INDUSTRI

Norge vurderer disse ubåtprodusentene

 

Det svenske verftet Kockums utvikler ubåten A26, neste generasjons ubåter for det svenske forsvaret. Verftet er et av seks som norske myndigheter har bedt om informasjon fra.
Det svenske verftet Kockums utvikler ubåten A26, neste generasjons ubåter for det svenske forsvaret. Verftet er et av seks som norske myndigheter har bedt om informasjon fra. Bilde: Kockums
Roald RamsdalRoald RamsdalJournalist
16. nov. 2012 - 10:51

I 2014 blir det trolig klart om Norge går for å bygge ny ubåter eller en omfattende levetidforlengelse av den gamle Ula-klassen.

I forbindelse med dette vurderer Forsvaret nå fem verft til bygging av en eventuell fremtidig ny norsk ubåt.

Prosjektet, som heter 6346 Undervannskapasitet etter 2020, utreder hvordan det norske ubåtvåpenet skal se ut i fremtiden. Regjeringen startet dette i fjor høst.

De seks ubåtene i dagens norske ubåtvåpen ble bygget i perioden 1989-1992 og når sin tekniske levealder etter 2020. Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om – Norge trenger nye ubåter .

Les også: 

Russland bruker hemmelig ubåt i jakten på ressurser i nord

Denne båten kan dykke 50 meter  

Spørrerunde

Forsvaret har bedt disse verftene om informasjon, ifølge Forsvarsdepartementet:

  • DCNS i Frankrike
  • Fincantieri i Italia
  • Navantia i Spania
  • ThyssenKrupp Marine Systems som representerer både Kockums i Sverige og HDW i Tyskland
  • Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME) i Sør-Korea

11. september i år sendte Forsvarets logistikkorganisasjon ut en såkalt RFI (request for information) til disse verftene. Dette er en del av det pågående utredningsarbeidet for det fremtidige norske ubåtvåpenet.

Dette kommer frem i en melding Forsvarsdepartementet sendte til Teknisk Ukeblad, i forbindelse med en henvendelse om det norske ubåtvåpenets fremtid.

Les også:

Utvikler ubåt for arktisk oljeutvinning  

Avgjøres i 2014

Utredningen skal ende i beslutningsgrunnlag for hvorvidt Sjøforsvaret skal få nye ubåter eller om eksisterende Ula-klasse ubåter skal oppgraderes. Å kombinere disse løsningene er også et alternativ.

Her er den norske Ula-klasse ubåten Utstein. I 2014 blir det etter planen klart hvorvidt disse skal skiftes ut eller ytterligere oppgraderes.
Utredningen skal ende i beslutningsgrunnlag for hvorvidt Sjøforsvaret skal få nye ubåter eller om eksisterende Ula-klasse ubåter skal oppgraderes. Å kombinere disse løsningene er også et alternativ.Her er den norske Ula-klasse ubåten Utstein. I 2014 blir det etter planen klart hvorvidt disse skal skiftes ut eller ytterligere oppgraderes. U.S. Navy Photo

 

Forsvarsdepartementet planlegger å legge frem en anbefaling i 2014. Deretter må en prosjektdefinisjonsfase gjennomføres for den valgte løsningen.

Et eventuelt investeringsprosjekt kan etter planen først fremmes for Stortinget i 2017, ifølge Forsvarsdepartementet.

Kartlegger ytelse

RIFen til verftene er viktig for regjeringen for å kartlegge kostnader, ytelse, produksjonstid andre viktige aspekter ved et eventuelt nytt ubåtkjøp, følge Forsvarsdepartementet.

– Ber man om konkret informasjon om eksisterende ubåtmodeller, eller er det informasjon av mer generell karakter?

– Man ber om konkret informasjon i forhold til en rekke krav som er satt for en fremtidig undervannsbåtkapasitet, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til Teknisk Ukeblad.

– Det er for tidlig å si om verftene utelukkende vil presentere eksisterende undervannsbåtmodeller eller om det er noen av verftene som vil presentere eventuelle nye design, eller modifiserte versjoner av eksisterende design. RFI-prosessen vil gi svar på dette, sier forsvarsministeren. 

Samtidig med dette utredes også prislappen ved og mulighetene for å oppgradere de eksisterende Ula-klasse ubåtene. Denne løsningen må i tilfelle komme i tillegg til den betydelige oppgraderingen av sensor- og våpensystemene på Ula-klasse ubåtene som allerede er satt igang.

Les også:

Dette er Norges nye storselger

Ser ut som små fiskeskøyter på radaren

– Vurderer svenske A26

I det amerikanske sjømilitære tidskriftet Seapower, spekulerer analytikere i AMI International at den norske marinen heller mot den svenske A26-ubåtprogrammet (Nesta Generation Ubåt).

Årsaken skal være at dette programmet har en tidshorisont som passer Norges behov. AMI International minner også om at Norge og Sverige var partnere i Viking-programmet (Viking Submarine Program) før det endte i 2000.

AMI International er et amerikansk analyse- og rådgivningsselskap som spesialiserer seg på markedet for sjømilitær teknologi.

Sjøforsvaret ønsker ikke å kommentere spekulasjonene i det amerikanske marinetidsskriftet.

– Jeg kan bekrefte at det pågår en prosess ledet av Forsvarsdepartementet for å se på fremtidig ubåtkapasitet etter 2020, og at denne prosessen er kjent som prosjekt 6346, sier informasjonssjef i sjøforsvaret, kommandørkaptein Nils Kristian Haugen til Teknisk Ukeblad.

Sjøforsvaret henviser til Forsvarsdepartementet for øvrige kommentarer. Forsvarsdepartementet har foreløpig kun henvist til den utsendte meldingen.

Svensk verft vil svare raskt

Det svenske verftet Kockums, som eies av tyske Thyssenkrupp, svarer at de kommer til å svare på henvendelsen fra Forsvarets logistikkorganisasjon i løpet av kort tid.

– Vi håper at vi er aktuelle som leverandør den dagen Norge bestemmer seg i spørsmålet om sitt fremtidige ubåtvåpen, sier Kockums pressesjef John Ahlmark til Nyteknik.

Fikk du med deg disse sakene?

Her smeller Norges nye supervåpen  

Norge får se lite til dette superflyet

Denne Nato-styrken skal stoppe dataangrep

Se Natos Awacs-fly på tokt

Her er Norges nye superkanon  

Denne gir tryggere berging i krig  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.