.jpg){kind=small}
Oskar Grimstad (Frp) i energi- og miljøkomiteen på Stortinget mener det vil være utrolig om oljeselskapene skal bli presset til en utbygging som kan koste opp til fem ganger dagens kvotepris for CO2.
I går uttalte en rekke politikere til Teknisk Ukeblad at de går inn for å tvinge Statoil og partnerne til å velge en løsning som kan elektrifisere hele Utsirahøyden når de skal behandle utbyggingsplanen for Johan Sverdrup-feltet neste år.
Grimstad, som er energipolitisk talsmann i Frp, mener det er ressurssløsing og meningsløs symbolpolitikk å drive oljefeltene på Utsirahøyden med kraft fra land.
.png)
Les også: ODs elektrifiserings-anslag: 421 kroner per tonn CO2. Statoil: 2000 kroner
Skattebetalerne får regningen
– Hvis tallene som er lagt frem stemmer, og jeg ser ingen grunn til å mistro dem, så er det fullstendig meningsløs symbolpolitikk og ressursbruk å elektrifisere hele Utsirahøyden, sier Grimstad.
Han viser til at selskapenes kostnadsanslag for elektrifisering av Utsirahøyden ligger mellom 1500 og 2000 kroner pr tonn CO2.
– Petroleumsselskapene betaler i dag en CO2-avgift på rundt 400 kroner pr tonn, og med denne utbyggingen må de betale 1500-2000 pr tonn. Skattebetalerne må ta mesteparten av denne regningen, sier han og henviser til at selskapene kan trekke 78 prosent av utbyggingskostnadene fra skatten.
– Det går ikke an å holde på sånn i klimaets navn, mener han.
Bakgrunn: Bakgrunn: Dragkampen om kraft fra land
– Ikke krav fra Stortinget
Andre nestleder i Stortingets energi og miljøkomité, Nikolai Astrup (H) er enig i at elektrifisering av hele Utsirahøyden blir for dyrt, dersom kostnaden tilsvarer 2000 kroner per kuttet tonn CO2.
– Tallene som nå verserer for Utsirahøyden peker i retning av at det ikke er klokt å elektrifisere hele området, men å få en delelektrifisering der Johan Sverdrup blir koblet til kraft fra land, sier han.
Han understreke at det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner, blant annet fordi regjeringen først skal kvalitetssikre materialet fra selskapene før det legges frem for Stortinget.
– For Stortinget har det vært et mål, men ikke krav å elektrifisere hele Utsirahøyden, sier Astrup.
– Lar oss ikke presse
De blåblås samarbeidspartnere Venstre og KrF er blant partiene som kan komme til å presse gjennom en elektrifisering.
I motsetning til Ola Elvestuen (V) mener imidlertid Grimstad at klimaforliket har dekning for å ikke elektrifisere hele Utsirahøyden, på grunn av kostnadene.
– Hvis Venstre og KrF tror de kan presse oss fra skanse til skanse i klimaets navn, så tar de feil. Selv i klimaforlikets tekst så står det at ressursene skal veies opp mot resultatene. Vi kan ikke blindt bruke ressurser uten å se på hva vi får igjen, sier Grimstad.
Han mener at dersom disse partiene vil ta opp kampen med Miljøpartiet de grønne, så må det være på et annet grunnlag enn å bruke ukritisk mye ressurser som symbolpolitikk.
– Vi har sagt at vi skal være med å forsterke klimaforliket, men ikke til enhver pris. Fornuftig bruk av ressursene som gir et godt globalt resultat er viktigere enn nasjonal, dyr symbolpolitikk, sier han.
Forsterke todeling
Grimstad mener en tiltakskost for elektrifisering av hele Utsirahøyden som er høyere enn dagens CO2-avgift kunne vært greit, men ikke en 4-5 dobling.
– Petroleumsindustrien viser til kostnadseksplosjon de siste årene, dette vil gjøre det verre. Skal man legge slike kostnader til grunn, vil det også forsterke todelingen i norsk økonomi ytterligere, sier han.
Flere har kritisert kostnadsanslagene for elektrifisering fra oljeselskapene for å være oppblåst, fordi selskapene ikke har egeninteresse av å drive installasjonene med kraft fra land. Grimstad avviser dette.
– Jeg har ingen grunn til å tro at anslagene ikke stemmer. Ingen vil bli tatt på senga ved at man gir anslag som det ikke er hold i, sier han.
Les også:
Venstre og KrF: Å droppe elektrifisering er langt fra avgjort
Statoil måtte velge mer forurensende gassturbin på Gina Krog
