikke at det blir en løsning med kraft fra land til hele Utsirahøyden på et senere tidspunkt.

– Johan Sverdrup vil i første fase forsynes med kraft fra land med omformer på Kårstø som leverer likestrøm til omformer på stigerørsplattformen, og sikrer anslagsvis 80 MW, heter det.

– Som en del av Plan for utbygging og drift, planlagt levert tidlig 2015, vil alternative kraftløsninger for fremtidige faser beskrives. Ett av alternativene er kraft fra land til hele Utsirahøyden basert på oppdaterte beregninger for kraftbehov.

– Velges dette alternativet vil det kunne gi en samlet reduksjon av CO2-utslippene på mer enn 90 prosent fra hele området, sier Reinertsen, direktør for Johan Sverdrup-feltet.

Etter hva Teknisk Ukeblad kjenner til, vil de andre alternativene blant annet være en løsning som ikke gir mer kraft fra land i det hele tatt, men utstrakt bruk av gassturbiner.

Alternativ to skal være å bygge en 122 MW kabel for å elektrifisere 2. fase av Sverdrup i 2022. Alternativ 3 er å benytte denne kabelen til å elektrifisere de andre plattformene på Utsirahøyden.

Les også:

Hemmelig dokument kan vise at elektrifisering er mye billigere enn selskapene påstår

«Vi setter en boks på et stativ, så trekker vi noen kabler»

Stortinget kan tvinge frem elektrifisering av hele Utsirahøyden