KONTROVERSIELT: Debatten raser om det er lønnsomt og økonomisk fornuftig å elektrifisere Utsirahøyden.

ELEKTRIFISERING PÅ NORSK SOKKEL

– Elektrifisering offshore har ingenting for seg

Mener tidligere sjefingeniør i Statoil.

Teknisk Ukeblad har siden før jul skrevet en rekke saker problemene rundt elektrifiseringen av Edvard Grieg-plattformen til Lundin og resten av feltene som skal bygges ut på Utsirahøyden.

De siste ukene har det versert en debattrunde i Stavanger Aftenblad der tidligere sjefingeniør Kjell Traa og nestleder Kari Elisabeth Kaski i miljøorganisasjonen Zero har barket sammen om effekten av elektrifisering.

Teknisk Ukeblad har også tidligere belyst dette temaet.

Les også: – Plattformen er 100 prosent klar til å kjøre på strøm fra land

Flytter bare utslipp

Traa, som har vært engasjert i utbyggingen av Kårstø, flere utbygginger på norsk sokkel og i gassoperasjoner her hjemme og i utlandet, mener gassturbiner på plattformer er langt mer effektivt enn kraft fra land.

Teknisk Ukeblad tok en telefon til Traa for å få ham til å utdype synspunktene sine.

– Hvis man elektrifiserer vil fyrgassen man sparer eksporteres og føre til utslipp et annet sted. Ser man på den termiske energiutnyttelsen. Landstrøm til Utsirahøyden gir negativ miljøeffekt og verdiskaping. Et enkelt regnestykke viser at bruk av gass offshore til kraft og varme langt på vei gir dobbelt så høy energiutnyttelse enn når den samme gassen sendes ut i markedet, mener han.

– Elektrifisering av Utsirahøyden oppnår ingenting når det gjelder klimautslipp innenfor EØS. Det fører også til en stor ekstrakostnad. Elektrifisering offshore har ingenting for seg, dette er en ren politisk sak. Det blir feil å se på dette i et nasjonalt perspektiv, fordi man bare flytter utslippene. Det er heller ikke tapsfritt å ha en el-overføring. Derfor er totalt sett det mest logiske en kombinasjon av kraft og varme ved hjelp av moderne gassturbiner, sier han.

Les også: Statnett får sikre gasseksport ved hjelp av gasskraft

Hvert land må ta ansvar

Kaski i Zero er alt annet enn enig.

– Jeg mener Traa tar helt feil. For det første må alle land ta ansvar for sine egne utslipp. For oss er dette en diskusjon om virkningsgrad, sier hun til Teknisk Ukeblad.

– Vi forholder oss til de offisielle tallene som OD bruker i en rapport fra 2012 i forbindelse med elektrifiseringen av Utsirahøyden. Virkningsgraden på gassturbiner er i gjennomsnitt mellom 30-40 prosent, og det er veldig lavt. Det er en lite effektiv måte å produsere elektrisitet på. Det er derfor ikke vanskelig å se en klar klimaeffekt hvis man tar kraften fra land, sier Kaski.

Les også: Denne kan pumpe opp gass verdt 170 milliarder kroner

– Gasskraft er best

Og nettopp virkningsgraden mener Traa er et av de viktigste argumentene for å bruke gassen på Utsirahøyden til kraft og varme for plattformene som kommer i området.

– Gasskraft er den suverent beste måten å utnytte gass på, med en termisk virkningsgrad tett oppunder 60 prosent. En moderne offshore kraftturbin med varmegjenvinning kan oppnå en virkningsgrad på minst 40 prosent.

– Gass til alminnelig oppvarming har en termisk virkningsgrad på mellom fem og ti prosent. Dette er hovedforklaringen til at den gjennomsnittlige energiutnyttelsen av norsk eksportgass kun er mellom 20 og 25 prosent, når en tar med at en tredjedel av norsk eksportgass går til kraftproduksjon, hevder han.

Les også:

Nå kommer spesialriggene til Statoil

BP måtte skifte 3000 muttere og bolter på Skarv

Dette er det viktigste for oljebransjen i 2014