Krandekning: Her har man fått krandekning og kan fjerne seksjonen med kranen. Foto: Can (Bilde: Can)

TILKOMSTTEKNIKERE

Her river klatrerne eksosrør på 60 tonn

Stavanger: 20 mann på kontoret. 100 mann i havet. Når det er trangt og kronglete, da kommer arbeiderne hos klatre- og spesialistfirmaet CAN seg best frem med tau.

Fra kontorlokalene på Gausel utenfor Stavanger kan man skimte klatrere som trener på livredning i tau i treningslokalene.

På sokkelen utfører de tunge oppdrag innen en rekke disipliner, der ett av de viktigste redskapene er tau.

Og til de 100 stillingene i havet, har det ikke vært vanskelig å få ansatte. Da de skulle ansette seks personer for en tid siden, ramlet det inn hundrevis av søknader. Selskapet kunne plukke fra øverste hylle.

Les også: Her klatrer Linda utenpå plattformen

Riving av eksosrør

Jobbene som gjøres av CAN inkluderer både installasjonsjobber, vedlikeholdsarbeid, inspeksjoner av fallende gjenstander, og en rekke andre oppdrag.

Ett av oppdragene har for eksempel vært rivning og fjerning av eksosrørene på en av installasjonene i Nordsjøen.

Etter at feltet fikk sin kraft fra land, var det ikke lenger behov for de to store eksosrørene på plattformen, og det var ønskelig å fjerne disse for å få frigjort verdifull plass på dekket. Enten kunne man ha løftet strukturen bort med tungløftfartøy, til en relativt stiv pris, eller så kunne man bruke alternative metoder.

I dette tilfellet stod CAN og et V&M-selskap (vedlikehold og modifikasjon) for alternativet.

Eksoskanalene som skulle fjernes var om lag 45 meter høye, og veide til sammen omkring 60 tonn. For å fjerne dette, uten tungløftfartøy, måtte CAN ved hjelp av industrielle klatrere kutte strukturen i tårnet i flere seksjoner, for så å bolte sammen seksjonene igjen, slik at tårnet beholdt sin integritet.

100-årsstorm

– Rørene i seg selv har en vekt på opp mot fire tonn. Det ene røret var bare å løfte ut, men det andre røret hadde ingen krandekning. Da henger vi det opp, og begynner å transportere det ut ved hjelp av krysshalingsteknikker frem til vi har fått krandekning igjen, forklarer Rainer Kråkstad, som er prosjektleder i CAN.

– Utfordringen her er at vi jobber ved siden av drilling, og de skal ikke miste tid. Vi kunne derfor ikke okkupere dekk. Da måtte vi finne en annen måte å gjøre det på. Det vi gjør da, er at vi pre-kutter de to øverste seksjonene og klamrer dem fast underveis. Når vi er ferdige, står tårnet kun holdt sammen av bolter. Det er boltingen som er hovedjobben, slik at vi klarer å bevare integriteten til tårnet. Den skal fortsatt være dimensjonert for 100-årsstormen, sier Kråkstad.

– Og 100-årsstormen kom faktisk under prosjektet. Det blåste opp mot 120 knop, sier han.

Alltid to tau: Can forteller at de alltid bruker to tau i sine operasjoner, slik at man har to barrierer. Foto: Can Can

Les også: Denne gjengen gjør jobben der både dykkere og roboter må gi opp

27 tonn på dekk

I prosjektet ble det boret om lag 1000 hull til bolter, noe som tilsvarer en total lengde på omkring 11 meter gjennom rent stål.

Når alt var boltet, blir det satt på et hengslesystem på seksjonene. Deretter skal det gjøres et vertikalt løft, etterfulgt av et horisontalt løft.

– Når vi løfter seksjonen til båt, må seksjonen ligge horisontalt, fordi det skal fraktes på båt, og tyngdepunktet vil bli for høyt om det står vertikalt. Vi installerer en krybbe på dekk, som har mottak for hengslene vi har festet på. Når vi har fått seksjonen i krybben, tilter vi den på dekk. Vi legger altså 27 tonn på dekk. Deretter går vi over på seksjon to, sier Kråkstad.

Seksjonene blir deretter plassert på en supplybåt, og fraktet av gårde.  

Unngår skarpe kanter

Kråkstad forteller videre at med slike oppdrag, er det helt nødvendig med stort fokus på at HMS-aspektet er ivaretatt.

– For å håndtere slike oppdrag kreves god planlegging under gjennomføringen. Arbeid i tau krever fokus og oppmerksomhet, noe som våre gutter har utført ekstremt bra. Vi er hele tiden på to tau, slik at vi alltid har to barrierer. Alt av utstyr er nøye kontrollert både før jobben og daglig under utførelsen. Innfestingen gjøres ved bruk av godkjente opphengspunkt. Skarpe kanter og andre ting som kan skade utstyret unngås, sier han, og legger til: 

– I CAN er det veldig høyt fokus på HMS, noe som kommer veldig klart frem på måten vi jobber. Når man kombinerer dette så fortjener vi i høyeste grad å få lov til å kalle oss «High End Performers», sier han.

Livet på en oljeplattform: Sjekk ut vårt gigantiske multimedierigg fra Statfjord B

Skal fjernes: Rørene til venstre i bildet skal fjernes, og veier til sammen omkring 60 tonn. Foto: Can Can

Ikke først og fremst klatrere

I sin eksisterende form har CAN holdt på i over 20 år med tilkomstteknikk på norsk sokkel. De gjør jobber der det er vanskelig for andre å komme til. Opprinnelig har selskapet røtter fra Frankrike, og derfra til Skottland – og bokstavene i navnet står for Corde A Noeuds – som betyr «knute på tau».

Men selv om folka i havet klatrer, er det ikke hovedsakelig det de gjør, skal vi tro Lars Rodvelt, som sitter i ledergruppen til selskapet.

– Vi er ikke først og fremst klatrere. Først og fremst er vi spesialister. Tau og klatring er hjelpemidlene våre, sier Rodvelt.

Omkring 80 prosent av de ansatte er operatører med flerfaglig bakgrunn. Spesialiteten er å gjøre tunge installasjonsjobber, vedlikeholdsarbeid og inspeksjoner på steder som er vanskelig tilgjengelig for kraner, vanlig spaserende mennesker og andre verktøy.

Folk som blir rekruttert har gjerne ett eller flere fagbrev, innen mekaniske fag, elektro, sveising, og isolasjon, for å nevne noe.

Folk som blir rekruttert har gjerne ett eller flere fagbrev, innen mekaniske fag, elektro, sveising, og isolasjon, for å nevne noe.– Vi er ikke først og fremst klatrere. Først og fremst er vi spesialister. Tau og klatring er hjelpemidlene våre, sier Lars Rodvelt. Foto: Can Can

Les også: Slik trener Barentshavets redningsmenn

– 10.000 timer raskere

Rainer Kråkstad sier at noe av det gunstige med et selskap som CAN er at de, i større grad enn en del av de store leverandørene, kan gjøre disse jobbene raskere og billigere. Samtidig kan det i noen tilfeller være vrient å overbevise oljeselskapene om dette.

– Det beste som kunne skjedd, er faktisk at bransjen hadde gått skikkelig dårlig i 4-5 år. Da må en snuoperasjon gjøres, og de mest effektive og rimelige løsningene hadde blitt valgt, sier Kråkstad.

Han er nemlig helt sikker på at CAN, og andre spesialiserte bedrifter kan gjøre ting raskere og bedre enn mange av de større. Han viser blant annet til at enkelte selskaper leverer prosjektbeskrivelser hvor det er benyttet 2000 timer for å finne en løsning. På samme prosjekt brukte CAN en tiendedel for å finne løsningen– 200 timer.

Et annet aspekt som pekes på, er at de beviselig har gjort jobber mer enn tre ganger så fort som med andre metoder – noe som på enkeltprosjekter kan utgjøre over 10.000 arbeidstimer spart.

– Den ene jobben vi var på, jobbet et firma parallellt med oss på halve jobben og de brukte 14.500 timer for å utføre det samme som oss. Vi utførte jobben på 4000 timer. Det er en betydelig forskjell, sier Lars Rodvelt.

– Kan anbefale andre løsninger

Rainer Kråkstad er likevel helt tydelig på at det er svært viktig for CAN sitt vedkommende å anbefale andre løsninger enn tilkomstteknikk dersom andre metoder viser seg mer kostnadseffektive.

– Vi har ingenting å tjene på å tvinge gjennom tilkomstteknikk dersom andre kan gjøre jobben kjappere og billigere med andre løsninger. Vårt fremste mål er å levere kvalitet overfor kundene våre, og kvalitet kan også være å anbefale andre løsninger.

Les også:

Her har de en tro kopi av Floatel Superior

På 90-tallet var prosjektene lønnsomme ved 12 dollar fatet. Nå må de ha over 100

Nå kommer spesialriggene til Statoil