På speiderdekket sitter tilkomstteknikerne fra Can AS i fullt klatreutstyr. Arbeidsprosessen i skvalpesonen overvåkes ved hjelp av et undervannskamera og en skjerm. (Bilde: Can AS)

TILKOMSTTEKNIKK

Denne gjengen gjør jobben der både dykkere og roboter må gi opp

Jobber under ekstreme forhold offshore.

Tilkomstteknikk og klatrearbeid til sjøs foregår som regel i høyden, eller under dekk og i skvalpesonen over vann på offshoreinstallasjoner. Slik som edderkoppkvinnene i Nordsjøen som tu.no omtalte i forrige uke.

Men tidligere i år fikk det norske firmaet Can AS en litt utradisjonell forespørsel, da de ble bedt om å gjøre en jobb som innebar arbeid under vann.

En poretrykkskabel som var montert langs en caisson (et vanntett rør som går under vann fra plattformen og ned til brønnen) hadde løsnet.

Enorme krefter

Arbeidsprosessen med montering foregikk i en av de mest utsatte områdene på en offshoreinstallasjon.

I den såkalte skvalpesonen er det enorme påkjenninger på plattformkonstruksjonen, og de store kreftene gjør det ofte svært problematisk å operere her.

– Fra cirka ti meter under vann er det veldig vanskelig for dykkere og roboter å jobbe, fordi det er såpass sterke strømninger rundt reisverket på plattformen, sier ingeniør og tilkomsttekniker Rainer Kråkstad.

Både roboter og dykkere er avhengige av stille vær, noe som ofte medfører mange dagers venting før jobben kan utføres.

Les også: Norge vurderer disse ubåtprodusentene

Feilmontert

Sammen med sin kollega Jon Svendsen tok Kråkstad på seg å løse oppgaven.

– Kabelen hadde løsnet fra cirka ti meter under havoverflaten, på grunn av påvirkning fra bølger og vind. Det viste seg at kabelen i utgangspunktet var montert med for stor avstand mellom klammerne som fester kabelen til caissonen, sier Kråkstad.

Ved hjelp av et nyutviklet hydraulisk verktøy, greide tilkomstteknikerne fra Can AS å feste klammene som hadde løsnet fra cirka ti meter under havoverflaten. Arbeidet skjedde uten bruke av ROV eller dykkere.
Ved hjelp av et nyutviklet hydraulisk verktøy, greide tilkomstteknikerne fra Can AS å feste klammene som hadde løsnet fra cirka ti meter under havoverflaten. Arbeidet skjedde uten bruke av ROV eller dykkere. Can AS
 

Dermed ble utfordringen å feste kabelen med nye klammer til offshoreinstallasjonen.

Nytt verktøy

Etter 250 timer med planlegging og utvikling satt utviklerne igjen med en ny type utstyr til bruk under vann. De rigget seg da til i skvalpesonen og monterte utstyret.

Verktøyet de hadde utviklet, et såkalt trekkeverktøy, kunne opereres fra arbeidsstasjonen oppe på speiderdekket cirka ti meter over havoverflaten, og dette ble brukt til å senke klammene ned langs kabelen.

Klammerne som fester kabelen til caissonen er som store stålbånd, og kablene ble festet under vann uten bruk av dykkere eller ROVer. Klammerne er tilpasset det hydrauliske trekkeverktøyet som Kråkstad og kollegaene har utviklet. Ved hjelp av en motor i verktøyet klemmes omkretsen på klammene rundt kabelen, og klammene festes så med bolter. Hele prosessen ble overvåket av arbeiderne underveis ved hjelp av undervannskameraet.

På denne måten fikk arbeiderne festet kabelen på plass. Det var den første gangen det norske firmaet utførte tilkomstteknikkarbeid under vann.

Les også: Professor kjøpte motorsag for å sage på 2000 meters dyp

Krevende

– Vanligvis består et klatrelag av tre tilkomstteknikere, men for denne litt utradisjonelle og teknisk krevende jobben ble det besluttet å sette fire klatrere på saken, sier Kråkstad.

De fleste tilkomstteknikerne i Can AS har teknisk fagbrev. Noen av arbeiderne er også ingeniører.
De fleste tilkomstteknikerne i Can AS har teknisk fagbrev. Noen av arbeiderne er også ingeniører. Can AS
 

Selv var Kråkstad en del av klatrelaget som feltingeniør. Arbeidet foretas under minimumskrav fra NS9600, og i tillegg kommer spesifikke krav fra både operatørselskapene og fra tilkomstteknikkfirmaet selv. Can har over hundre sertifiserte tilkomstteknikere, hvorav sju er ingeniører.

– Også ingeniørene skal ha klatrekompetanse, slik at de får bedre forståelse for sikkerhet og gjennomføring av arbeidet de planlegger. Dersom man i tillegg er ingeniør på klatreoppdrag hjelper det en til å se flere muligheter og løsninger på arbeidsoppgavene, sier Kråkstad.

Les også:

Føler seg trygge

Tilkomstteknikerne i Can AS har også sine grenser for når de utfører arbeid som krever tilkomstteknikk. Dersom vinden suser raskere enn 30 knop rundt ørene, settes arbeidet på pause. De føler seg likevel trygge i jobben.

– Selv om det virker som et utsatt arbeid, så er det en veldig trygg og sikker måte å jobbe på. Man er hele tiden sikret og har fokus på sikkerhet. Vi har krav til både vind og bølger. Dersom arbeiderne skal helt ned til vannskorpen for å jobbe, er kravet at bølgene ikke ruver mer enn 2.5 meter i høyden, sier Kråkstad.

Arbeidet ble utført i skvalpesonen, som er et av de mest utsatte områdene på en offshoreinstallasjon.
Arbeidet ble utført i skvalpesonen, som er et av de mest utsatte områdene på en offshoreinstallasjon. Can AS
 

Dersom klatrerne ikke skal helt ned til vannskorpa vurderer de imidlertid hver sak for seg. Arbeiderne gjør da en vurdering i forhold til hvor høyt over havet de skal jobbe, noe som gjør hver arbeidssituasjon unik.

Værhardt, men fredelig

Kråkstad trives veldig godt med å jobbe under plattformen, selv om det blåser litt rundt ørene.

– Offshore synes jeg at det fineste stedet man kan jobbe på er under en plattform. Selv om det er litt vær og vind innimellom, så får man være i fred og man får gjort det man skal, konkluderer Kråkstad.

Kråkstad og kollegaene har fått flere tilbud om arbeid under vann etter dette oppdraget, og ser nå på flere bruksområder for sitt nyutviklede hydrauliske verktøy.

Les også:

Russland bruker hemmelig ubåt i jakten på ressurser i nord

Berger sølvskatt fra 4700 meters dyp

Norske studenter utviklet undervannsfallskjerm  

Robotene tar over oljeboringen