Elektrifisering: Både Gjøa (vekselstrøm), Troll A (vekselstrøm+likestrøm) og Valhall (likestrøm) får kraft fra land. Martin Linge (vekselstrøm) og Goliat (vekselstrøm) skal også koble seg på landkraft når de kommer i drift. For Utsirahøyden begynner det å bli usikkert om det i det hele tatt blir en områdeelektrifisering. (Bilde: Elisabeth Rodrigues)

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

ODs elektrifiserings-anslag: 421 kroner per tonn CO2. Statoil: 2000 kroner

Statoils anslag på elektrifiseringskostnader på Utsirahøyden kan ha doblet seg siden mars 2012.

Da anslo Statoil at en fellesløsning for elektrifisering av Utsirahøyden vil komme på mellom 8 og 9 milliarder kroner. I desember samme år har selskapet sløyfet åttetallet – og anslaget havnet da på om lag 9 milliarder kroner.

Da Oljedirektoratet laget en rapport om elektrifiseringsmuligheter i midtre nordsjø, kom de frem til at det ville komme på om lag 6 milliarder kroner.

Etter hva Teknisk Ukeblad kjenner til, skal nå den ene løsningen som har blitt vurdert av Statoil ha kommet opp i et sted mellom 16 og 17 milliarder kroner.

Andre elektrifiseringskostnader

Selv om det ikke er direkte sammenlignbart, har Teknisk Ukeblad forsøkt å få en oversikt over andre elektrifseringsprosjekter i Norge, med lengde på kabel, kapasiteten, samt prislappen på elektrifiseringen.

Per i dag er det kun Troll A, Valhall og Gjøa som har en form for elektrifiseringsløsning. I tillegg vil både Martin Linge og Goliat få strøm fra land. Goliat vil havne på en mellomløsning, med både turbiner og landkraft.

Her er de forskjellige prislappene:

  • Gjøa: Mellom 650 og 700 millioner 2007-kroner for fabrikasjon og installasjon. (Kilde: GDF Suez)
  • Valhall: Om lag 1,8 milliarder 2011-kroner for utstyr, installasjon og uttesting. (Kilde: BP)
  • Troll A: Omkring 240 millioner kroner for kabel og installasjon. Dette er et anslag basert på normale markedskostnader, og gjelder AC-kabel på 30 MW.
  • Goliat: Er beregnet til å koste omkring 1,3 milliarder kroner for fabrikasjon og installasjon, samt landanlegg. (Kilde: Eni Norge)

Prislappen på Martin Linge-elektrifiseringen ville ikke operatør Total ut med.

Se forøvrig egen illustrasjon for lengde og kapasitet.

Les også: Statoil ville ikke ha strømkabel til Gudrun og Sleipner

– Kraftig kostnadsøkning

Statoil har ikke bekreftet tallene som har versert, men de har fortalt Teknisk Ukeblad at de har fått ytterligere en kostnadsøkning på Utsira-elektrifiseringen.

Statoil har ikke uttalt offentlig hvor stor kostnadsøkningen er, men direktør for feltutvikling på norsk sokkel i selskapet, Ivar Aasheim, har karakterisert kostnadsøkningen som «kraftig» overfor Teknisk Ukeblad.

Tallet på i underkant av 17 milliarder er ubekreftet – men kilder forteller Teknisk Ukeblad at Statoil har kommet med dette anslaget for Olje- og energidepartementet (OED).

Til NTB skal OED ha skrevet en epost der det bekreftes at områdeløsningen har blitt flere milliarder kroner dyrere enn først antatt.

– 2000 kroner per tonn

OED vil verken bekrefte eller avkrefte tallene på omkring 17 milliarder, og henviser til Statoil for å få oppdaterte kostnadsanslag på elektrifiseringsprosjektet.

Likevel, det er kort tid siden olje- og energiminister Tord Lien var på banen med et anslag, i radioprogrammet Politisk kvarter.

Mens Oljedirektoratet i 2012 anslo at elektrifiseringen ville koste i overkant av 400 kroner per tonn CO2 som kuttes, kunne Lien vise til et anslag som nesten har femdoblet seg: 2000 kroner per tonn.

Dette regnestykket har det ikke lykkes Teknisk Ukeblad å se, men OED svarer at det er operatøren som har kommet med tallene.

Industrikilder Teknisk Ukeblad har snakket med, men som ønsker å være anonyme, sier at disse anslagene er fullstendig usannsynlige sammenlignet med andre prosjekter.

Les også: Statoil måtte velge mer forurensende gassturbin på Gina Krog

Statoil: Vet ikke noe om det

Statoil er i denne saken svært sparsom med informasjon. Pressetalsmann for aktiviteter på norsk sokkel, Ørjan Heradstveit, sier at tallet på 17 milliarder er noe han ikke kjenner igjen.

– Dette tallet vet ikke jeg noe om. Jeg kan ikke kommentere noe som har med dette å gjøre, og kjenner ikke til det, sa Heradstveit til Teknisk Ukeblad tidligere i januar.

Nå skriver han følgende i en epost:

– Tall og utregninger kommenterer vi ikke nå.

– Alternativ strømløsning

Det er for øvrig høyst usikkert om det blir et fellesprosjekt for hele Utsirahøyden. Det sies at fellesprosjektet – også kalt Utsira High Power Hub (UHPH) – ikke blir noe av på grunn av de sterkt økte kostnadene.

Derfor jobbes det også med løsninger internt i Johan Sverdrup-lisensen. Som kjent utsatte Statoil mot tampen av fjoråret konseptvalget for Sverdrup, som egentlig var planlagt klart i desember 2013.

Den 17. desember, tre dager før utsettelsen av konseptet ble kjent gjennom en børsmelding, var selskapet i møte med Oljedirektoratet om Johan Sverdrup og alternativ strømløsning.

Teknisk Ukeblad har ikke fått innsyn i denne presentasjonen.

Les også: Frykter Utsira lider samme skjebne som Mongstad

Olje- og energidepartementet krever at Lundin skal drive Edvard Grieg-plattformen med kraft fra land - ikke bare koble den til et eventuelt fremtidig strømnett på Utsirahøyden. Statoil

– Til hele Utsirahøyden

Prosjektdirektør i Statoil, Øyvind Reinertsen, fortalte før jul at konseptvalget blir tatt i løpet av første kvartal 2014.

Han fortalte også at det kun ble jobbet med kraftløsninger som vil gi kraft fra land til hele Utsirahøyden – ikke bare til Sverdrup.

– Vi jobber kun med løsninger som gir kraft fra land til hele Utsirahøyden-området, sa Reinertsen da.

Statoil er ikke like kategoriske i dag. Teknisk Ukeblad har bedt Statoil om å svare ja eller nei på om det det KUN jobbes med løsninger som vil elektrifisere HELE Utsirahøyden. Da svarer Statoil og Ørjan Heradstveit følgende:

– Vi jobber for å få til en god løsning som både vi, partnerene og myndighetene kan stå bak.

Det fortelles fra flere hold at løsningen man ser på som mest sannsynlig i Sverdrup-lisensen, er en 78 MW-løsning. I så fall vil dette kun holde til å elektrifisere Sverdrup.

I tillegg skal det være flere andre alternativer som blir vurdert. Blant annet to varianter av den nevnte UHPH-løsningen som inkluderer en egen plattform.

Den ene løsningen skal her være med en kapasitet på 2 x 125 MW, og den andre løsningen skal være på 1 x 200.

Dessuten er det ytterligere ett alternativ, som skal ha blitt skrinlagt, som er en slags forstørring av 78 MW-alternativet. Denne har en kapasitet på 200 MW og kunne ha elektrifisert de andre feltene.

Les også: Slik blir Norge uten ny olje

– Kan ikke gå inn på detaljer

Ørjan Heradstveit sier følgende når Teknisk Ukeblad spør om kommentar på de forskjellige løsningene som blir arbeidet med:

– Statoil og partnerne jobber med å få til en elektrifiseringløsning for Utsirahøyden, men vi kan ikke gå mer spesifikt inn på detaljene nå. Det pågår mye arbeid og diskusjoner i partnerskapet samt med myndighetene i disse dager, og vi kommer med mer informasjon om dette når alt er ferdig diskutert og beslutning for løsning er tatt.

Har spurt statsråden

Blant dem som stiller spørsmål ved Utsirahøyden-elektrifiseringen, er stortingsrepresentant og tidligere medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Kjell Ingolf Ropstad.

Han har i lenger tid jobbet politisk med elektrifiseringsspørsmålet. Han har spurt statsråd Tord Lien om det har blitt utredet en løsning også på 200 MW. Statsråden har gitt en skriftlig tilbakemelding, som i liten grad svarer på Ropstads spørsmål.

Lien sier i sitt skriftlige svar at «basert på de rammebetingelser som er gitt, må selskapene på forretningsmessig grunnlag blant annet etablere en utbyggingsløsning, herunder vurdere hvilken kraftløsning som er best for den enkelte utbygging. Dette gjelder også for Sverdrup og feltene på Utsirahøyden».

Han skriver også at «operatøren og de øvrige rettighetshaverne drøfter, utreder, vurderer og kvalitetssikrer en rekke forhold, inklusive de forhold som representanten spør om, i forkant av en viktig milepæl som et konseptvalg er».

Les også:

Dette er de 9 viktigste utbyggingene for oljebransjen  

Ser på mulighetene for å frakte oljearbeidere til Nordsjøen på skip  

På 90-tallet var prosjektene lønnsomme ved 12 dollar fatet. Nå må de ha over 100