ARCHER ARTILLERI

Her er Norges nye superkanon

Norges nye artilleri treffer blink seks mil unna. Nå er Archer på vei til Nord-Norge for å prøve seg i øvelse for første gang.

Artilleribataljonen

  • Inngår i Brigade Nord
  • Baser: Setermoen leir og Rena leir

Avdelingen består av følgende enheter:

  • Kanonbatteri Piraya/HRS (Artilleri og bombekaster)
  • Kanonbatteri Nils (Artilleri, oppklaring, GBU og stab)
  • Kanonbatteri Olga (Artilleri, ildledere og stab)
  • Lokaliseringsbatteri/HRS (Artillerijegere)
  • Stabsbatteri (Garnison, kommandoplass, ammunisjon/forsyning, reparasjon og vakt- og sikring)
  • Bataljonsstab

Archer

Selvdrevet artilleri

  • Vekt: 33 tonn (inkl. ammunisjon)
  • Lengde: 14,3 m
  • Framdrift: Dieselmotor (250 kW), sekshjulsdrift (6x6)
  • Topphastighet: 70 kilometer i timen
  • Rekkevidde: 500 km
  • Bestykning: 155 mm kanon L/52, 7,62 mm maskingevær (RWS)
  • Mannskap: 1 vognfører + 3 operatører
  • Kapasitet: 126 ladninger, 21 granater x 2
  • Skuddtakt: 8–9 skudd/min, treskudds salve på 15 s
  • Pansringsklassifisering: STANAG 4569, nivå 2

Tidsbruk:

  • Ammunisjonsetterfylling: Under åtte minutter
  • Fra fart til ildgivning: Under 30 sekunder
  • Sammenlegging: Under 30 sekunder

Første Archer i august

  • Svenskene stiller med to Archer-prototyper til øvelsen Cold Response i Troms/Nordland og Nord-Sverige som starter 12. mars. Her skal over 16 000 soldater fra 15 land trene sammen i ni dager.
  • Prototypene er blitt brukt til test og verifikasjon, og er en del av en forserie på seks skyts som skal fullføres og leveres Norge og Sverige i år.
  • Norge får sin første Archer i august.
  • På dette tidspunktet starter hovedserien. Til sammen 48 skyts skal produseres ut 2013.

Tilsynelatende er det en dumper som dundrer langs veien i 70 kilometer i timen.

Men der lasteplanet skulle vært, er det i stedet en åtte meter lang kanon som kommer opp. 30 sekunder etter at vogna har stanset, er den i stand til å beskyte mål 60 kilometer unna med GPS-styrte 155 mm-granater.

Systemet heter Archer og er i verdensklasse innenfor indirekte ild (artilleri). I løpet av året blir skytset for første gang tatt i bruk av den norske Artilleribataljonen og deres svenske kolleger.

– Dette er det første ordentlige fullautonome skytset i verden. Det blir et enormt framskritt ikke bare for artilleriet, men for Hæren og hele Forsvaret, sier oberstløytnant Jostein Borkhus som er stedfortredende fagsjef/nestkommanderende på Artilleriskolen.

1200002474.jpg

Bedre på og utenfor vei

Hurtighet, mobilitet og presisjon er stikkord for artillerisystemet Archer som skal erstatte de drøyt 40 år gamle M109-skytsene.

Archer har det de militære kaller strategisk mobilitet. Den forflytter seg omtrent som en lastebil og har en rekkevidde på 50 mil, mens den beltegående forgjengeren har lav marsjhastighet og er avhengig av å bli transportert i forbindelse med innsetting over større avstander.

Men også utenfor vei skal Archer ha et overtak, spesielt i krevende snøforhold der M109 er kjent for å ha en del problemer med framkommeligheten.

Archer er basert på Volvos A30-chassis, benyttet på dumpere og skogsmaskiner i årevis, dog forlenget med 2,5 meter.

1200002475.jpg

Alt skjer automatisk

Pansringen er en annen fordel med Archer: Det er høyt opp fra bakkenivå til buken, og de fire som sitter foran i hytta har en god sannsynlighet for å kunne krabbe uskadd ut selv om kjøretøyet skulle bli utsatt for en veibombe (IED) som detonerer. M109 er laget i aluminium.

– Alle prosesser vi tidligere gjorde manuelt, gjøres nå av de fire mens de sitter inne i den pansrede hytta. Unntaket er når man skal fylle opp ammunisjon, sier Borkhus.

Archer-systemet inkluderer et ammunisjonshåndteringssystem (AHS) montert på et kjøretøy, en Scania lastebil for Norges del, som bærer med seg i en container den ammunisjonen skytset ikke har plass til i egen kassett.





Odin

Selve plattformen, altså den panserede dumperen, er én ting. Det som gjør at konseptet Archer gir det norske forsvaret en ny kapasitet, er det som skjer autonomt i vogna: Fra det fullintegrerte ildledelsessystemet til all betjening, måling av kruttemperatur og måling av utgangshastigheter.

Gjennom egenposisjoneringssystemet (BMS) utveksler skytset posisjonsinformasjon med øvrige styrker. Ildledningssystemet heter Odin og er utviklet av Kongsberg.

Ildledningssystemet styrer den artilleristiske virksomheten gjennom hele kommandokjeden og integrerer observasjonsinstrumenter, kommunikasjonsløsninger, kommandoplass og våpen.





Protector

For nærbeskyttelse av betjeningen er Archer dessuten utstyrt med Kongsbergs fjernstyrte våpenstasjon (RWS) på taket.

1200002476.jpg

For øvrig har Archer-samarbeidet ført til at også andre svenske militærkjøretøy nå utrustes med Kongsberg-utstyret som i Sverige klassifiseres som Vapenstation 01 (Protector Nordic).

Da Stortinget vedtok fellesanskaffelsen i juni 2009, ble det satt som forutsetning at norsk innkjøp i svensk industri skal matches i verdi av svenskene.





Langt og presist

Archer bygges av det som var den ærverdige våpen- og kanonprodusenten Bofors, i dag BAE Systems AB i Karlskoga.

Samme selskap har også de siste ti årene utviklet Excalibur-ammunisjonen i samarbeid med amerikanske Raytheon.

– Den versjonen vi ser på har i test oppvist veldig god presisjon, faktisk bedre enn det produsenten tidligere har antydet, og får en rekkevidde på opp til 60 kilometer. Hovedtyngden av den konvensjonelle ammunisjonen vi benytter i dag har en rekkevidde på 18 kilometer, mens en mindre andel av ammunisjonen har en rekkevidde på 27–28 kilometer, forteller Borkhus.

Les også:

Nammo lager intelligente granater

Nå er F-35 synlig bevæpnet

F-35-sjefen roser norsk missil





Glideflyr mot målet

Med andre ord vil én Archer-plattform med Excalibur-granater dekke et område på 11 300 kvadratkilometer – ganske nøyaktig det samme som det samlede arealet til Akershus, Vestfold og Østfold.

Sprenggranaten oppfører seg som litt som et missil, ettersom den kan manøvrere i lufta. På toppen av prosjektilbanen, det kan være helt opp i 15 000 meters høyde, felles styrefinnene ut og granaten glideflyr mot de forhåndsprogrammerte GPS-koordinatene.

Presisjonen skal ifølge Raytheon ligge innenfor seks meter uansett avstand. Amerikanerne har skutt med denne ammunisjonen siden 2007.





Bonus

Med Archer kommer også en bonus i form av hardmålsammunisjon, noe Norge hittil ikke har hatt i nevneverdig grad.

Denne ammunisjonen heter nettopp Bonus, lages av BAE Systems og franske Nexter og har to stridshoder (substridselementer) i hvert granatlegeme.

Disse to støtes ut og starter søking inn mot målområdet. Hjernen har en egen signaturdatabank og skulle den kjenne igjen for eksempel en T80, vil den styre seg inn og angripe inn mot taket – vanligvis et av de svakere punktene på en stridsvogn.

1200002478.jpg

Supplerer flystøtte

– Bonus og Excalibur er dyr ammunisjon som ikke vil skytes i utide. Men bare det å ha den i kombinasjon med Archer gir oss et helt nytt spekter av valgmuligheter i internasjonale scenarioer der vi tidligere har basert oss kun på flystøtte. Archer er væruavhengig og kan skyte døgnet rundt, sier Borkhus som selv har erfaring fra utenlandsoppdrag.

Dagens kanoner og ammunisjon har altså kortere rekkevidde, gjennomtreningen på harde og semiharde mål er ikke imponerende og vær og vind utgjør store feilkilder.

Borkhus sier at Archer vil gi en helt annen effektpåvirkning på stridsfeltet, og ikke minst vil mer presis ammunisjon redusere risikoen for utilsiktet skade.

MRSI

BAE Systems oppgir at Archer kan oppnå en skuddtakt på 8–9 skudd i minuttet.

Kanonen er en videreutvikling av Bofors' Haubits 77 utviklet på 1960/70-tallet.

Dessuten har skytset såkalt MRSI-kapasitet. Det betyr at flere skudd lander på samme sted til samme tid.

Ifølge produsenten inntil seks skudd. Dette oppnås ved å velge forskjellig ladning og prosjektilbane på skuddene. Med andre ord vil ikke fienden bli advart og ha privilegiet med å gå i dekning etter at granat nummer én har slått ned.

Les også:

Forsvaret vurderte svensk stridsvogn

Ny kampflybase blir ingeniørenes eventyr

BILDESERIE: Milliardsluket Setermoen

Stor interesse

Archer regnes som et unikt artillerisystem. Borkhus forteller om stor internasjonal interesse. Både mot brukernivå, som han representerer, og mot FLO og FMV – henholdsvis Forsvarets logistikkorganisasjon i Norge og Försvarets Materielverk i Sverige.

– Autonome artillerisystemer er det blitt snakket om i mange år. Tyskerne har noe som ligner, Panzerhaubitze 2000. Dette er en vanvittig stor og tung koloss som isolert sett er langt framme teknologisk. Men de traff nok konjunkturene i markedet litt uheldig, og det har ikke blitt den store flåten innen Nato som opprinnelig var planen. Amerikanerne utviklet sin Crusader, men den er for lengst skrinlagt, forteller Borkhus.

For BAE Systems er den norsk-svenske leveransen viktig for å lykkes på det internasjonale markedet. Ikke så rent få armeer er på jakt etter denne type artilleri, og BAE er i kontraktsforhandlinger med minst fem nasjoner. Blant annet Canada, India og Kroatia.









Norsk-svensk deployering

Arbeidet med Archer startet midt på 1990-tallet, og har som de fleste store militære utviklingsprosjekter hatt en humpete ferd mot ferdigstillelse. I et skriv konstaterer FMV at de var avhengige av en partner for å komme i mål.

I 2007 ble den partneren Norge som to år etter bestilte 24 Archer til en kostnad på cirka to milliarder kroner. Sverige skal ha samme antall. Målet er innsparing på drift kombinert med større operativ effekt.

Gjennom fellesanskaffelsen ser Norge og Sverige for seg å gjøre alt innen brukermanualer, systemintegrasjon og kursing likt. Så likt at nasjonene kan planlegge og lykkes med felles deployering og innsatser.

I Norge erstatter skytset M109 A3GN som kom til Norge i 1969. Kanonene har vært gjennom et par oppgraderinger, blant annet nye tårn i 1989/1990, men krever mye vedlikehold og regnes som lite fleksible for moderne bruk.





1200002482.jpg

– Flere små suksesser

Artillerianskaffelsen viser at nordisk forsvarssamarbeid de siste tre-fire år har tatt det store steget fra gode intensjoner til praktiske resultater, mener forsvarssjef Harald Sunde.

– Man har klart dette gjennom å flytte fokus fra store prestisjetunge prosjektene til de som har størst mulighet til å lykkes. På denne måten har vi oppnådd flere små suksesser som i sum gjør at de nordiske land får betydelig mer forsvar for pengene. Dette er i realiteten det Nato streber etter med sitt «smart defence»-konsept, sier Sunde

. 1200002360.jpg

Forsvarssjefen påpeker at Archer er et av mange eksempler på at det å spleise på utviklingskostnader og søke felles logistikkløsninger, gir mer forsvar for hver krone.

– Tilsvarende eksempler finnes innen samarbeid om utdanning, øving, operasjoner og strategisk utvikling, sier han.

For snart tre år siden pågikk det et arbeid med å få til et tilsvarende Dette kan bli Norges nye stridsvogn

Les også:

Svensk militær-rib dykker 50 meter

Dette helikopteret kan sette fartsrekord

Slik kriger Norge på nett

Se 85 kampfly på Ørland