Linda Leirvik leste en artikkel om nordsjøedderkoppene for syv år siden, og bestemte seg for å bytte yrke. Nå er hun lisensiert tilkomsttekniker nivå 3, og gjør mange forskjellige typer klatreoppgaver. (Bilde: Tale Sundlisæter)
Klatreutstyret er i orden og alle sikkerhetsrutiner er gjennomgått. Linda Leirvik er klar for å fire seg ned på plattformkonstruksjonen, under påsyn av kollegaene Erik Rodesjø og Jannicke Haugstad. (Bilde: Tale Sundlisæter)
Faremomenter som taukutt, fallende gjenstander og hengetraume kan forekomme under arbeid som tilkomsttekniker. Men gode rutiner gjør at klatrerne i Oceaneering føler seg trygge i arbeidshverdagen. (Bilde: Tale Sundlisæter)
Inspektør Linda Leirvik på vei ned til speiderdekket, hvor klatrelaget rigger seg til for å inspisere plattformkonstruksjonen til Grane-plattformen. (Bilde: Tale Sundlisæter)
Jannicke Haugstad (til venstre) jobber som inspeksjonsplanlegger for Oceaneering. Utførelsen gjøres i henhold til Statoils oppsett for utførelse og intervaller for inspeksjon. (Bilde: Tale Sundlisæter)
Som tilkomsttekniker får man god trening i arbeidshverdagen. (Bilde: Tale Sundlisæter)
Klatrelaget diskuterer sikkerhetsrutiner og arbeidsoppgaver før Linda Leirvik (til venstre) og Jannicke Haugstad (i midten) skal fire seg ned i tauet. Til høyre står sikringsleder Erik Rodesjø. (Bilde: Tale Sundlisæter)

TILKOMSTTEKNIKERE PÅ GRANE

Her klatrer Linda utenpå plattformen

Møt Nordsjøens edderkopper.

Ute på oljeplattformen En liten gigant i Nordsjøen har en gruppe tilkomstarbeidere rigget seg til med klatreutstyr nede på speiderdekket da Teknisk Ukeblad er på besøk.

Været er klart og havet er stille nok til at de kan fire seg ned mellom plattformkonstruksjonen, som kontinuerlig utsettes for korrosjon og støtskader.

Teknisk arbeid i tau

En av arbeiderne er Jannicke Haugstad, som jobber som inspeksjonsplanlegger for struktur på land. Hun kan fortelle hva arbeidet som tilkomsttekniker går ut på.

– Vi fokuserer på punkter som i dokumentasjonen er ansett som viktigst i forbindelse med utmattingslevetid og belastninger, og ser da etter feil og mangler som kan påvirke integriteten til strukturen. Til denne type arbeid er tilkomstteknikk et nyttig og mye brukt hjelpemiddel, som gir oss tilkomst til alle områder vi har behov for å inspisere, sier Haugstad.

Les også: Her er studentenes drømmejobber

Faremomenter

Flere faremomenter er tilknyttet klatrearbeidet i Nordsjøen.

Blant annet risikerer arbeiderne å utsettes for taukutt og fallende gjenstander. Hengetraume er et annet faremoment som kan forekomme dersom en person blir hengende i seletøyet over lengre tid i en oppreist og ubevegelig stilling.

– Vi er drillet til å unngå disse faremomentene. Vi jobber i et team på tre arbeidere som er sammensatt av den nødvendige kompetansen. Det er alltid en sikringsleder med på laget, som har ansvaret for klatringen. I tillegg må en nivå 2-klatrer være med, mens den tredje kan være sertifisert innen et hvilket som helst nivå, sier Haugstad.

Les også: Advarer om rompetroll i evakueringsinstrukser

Utfordrende

Kort tid etter ansettelse fikk hun tilbud fra sin arbeidsgiver Oceaneering om å ta et kurs innen tilkomstteknikk.

Hun er nå sertifisert tilkomsttekniker nivå én, innen NS 9600, som er Norges eneste nasjonale standard for industriarbeid i tau.

Etter en ukes kurs i klatrehall hos Oceaneerings på Straume var Jannicke klar for å reise offshore.

– Det er en veldig spennende måte å jobbe på, fordi jeg nå har mulighet til å kombinere kontorarbeid og offshorearbeid. Dette gjør at arbeidsdagene blir veldig varierte og fleksible, sier Haugstad.

Les også: Eksploderende glass sparer Statoil for millioner

Bratt læringskurve

Jannicke Haugstad har en bachelorgrad innen undervannsteknologi fra Høgskolen i Bergen, og har jobbet som tilkomsttekniker siden april 2011.

Det innebærer at hun sporadisk reiser offshore for å utføre ulike typer inspeksjoner, og i følge henne selv har læringskurven vært bratt.

– Etter at jeg tok kurset som tilkomsttekniker har jobben blitt mye mer spennende og utfordrende, og den hjelper meg også til å forstå hele prosessen fra planlegging til evaluering. Læringskurven er så bratt fordi jeg får anledning til å være med og utføre jobbene selv, sier hun.

Les også: Dette prosjektet resulterte i jobbtilbud

Detaljplanlegging

Når hun ikke er ute og klatrer, sitter Haugstad i Oceaneerings lokaler på Straume og planlegger jobbene som skal utføres ned til minste detalj.

Oceaneering jobber for tiden på oppdrag fra Statoil, og planleggingen foregår derfor i henhold til Statoils oppsett for utførelse og intervaller for inspeksjon.

Da Teknisk Ukeblad møtte klatrelaget ute på Grane-plattformen i Nordsjøen utførte klatrelaget en generell inspeksjon, samt nærinspeksjon på jacket, ledere, senkekasser og J-rør.

Les også: Bli med inn i Statoils nye Oslo-kontor

Nordsjøedderkoppene Grane
Inspektør Linda Leirvik på vei ned til speiderdekket, hvor klatrelaget rigger seg til for å inspisere plattformkonstruksjonen til Grane-plattformen. Tale Sundlisæter

Tok en råsjanse

Den andre klatreren heter Linda Leirvik. Hun er sertifisert tilkomsttekniker av nivå tre, og jobber også i Oceaneering.

Leirvik jobbet som rørsveiser frem til en dag for syv år siden, da hun leste en artikkel om nordsjøedderkoppene i bladet Vi Menn.

– Da jeg leste artikkelen visste jeg med en gang at dette var noe jeg ville gjøre. Jeg tok en råsjanse og sa opp jobben min som rørsveiser. Så tok jeg offshorekurset for egen regning, og fikk til slutt prosjektansettelse. Det gjorde at jeg fikk være med på mange forskjellige typer klatreoppgaver, forteller Leirvik.

Les også: Verdens dypeste sveis

Inspiserer kriker og kroker

I dag jobber hun som tilkomsttekniker og NDT-inspektør (Non Destructive Testing). I løpet av de siste syv årene har hun vært på mange forskjellige rigger og plattformer, hvor hun blant annet inspiserer strukturoverflaten for sprekkdannelser.

– Denne typen arbeid foretar vi på hele plattformen. Det kan være i tanker, flammebommer og i boretårn. Klatringen gjør arbeidsoppgavene mye mer spennende og utfordrende og man får mye fysisk utfoldelse. Man sparer mye tid på områder der man ellers måtte ha bygget stillas, sier Leirvik.

En arbeidsperiode offshore varer som regel i fjorten dager, og klatrelaget jobber da tett sammen gjennom hele perioden.

INSPISERER: Tilkomstarbeider og inspektør Linda Leirvik har med hjelp fra resten av klatrelaget fra Oceaneering firet seg ned på plattformkonstruksjonen for å jakte på sprekkdannelser.
En arbeidsperiode offshore varer som regel i fjorten dager, og klatrelaget jobber da tett sammen gjennom hele perioden.Tilkomstarbeider og inspektør Linda Leirvik har med hjelp fra resten av klatrelaget fra Oceaneering firet seg ned på plattformkonstruksjonen for å jakte på sprekkdannelser. Tale Sundlisæter

Les også:

Industriroboter skal revolusjonere oljebransjen  

Flytende kraftverk kan gi strøm til sokkelen

11 av 12 helikopterulykker i Nordsjøen skjedde i britisk sektor

Denne soppen kan gi mer olje