.jpg){kind=small}
Ironisk nok kan det politiske kravet om at Gina Krog-plattformen skal være klar til å ta i mot kraft fra land, firedoble utslippene fra plattformen.
For å få plass til en transformator for at plattformen kan ta i mot strøm, måtte Statoil erstatte to lavutslippsturbiner med én langt mer forurensende turbin i designen.
Firedobling
Ifølge miljømyndighetene vil dette teknologivalget bety en firedobling av NOx-utslippene, frem til en eventuell løsning for elektrifisering av hele Utsirahøyden står klar.
Planen er at Gina Krog-plattformen skal plasseres i Nordsjøen på vårparten 2015 og starte produksjon første kvartal 2017.
Den siste tiden er det sådd stadig mer tvil om hvorvidt det blir noe av elektrifisering av hele Utsirahøyden.
Dersom områdeløsningen for Utsirahøyden ikke står ferdig i 2018 har man i dag ikke noe kjent alternativ enn å la Gina Krog-plattformen drives av egen turbin uten teknologi som reduserer utslippene.
Les også: Gina Krog har ventet i 40 år på teknologien
Fjernet lavutslippsturbiner fra design
Opprinnelig ønsket Statoil å forsyne Gina Krog med kraft fra to lavutslipps gassturbiner. Disse skulle vært utstyrt med såkalt DLE-teknologi (Dry Low Emission), som blant annet reduserer utslipp av NOx, går det frem av et forslag som operatøren la frem i januar 2012.
I mai i fjor godkjente imidlertid Stortinget at plattformen kan drives av en løsning som vil gi langt større utslipp av NOx og dårligere driftssikkerhet.
Denne løsningen innebærer én konvensjonell gass/diesel-turbin uten DLE-teknologi. Fordi DLE-teknologien gir økt fare for driftsforstyrrelser, er denne fjernet fra turbinen.
Årsaken til at kraftforsyningen på plattformen ble endret til en løsning som gir større utslipp, var for å få plass til nødvendig utstyr for at plattformen skulle kunne ta i mot kraft fra land. Turbinløsningen ble omtalt som «midlertidig» av Statoil.
Før dette advarte Statoil om at det i en periode kunne gi økte utslipp å legge til rette for elektrifisering, slik flere partier ønsker.
«Konsekvensen av å endre base case er økte utslipp av NOx frem til elektrifisering», skriver Statoil i en konsekvensutredning fra 2012.
Les også: På 90-tallet var prosjektene lønnsomme ved 12 dollar fatet. Nå må de ha over 100
Usikker elektrifisering
Premisset for at valget av kraftforsyning på Gina Krog er altså at det blir en områdeelektrifisering av Utsirahøyden.
Etter hva Teknisk Ukeblad kjenner til gjennom industrikilder, har hele fellesprosjektet slått relativt store sprekker, og hovedløsningen man ser på nå, innebærer en 78 MW-løsning som kun vil elektrifisere Johan Sverdrup.
Et alternativ som også har vært skissert er en 200 MW-løsning, som vil kunne gi strøm til resten av feltene på høyden.
Dersom man går for en 78 MW-løsning, betyr det at resten av Utsirahøyden ikke blir elektrifisert. Det vil si at Gina Krog, Edvard Grieg og Ivar Aasen blir stående uten strøm fra land, noe som strider mot store deler av Stortingets ønsker.
– Ikke beste teknologi
Under behandlingen av utbyggingsplanen for Gina Krog reagerte miljømyndighetene på Statoils valg av kraftforsyning.
«Løsningen er basert på en konvensjonell gass/diesel turbin som gir vesentlig større NOx-utslipp enn en lav-NOx-turbin ville gjort», skriver Klif (nåværende Miljødirektoratet) i en uttalelse til planen.
De anslår at den valgte løsningen vil gi et NOx-utslipp på 400-500 tonn i året, mot et tilsvarende utslipp på 100 tonn i året. Tilsvarende utslippsprofil gjelder også for CO2, ifølge Klif.
De mener den valgte løsningen ikke er i tråd med prinsippet om at det skal brukes beste tilgjengelige teknologi.
Statoil svarte at kraftløsningen er valgt for å «tilfredsstille myndighetenes ønske om at det kommer på plass en felles løsning for import av kraft fra land», men stiller seg enige i at løsningen isolert sett ikke følger prinsippet om at det skal brukes beste tilgjengelige teknologi
Videre presiserer selskapet at plattformen i utgangspunktet var designet med to lav-NOx gassturbiner, men at én av turbinene måtte fjernes for å få plass til utstyr for å ta i mot strøm fra land.
Strøm som skal føres gjennom en krafthub, som det den siste tiden er sådd mye tvil om det blir noe av.
Tidligere sjefingeniør i Statoil: – Elektrifisering offshore har ingenting for seg
– Økte kostnader
En annen implikasjon ved løsningen slik den er i dag, er at økonomien i Gina Krog kan være dårligere med kun én turbin.
Konsekvensen av å la plattformen kun få kraft fra én turbin er «redusert regularitet og større sårbarhet for utfall av hovedkraft», ifølge Statoil. Dette er årsaken til at man normalt ønsker minimum to turbiner ved turbindrift.
I utgangspunktet mente Klif at utslippsreduksjonene ved å samordne oppstart av Gina Krog og elektrifisering ville vært av stor miljømessig betydning.
Men Gina Krog er opprinnelig planlagt med en oppstart i 2016, mens en elektrifiseringsløsning tidligst kunne ha vært på plass i 2018. Statoil mente at det ikke ville være forsvarlig å utsette oppstarten.
Ifølge Statoil ville ett års utsettelse representere kostnader på om lag 2,2 milliarder kroner. Utslippsbesparelsene på ett år med elektrifisering ville ligge på 100.000 tonn CO2 og 400 tonn NOx.
– Ugreit
Miljødirektoratet sier i dag at kraftløsningen på Gina Krog med en turbin som ikke er lav-NOx vil være ugrei dersom det skal vise seg at Utsirahøyden ikke blir elektrifisert.
– Dersom det ikke blir elektrifisering mener Miljødirektoratet det er uheldig at Gina Krog bygges med gammel teknologi. Vi vil i så fall undersøke muligheten for å få installert utstyr på plattformen som vil være i tråd med prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker, sier Hanne Marie Øren, seksjonssjef for petroleumsvirksomhet i Miljødirektoratet.
Teknisk Ukeblad har stilt Statoil følgende spørsmål:
– Hypotetisk sett: dersom det ikke blir en elektrifiseringsløsning for Gina Krog – vil da designen som inkluderer denne turbinen bestå – eller vil man redesigne for å få best mulig teknikk på plass, som forurenser mindre?
– Gina Krog er tilpasset tilkobling til en områdeløsning. Skulle hypotesen din endre seg, så må det eventuelt gjøres andre vurderinger, svarer pressetalsmann for norsk sokkel, Ørjan Heradstveit.
Les også:
Frykter Utsira lider samme skjebne som Mongstad
Olje- og energiministeren sår tvil om elektrifiseringen av Utsirahøyden
Gassturbinen på Edvard Grieg vil kjøre uansett om det blir elektrifisering
