VERDENS STØRSTE: Plattformen Dolwin Beta bygges nå av Aibel i Dubai. Plattform har en omformerstasjon som skal stå i vindparkområdet Dolwin ved Helgoland på tysk sektor i Nordsjøen. Plattformen skal forsyne 1,5 millioner husstander med vindkraft og kan spare miljøet for tre millioner tonn CO2 i året. Dette er verdens største offshore anlegg for høyspent likestrøm. (Bilde: Aibel)
GREI PLASS: Her er Dolwin Beta med boligkvarteret som nylig ble installert. Plattformen er en nedsenkbar flytende plattform med helikopterdekk, to kraner og plass til 24 personer. (Bilde: Aibel)

DOLWIN 2

Her er verdens største offshore-anlegg for høyspent likestrøm

Samme teknologi som skal brukes på Utsirahøyden, men kan være opptil 15 milliarder billigere.

Dolwin Beta

  • Dolwin Beta er en plattform med en omformerstasjon som skal stå i vindparkområdet Dolwin ved Helgoland på tysk sektor i Nordsjøen. Stasjonen skal ta imot vekselstrøm fra vindparker og konvertere til likestrøm, for så å sende det videre til land i sjøkabler.
  • Dolwin Beta er en nedsenkbar flytende plattform med helikopterdekk, to kraner og plass til 24 personer. Plattformen bygges nå hos underleverandør Drydocks World i Dubai.
  • Den er 70 meter høy, 74 meter bred, 99 meter lang og skal stå på en havdybde på 29 meter.
  • Aibel designer og bygger plattformen, mens ABB har overordnet prosjektansvar og leverer kabel og konverteringsutstyr.

Mangel på plass gjør det vanskeligere å installere vindparker rundt om på land i Europa. Derfor beveger stadig flere seg til havs, der det er nok av plass og gode forhold for jevn vind.

Utfordringen er å få kraften til land og inn i landnettet på en god måte.

Problemer med avstand

Den utfordringen har det nederlandske statseide kraftselskapet Tennet.

Selskapet skal overføre kraft fra en gigantisk vindpark i Nordsjøens tyske sektor. Problemet er at den ligger over 100 kilometer fra land.

Med slike distanser mister man store mengder kraft hvis man overfører kraften ved å bruke vekselstrøm.

Derfor må strømmen konverteres til likestrøm før den transporteres i kabler til land.

Les også: Se installasjonen av verdens kraftigste vindmølle

Nordmenn med på laget

Derfor bygger norske Aibel i disse dager en plattform som skal huse den største omformerstasjonen som er bygget noensinne for offshore bruk.

Plattformen heter Dolwin Beta og skal konvertere kraften fra vindmøllene om til likestrøm og sende det til en ny omformerstasjon på land. Her blir den konvertert på nytt og integrert i landnettet.

Anlegget har en kapasitet på 900 MW, som skal være nok til å forsyne omtrent 1,5 millioner husstander med kraft.

Les også: Vindkraft til havs koster stadig mer, mens solkraft blir billigere

Store kostnadssprik

ABB er hovedleverandør for anlegget. Selskapet designer, bygger og installerer utstyret på plattformen.

Selskapet tar også jobben med å legge totalt 135 kilometer med kabler under vann.

Kontrakten er verdt litt over 6 milliarder kroner. Det setter ting her hjemme i perspektiv.

Krevende prosjekt

For siden desember i fjor har Teknisk Ukeblad skrevet en rekke artikler om Utsirahøyden og de fire plattformene som skal operere der.

Stortinget har sagt at plattformene skal forsynes med kraft fra land slik at Norge kan redusere sine klimautstlipp og dermed gå et steg i retning av å oppfylle klimaforliket.

I desember 2012 lå anslaget for en fellesløsning med kraft fra land på Utsirahøyden på 9 milliarder kroner.

Høye kostnader

I forrige uke sendte Olje- og energidepartementet (OED) ut en redegjørelse der de skrev at prislappen sent i 2013 hadde steget til over 16 milliarder kroner – med et usikkerhetsanslag på 30 prosent.

I verste fall vil dette si en total prislapp på nesten 21 milliarder kroner for et anlegg som har en kapasitet på rundt 250 MW og en kabellengde på drøye 200 kilometer.

Stor forskjell

Dolwin 2-prosjektet, der Dolwin Beta altså er en sentral del, er basert på samme teknologi som vil bli brukt på den fremtidige utbyggingen av Utsira.

På det meste kan dette prosjektet være opptil 15 milliarder kroner billigere og ha 650 MW høyere kapasitet.

Les også: Her er Tord Liens forklaring på at Utsira-prisen gikk fra 9 til 16 mrd. på ett år

Kjenner seg ikke igjen

Det er ABB som har gitt innspill til Statoils utvikling av konsept for elektrifisering av Utsirahøyden. Selskapet har tidligere levert lignende løsninger til Troll- og Valhall-feltene.

Svein Knudsen og Albert Leirbukt i ABB sier teknologien er velprøvd.

I forrige uke ble det antydet at leverandørindustrien vil ha kapasitetsproblemer og at kostnadsbildet påvirkes av nettopp offshore vindkraftprosjekter. Det kjenner vi oss ikke igjen i. Men at etterspørselen etter likestrømsteknologi er stor tolker vi først og fremst som et tegn på at dette er moden og velprøvd teknologi som er attraktiv og har høy tillit i markedet, sier Knudsen.

– En løsning for elektrifisering av Utsirahøyden vil bli basert på den samme teknologien som benyttes i Dolwin 2-prosjektet. Denne teknologien har ikke drevet kostnadene i været, tilføyer Leirbukt.

Les også: «Vennligst ikke forsøk å skylde på oss. Vennlig hilsen vindkraften»  

Lik teknologi

Hvorfor tror dere anslagene som OED skisserer er så høye?

– Uansett om kostnadsoverslagene er høye eller lave, viser sprikene i kostnadsanslagene hvor komplisert lønnsomhetsvurderingene knyttet til elektrifisering er. Vi stiller vår kompetanse og erfaring til rådighet for beslutningstakerne, så får de konkludere basert på det, sier Knudsen.

– Vi jobber sammen med Statoil når det gjelder konseptutvikling og går ikke ut med kostnader knyttet til det spesifikke prosjektet. Vi kjenner først og fremst våre egne kostnader, men kan ikke si noe om plattformer, infrastruktur og områder som Statoil og andre utbyggere har mer innsikt i, sier han.

Dolwin 2-prosjektet skal for øvrig være i mål i 2015.

Omformerstasjonen skal da kunne ta i mot strøm fra tre vindparker, eller omtrent 240 vindturbiner.

Les også:

«Vi setter en boks på et stativ, så trekker vi noen kabler»

– Fullstendig meningsløs symbolpolitikk å elektrifisere hele Utsirahøyden

ODs elektrifiserings-anslag: 421 kroner per tonn CO2. Statoil: 2000 kroner