Ikke omfattet: Med en kabel fra Gina Krog (i forgrunnen) til Gudrun, kunne både Gudrun og Sleipner (i bakgrunnen) blitt delelektrifisert. Men Statoil mener for mange felt og lisenser kan føre til at elektrifiseringen av Utsirahøyden ikke blir realisert. Illustrasjon: Statoil (Bilde: Statoil)

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

Statoil ville ikke ha strømkabel til Gudrun og Sleipner

Elektrifisering av Utsirahøyden

Elektrifiseringen av Utsirahøyden innebærer at feltene Gina Krog, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Johan Sverdrup skal få sin kraft fra land, i stedet for gjennom lokale gassturbiner.

Elektrifiseringen har vært et uttalt politisk ønske.

Frem til en eventuell løsning er på plass skal Edvard Grieg utstyres med to gassturbiner - som også skal forsyne Ivar Aasen med kraft.

Gina Krog blir utstyrt med én turbin frem til en eventuell landløsning er på plass.

Statoil har signalisert at Johan Sverdrup vil få sin kraft fra land uansett.

Et prosjekt – kalt Utsira High Power Hub (UHPH) – ble satt ned for å se på mulige fellesløsninger for de fire feltene.

Statoil har innrømmet at det har blitt vesentlig mye dyrere med en fellesløsning enn først antatt, og etter hva Teknisk Ukeblad kjenner til jobbes det nå med en løsning som kun vil gi Sverdrup kraft fra land. Dette er dog ikke bekreftet.

Dersom det blir en områdeelektrifisering på Utsirahøyden, kunne både Gudrun- og Sleipner-plattformene ha fått deler av sin kraft fra land. Men Statoil mener blant annet at dette kan bli for konfliktfylt.

Det viser et skriftlig svar fra Statoil til Petroleumstilsynet fra 2012 som Teknisk Ukeblad har tilgang til.

Bakgrunnen er at med én kabel fra Gina Krog-plattformen til Gudrun, kunne man ha delelektrifisert to plattformer, Sleipner og Gudrun, i tillegg til de fire feltene på Utsirahøyden (se faktaboks).

Men Statoil har siden 2012 ment at det vil føre til at for mange lisenser og partnere skal ha sitt å si, og har ikke ønsket å tilrettelegge for dette.

Tilfredsstiller ikke kravene

Det hele henger sammen med at Gudrun-feltet som kommer i produksjon i 2014 ikke har tilfredsstillende reservekraftløsning. Gudrun har sin planlagte hovedkraft gjennom en kabel til Sleipner-plattformen – der kraften produseres fra gassturbiner.

Etter et tilsyn i 2012 har Petroleumstilsynet (Ptil) slått fast at løsningen ikke tilfredsstiller kravene til reservekraft.

– Valgt kraftforsyningsløsning har manglende redundans til hovedkraft utover nødkraft. Det ble opplyst at dette er planlagt kompensert for med å forsyne forbrukere som trenger pålitelig kraftforsyning med kraft fra nødtavle. Dette er ikke i henhold til regelverkskrav til nødkraft, skriver Ptil i sin rapport.

– Regelverket krever at nødkraftforbrukere skal begrenses til forbrukere som bidrar til å opprettholde innretningens integritet i en nødsituasjon. Det er vår vurdering at nødkraftsystemet på Gudrun ikke er i henhold til regelverkskravet om et robust og enkelt system, skriver Ptil videre.

Les også: Statoil måtte velge mer forurensende gassturbin på Gina Krog

Klaget på vedtaket

Men Statoil har til nå ikke ønsket å rette opp i dette, og sendte søknad om dispensasjon. Denne fikk Statoil avslag på og har videre sendt en klage på vedtaket.

Klagen har vært til behandling i Arbeidsdepartementet siden august – og er fortsatt ikke ferdig behandlet. Ifølge Arbeidsdepartementet skal klagen være ferdig behandlet i løpet av februar.

En av løsningene som kunne ha ordnet opp i nødkraftsituasjonen til Gudrun, er å legge en kabel fra den planlagte Gina Krog-plattformen.

Med den eksisterende kabelen fra Gudrun til Sleipner vil dette si at både Gudrun og Sleipner kunne blitt delelektrifisert dersom en fellesløsning for kraft fra land til Utsirahøyden blir realisert.

Les også: – Elektrifisering offshore har ingenting for seg

– En krevende oppgave

Petroleumstilsynet har i forlengelsen av tilsynet på Gudrun også stilt noen ekstra spørsmål til Statoil – blant annet omkring elektrifiseringen av Utsirahøyden, og om det er gjort forberedelser for at Gudrun kan koble seg til elektrifiseringsprosjektet på Utsirahøyden.

Her svarer Statoil at inkludering av flere lisenser kan føre til at hele elektrifiseringsprosjektet stopper opp.

– Arbeidet med elektrifisering av Utsirahøyden har vist seg å være en krevende oppgave. Det er mange lisenser og lisenshavere som skal bli enige om tekniske løsninger og kommersielle forhold. En eventuell utvidelse av elektrifiseringsprosjektet til å omfatte flere felter og lisenser vil også øke risikoen for at det allerede utfordrende arbeidsomfanget stopper opp med fare for ikke å bli realisert, skriver Statoil.

Zero: Eksisterende felt og nye funn må inkluderes

Miljøorganisasjonen Zero, som lenge har talt varmt for elektrifisering av norsk sokkel, mener at både Gudrun og Sleipner burde vært inkludert.

– Ja, vi mener at disse to feltene burde vært inkludert fra starten. Vi mener også at flere eksisterende felt på sokkelen må få sin strøm fra land, sier nestleder Kari Elisabeth Kaski til Teknisk Ukeblad.

Hun er redd for at det ikke kommer til å bli en felles løsning for Utsirahøyden.

– Arbeidet med full elektrifisering av Utsirahøyden må gå videre. Da må både Gudrun, Sleipner og andre nye funn i tiden fremover inkluderes, sier hun.

– For høy tiltakskost

Statoil har så langt ikke kommentert saken for Teknisk Ukeblad.

Oljedirektoratet kan fortelle at Sleipner på et tidligere tidspunkt har ligget inne i vurderingene, men at man har regnet på det, og funnet ut at det vil påvirke tiltakskostnadene negativt.

– Det er en del tekniske aspekter som ligger til grunn. Blant annet fordi Sleipner har et begrenset behov for elektrifisering, når det kun er tre av syv turbiner som blir brukt til strømforsyning. De fire andre turbinene brukes direkte i operasjonene. Dessuten ble tiltakskosten for høy, sier pressekontakt Bjørn Rasen.

– I tillegg, da Johan Sverdrup kom med i bildet, var det også begrenset med kapasitet fra Kårstø, sier han.

Les også:

På 90-tallet var prosjektene lønnsomme ved 12 dollar fatet. Nå må de ha over 100

Slik vil den nye sokkelsjefen holde produksjonen oppe til 2025

BP måtte skifte 3000 muttere og bolter på Skarv