Johan Sverdrup-feltet blir uansett elektrifisert, ifølge Statoil. Spørsmålet som mange stiller seg er hva som skjer med resten av Utsirahøyden. (Bilde: Statoil)

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

Bakgrunn: Dragkampen om kraft fra land

Derfor står stikkontakten i Nordsjøens skattekammer i fare.

En lenge varslet solnedgang for det norske oljeeventyret ble sakte men sikkert avlyst da Lundins 2010-funn Avaldsnes og Statoils Aldous-funn viste seg å henge sammen. En elefant var funnet og fikk senere navn etter «parlamentarismens far»: Johan Sverdrup.

På Stortinget ble feltet kalt jokeren for å få til en elektrifisering av feltene på Utsirahøyden.

I det samme området – på Utsirahøyden, rett i Stavangers nabolag – var det allerede gjort betydelige funn. Det norske hadde funnet Draupne, Statoil hadde funnet Dagny og Lundin hadde funnet Luno. Alle disse blir egne utbygginger, og heter i dag henholdsvis Ivar Aasen, Gina Krog og Edvard Grieg.

Teknisk Ukeblad forteller her historien bak hvorfor flere er i tvil om disse oljefeltene på Utsirahøyden i Nordsjøen vil få kraft fra land.

Les også: Derfor kan Johan Sverdrup glippe for Statoil

Bakgrunn

I 1996 bestemte Stortinget at det ved alle nye feltutbygginger på norsk sokkel skal legges frem en oversikt over kostnadene ved å elektrifisere innretningen fremfor å bruke gassturbiner.

Også tidligere olje og energiminister Ola Borten Moe krevde at oljeselskapene skulle vurdere kraft fra land til nye felt og ved store ombygginger av eksisterende felt, i Petroleumsmeldingen som han la frem i juni 2011.

Utsirahøyden er en geologisk høydeformasjon på havbunnen i Nordsjøen, om lag 200 kilometer vest for Rogaland. Dette er blitt sett på som ett av de områdene på sokkelen det vil gi mest mening å elektrifisere både teknisk og kommersielt. Likevel er konseptet omstridt.

Kritikerne av kraft fra land mener det gir null eller liten global klimaeffekt, samtidig som det kan fordyre prosjektene. Tilhengerne viser til at elektrifisering av oljeinstallasjoner kan redusere CO2-utslippene med 4,6 millioner tonn årlig, som Klimakur-rapporten slår fast.

Les også:  Så lite har Norge gjort med klimautslippene

Ble ikke enige

I tråd med Stortingets vedtak ba myndighetene i 2010 oljeselskapene Det norske, Lundin og Statoil utrede en kraft fra land-løsning for Utsirahøyden.

Altså hvordan plattformene kunne få kraft gjennom en kabel fra land i stedet for fra lokale «gasskraftverk» med turbiner.

Selskapene konkluderte med at det ikke var grunnlag for videre arbeid med en elektrifiseringløsning, i en rapport som ble ferdig i august 2011.  Årsaken var at selskapene ikke var enige.

Les også: Derfor må mobilene bo på hotell

Statoil var positive

Konklusjonen bygger på selvstendige rapporter fra hvert av selskapene. I rapporten fra Statoil heter det at selskapet er positiv til å videreføre arbeidet med en felles løsning for elektrifisering av Utsirahøyden, dersom Lundin og Det norske er med. Men det var de ikke.

Lundin kunne ikke se at det var et teknisk eller økonomisk grunnlag for felles elektrifisering.

Lundin skriver at de «(...) ser heller ikke at et tilstrekklig antall aktuelle lisenser kan binde seg til et slikt prosjekt på over et år». Det norske ville heller ikke anbefale å gå videre med arbeidet. Begge ville imidlertid forberede installasjonene for fremtidig elektrifisering.

I september, i et topptungt møte, presenterte Statoil rapporten for Olje- og energidepartementet. Konklusjonen fra selskapene var at arbeidet ikke videreføres. Samtidig var det enighet om at funnene Aldous/Avaldsnes (Johan Sverdrup) hadde endret forutsetningene.

På tross av selskapenes konklusjon, ble det «slått fast» at de tre oljeselskapene skulle fortsette arbeidet med å utrede elektrifisering av Utsirahøyden i lys av de nye funnene.

Statoil ble satt til å lede prosjektet, ifølge referatet.

Les også: – Elektrifisering øker CO2-utslippene

Utsira High Power Hub

Det Statoil-ledede prosjektet er blitt kalt Utsirahøyden Elektrifiseringsprosjekt.

Planen har ifølge Statoil vært å få på plass en løsning som innebærer en egen distribusjonsplattform med kapasitet på mellom 250 og 300 MW til å forsyne feltene - en såkalt Utsira High Power Hub (UHPH).

Installasjonen av huben ble først tidfestet til 2017, med kraftleveranser i 2018. Flere av feltene kommer imidlertid i drift en god stund før en eventuell hub er på plass – og må derfor utstyres med gassturbiner for å få kraft. (Se egne avsnitt om hvert enkelt prosjekt.)

Planen har vært å strekke likestrømkabler fra Kårstø til en hub-plattform ved Johan Sverdrup. Der blir ifølge planen strømmen gjort om til vekselstrøm og distribuert videre til Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen via vekselstrømkabler.

Statoil har også skrevet at «distribusjonsplattformen vil forberedes for tilkobling av fremtidige/andre offshore innretninger i nærheten».

Les også: Her river klatrerne eksosrør på 60 tonn

Olje- og energidepartementet krever at Lundin skal drive Edvard Grieg-plattformen med kraft fra land - ikke bare koble den til et eventuelt fremtidig strømnett på Utsirahøyden.
I mars 2012 presenterte Statoil denne skissen av hvordan Utsirahøyden elektrifiseringsprosjekt kunne bli. Statoil

Arbeidet med UHPH er fortsatt ikke konkludert – i hvert fall ikke for offentligheten – og etter hva Teknisk Ukeblad kjenner til etter en serie artikler basert på offentlige dokumenter, samtaler med elektrifiseringseksperter, oljeselskaper, myndigheter, politikere og miljøorganisasjoner, ser det nå ut som at hele områdeelektrifiseringen står i fare for ikke å bli gjennomført.

Kostnader

Tilsynelatende er det liten enighet om hva prosjektet kommer til å koste. Anslagene har over kort tid variert kraftig.

Oljedirektoratet har operert med en prislapp på seks milliarder kroner for å elektrifisere Utsirahøyden i en rapport fra 2012. I regnestykket ligger en investeringskostnad på 9,2 milliarder kroner. Samtidig vil man spare 3,2 milliarder kroner i forhold til en referansecase med lokal gasskraft.

Statoil anslo i mars 2012 at de samlede investeringskostnadene for hele UHPH-prosjektet vil ligge i størrelsesorden 8-9 milliarder kroner. I desember samme år, var anslaget spesifisert til 9 milliarder kroner. Måneden før publiserte Statoil på sine nettsider et foreløpig investeringsestimat på opp mot 10 milliarder kroner.

I årsskiftet 2013/2014 bekrefter Statoil for Teknisk Ukeblad at prosjektet har fått en kraftig kostnadsøkning.

Les også: Frykter Utsira lider samme skjebne som Mongstad

CO2-pris

Et annet regnestykke er tiltakskostnadene for prosjektet. Man ser da på hva CO2-avgiften ligger på, og hvor mye man eventuelt sparer på ikke å få utslipp fra turbiner på plattformene. Oljedirektoratet anslo i 2012 at tiltakskostnaden for elektrifiseringen av Utsirahøyden var 421 kroner per tonn CO2 kuttet. CO2 er i dag priset til om lag 450 kroner per tonn.

Statoil selv har nå kommet med helt andre tall på dette. Disse skal være informert til Olje- og energidepartementet – og kan ha økt til opp mot 2000 kroner per tonn CO2. OED bekrefter at disse tallene kommer fra Statoil.

Det verserer også tall i politiske miljøer og i fagmiljøer om at Statoil skal ha kommet frem til at hele prosjektet vil koste rett i underkant av 17 milliarder kroner – altså en dobling fra mars 2012. Disse tallene sier Statoil til Teknisk Ukeblad at de ikke kjenner til og ikke vil kommentere.

Les også: ODs elektrifiserings-anslag: 421 kroner per tonn CO2. Statoil: 2000 kroner

Alternative løsninger

Etter hva Teknisk Ukeblad kjenner til, skal Statoil ha begynt å se på andre løsninger for elektrifisering av Johan Sverdrup. Den mest aktuelle løsningen skal være en 78 MW-løsning som kun vil elektrifisere dette feltet og ikke resten av området.

Den 17. desember 2013 var Statoil hos Oljedirektoratet, der en «Alternativ strømløsning» for Johan Sverdrup ble presentert, går det frem av postlisten til Oljedirektoratet.

OD har nektet innsyn i dokumentet.

Statoil har tidligere benektet at de kun går for en løsning som vil elektrifisere Sverdrup, og ikke de andre feltene. Likevel skal det ha blitt jobbet med en rekke alternativer i den siste tiden.

Ifølge Teknisk Ukeblads kilder, skal alternativene være følgende:

  1. UHPH-løsningen, med en egen distribusjonsplattform. Kapasitet på 2X125 MW. Dette skal ha blitt anslått til å koste mellom 16 og 17 milliarder kroner.
  2. En 78 MW løsning installert direkte på Johan Sverdrup. Løsningen vil kun gi kraft til Johan Sverdrup og ikke de andre feltene. Prislappen er anslått til i overkant av 6 milliarder kroner, og etter hva Teknisk Ukeblad erfarer er det denne løsningen Statoil ønsker å gå for.
  3. En slags forstørret versjon av 78 MW-alternativet, som også blir plassert på Johan Sverdrup. Løsningen vil gi en kapasitet på 200 MW og ville gitt mulighet for elektrifisering av de andre plattformene. Etter hva Teknisk Ukeblad har forstått, er denne løsningen ikke lenger et aktuelt alternativ for Statoil. Prislappen er anslått til mellom 7,5 og 8 milliarder kroner.
  4. En mindre UHPH-løsning, med egen distribusjonsplattform. Kapasitet på 1X200 MW. Prislappen er anslått til om lag 12 milliarder kroner.

Edvard Grieg og Ivar Aasen

Edvard Grieg: Våren og sommeren 2015 kommer plattformen på plass på feltet, som ligger ca. 175 km vest for Karmøy. Havdypet er 109 meter.
Edvard Grieg: Våren og sommeren 2015 kommer plattformen på plass på feltet, som ligger ca. 175 km vest for Karmøy. Havdypet er 109 meter. Lundin
Edvard Grieg ble funnet i 2007. Letebrønnen var kjent som Luno, og etter hvert blir funnet avgrenset, og det estimeres at ressursene ligger på om lag 180 millioner fat oljeekvivalenter.

Lundin og partnerne er allerede i gang med byggingen av Edvard Grieg-plattformen. Feltet skal bygges ut med en bunnfast plattform, og produksjonsstart er planlagt i fjerde kvartal 2015. Planen for utbygging og drift (PUD) ble godkjent med to gassturbiner som skal gi kraft frem til en fellesløsning til Utsirahøyden eventuelt er klar.

I november 2013 var Lundin i et møte med Oljedirektoratet. I et møtereferat herfra, ført i pennen av OD, kommer det frem at direktoratet mener Lundin og partnerne i Edvard Grieg har satt myndighetene i en vanskelig posisjon.

Dette mener OD er fordi Lundin i lang tid skal ha visst at det ville være behov for å endre design på plattformen for å tilfredsstille kravene om at alt kraftbehov skal kunne dekkes fra land. Ifølge OD skulle dette ikke ha vært gjort.

Lundin bestrider dette. Til Teknisk Ukeblad har administrerende direktør Torstein Sanness sagt at den ene turbinen kommer til å gå etter en eventuell elektrifiseringsløsning er på plass. Men denne turbinen skal dekke et varmebehov. Dette er ikke det samme som et kraftbehov, mener Lundin.

Ivar Aasen skal for øvrig få kraft fra turbinene på Edvard Grieg frem til en eventuell elektrifiseringsløsning er klar.

Les også: Sentrale politikere var skeptiske til Lundins design av Edvard Grieg-plattformen

Gina Krog

Gina Krog – tidligere kjent som Dagny – skal etter planen starte sin produksjon i første kvartal 2017. Også denne plattformen skal få kraft gjennom en lokal gassturbin frem til en eventuell elektrifiseringsløsning er på plass. Men heller ikke dette har vært helt uten komplikasjoner.

Opprinnelig var planen å utstyre Gina Krog med to lavutslippsturbiner, men for å få plass til en eventuell tilkobling til kraft fra land måtte Statoil sløyfe den ene turbinene – og måtte ifølge seg selv gå for en turbin som er mer forurensende enn det opprinnelige valget.

Konsekvensen av å la plattformen kun få kraft fra én turbin er «redusert regularitet og større sårbarhet for utfall av hovedkraft», ifølge Statoil. Dette er årsaken til at man normalt ønsker minimum to turbiner ved turbindrift.

Les også: Statoil måtte velge mer forurensende gassturbin på Gina Krog

Johan Sverdrup

Da Aldous og Avaldsnes-funnene ble bekreftet, og det viste seg at disse hang sammen, var det ingen tvil om at dette kom til å endre forutsetningene for en elektrifiseringsløsning.

Statoil har hele tiden holdt frem at Sverdrup skal få sin kraft fra land uansett. Konseptvalget, som egentlig skulle ha blitt tatt i desember 2013, ble like før jul annonsert utsatt til tidlig i 2014.

Samtidig som meldingen om at Sverdrup ble utsatt, ble det også kjent at ambisjonene om å la produksjonen fra kjempefeltet starte i 2018 ikke holder – og oppstarten er nå satt til slutten av 2019. I tillegg er spennet i volumanslaget satt ned. Tidligere var det mellom 1,8 og 3,3 milliarder fat olje, ifølge Arctic Securities. Nå tror man feltet inneholder mellom 1,8 og 2,9 milliarder fat.

Les også: Gassturbinen på Edvard Grieg vil kjøre uansett om det blir elektrifisering

Veien videre

Etter hva Teknisk Ukeblad kjenner til, skal det i disse dager tas konseptvalg for Johan Sverdrup. 17. januar bekreftet Statoil at konseptvalget vil bli offentliggjort i løpet av noen få uker.

Her vil det mest sannsynlig også komme frem hvilke kraftløsninger man ønsker for Johan Sverdrup, og om resten av Utsirahøyden vil kunne få kraft fra land.

Den blåblå regjeringen har i en pressemelding uttalt at de ikke har tatt noen beslutning om kraft fra land til Utsirahøyden. I meldingen vises det til at UHPH-prosjektet med en egen distribusjonsplattform «viser seg nå å bli mange milliarder kroner dyrere enn tidligere antatt».

– Kraft fra land vurderes av selskapene ved alle nye utbygginger på norsk sokkel. Samtidig må blant annet hensynet til tiltakskostnadene ivaretas. Regjeringen tar stilling til spørsmål om bruk av kraft fra land ved behandlingen av de enkelte utbyggingene, sier olje- og energiminister Tord Lien i meldingen.

Om det ikke kommer en områdeløsning, kan det være duket for en politisk omkamp, når Johan Sverdrup-utbyggingen skal gjennom Stortinget.

Les også:

Frykter Utsira lider samme skjebne som Mongstad  

– Elektrifisering offshore har ingenting for seg

Venstre og KrF: Å droppe elektrifisering er langt fra avgjort