TEKNOLOGIBRAGDEN

Ser ut som små fiskeskøyter på radaren

Men Umoe Mandals egenutviklede MTB-er har fire flymotorer og kan fyre 120 skudd i minuttet.

 Stridsmaskin: KNM «Gnist» er den siste MTB-en som leveres fra verftet i Mandal. Båten har en toppfart på over 60 knop og kan skyte 120 skudd i minuttet.
Stridsmaskin: KNM «Gnist» er den siste MTB-en som leveres fra verftet i Mandal. Båten har en toppfart på over 60 knop og kan skyte 120 skudd i minuttet. Bilde: Peder Qvale
31. okt. 2012 - 10:16
Vis mer

Utstyrt med fire flymotorer, en gigantisk luftpute, komposittskrog og titanlegeringer kan de nye MTB-ene i Skjold-klassen lett komme opp i hastigheter over 60 knop.

Kanonene om bord kan fyre av 120 skudd i minuttet, og stealth-teknologien gjør at båtene ser ut som små fiskeskøyter på radaren.

Alt dette mens båtene stikker 0,9 meter under vannoverflaten, altså like dypt som en tradisjonell sørlandssnekke.

Store utfordringer

I disse dager leverer Umoe Mandal endelig den siste båten til Sjøforsvaret. Det markerte slutten på en vanskelig tid som har vært preget av forsinkelser og store underskudd siden kontrakten ble signert i 2003.

På toppen av det hele anbefalte både Forsvarspolitisk utvalg og Forsvarsstudien i 2007 at man ikke burde ta båtene i bruk, blant annet fordi de i utgangspunktet var utviklet for antiinvasjon under den kalde krigen.

Dette fikk dem til å konkludere med at båtene var lite anvendelige i andre roller.

Les også:

Dette er Norges nye storselger

Se Natos Awacs-fly på tokt  

Treffsikker: KNM «Gnist» er den siste MTBen som leveres fra verftet i Mandal. Båten har en toppfart på over 60 knop og kan skyte 120 skudd i minuttet. Foto: Peder Qvale
Treffsikker: KNM «Gnist» er den siste MTBen som leveres fra verftet i Mandal. Båten har en toppfart på over 60 knop og kan skyte 120 skudd i minuttet. Foto: Peder Qvale

Ingen økonomisk suksess

Fem år etter er imidlertid de politiske hindrene forsert. I tillegg har ingeniørene jobbet hardt for å løse de største problemene, som blant annet har vært feil i de hydrauliske systemene.

I tillegg har de hatt en vrien jobb med å bygge om de tekniske løsningene som er hentet fra flyindustrien til å fungere i sjø.

– Båtene begynner å bli kjent internasjonalt, mer enn her hjemme. Jeg tror ikke man ordentlig forstår at vi bygger teknologi i verdensklasse her i Mandal. Det finnes verken noen over eller ved siden når det gjelder Skjold-klassen. Så jeg syns i all min sørlandske beskjedenhet at vi fortjener å vinne ingeniørbragden, sier teknisk sjef på MTB-prosjektet, Jarl Torland.

Les også: Her er Norges nye superkanon

Spennende fremtid

Administrerende direktør Anders Nybø innrømmer at prosjektet har kostet mer enn det har smakt.

– Vi har tapt mange hundre millioner kroner på dette prosjektet, så det har ikke vært noen kommersiell suksess. Nå ønsker vi å markedsføre teknologien vi har utviklet på Skjold-klassen videre, sier han.

Noe av teknologien Nybø snakker om er kanonskjold, løfteviftene som løfter båten opp av vannet og det vannkjølte eksossystemet, som verftet har designet og utviklet selv.

Det knytter seg kanskje mest spenning til vifteteknologien, som i disse dager utvikles til å brukes om bord på serviceskip til havvindmøller.

– Vi er de eneste i verden som har fått denne teknologien til å få fungere over tid. Vi håper MTB-prosjektet åpner markedet for offshore vind og subseavirksomhet. Vi gleder oss til fortsettelsen, sier Nybø.

Les mer om Ingeniørbragden her.

Håpefull: Administrerende direktør Anders Nybø ved Umoe Mandal sier ingeniørbragden vil kunne fungere som en døråpner i markedet for offshore vind og subseavirksomhet.

Fagkommentaren

Prosjektleder for MTB-våpenet i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Geir Mykleby, er ikke i tvil om at MTB-fartøyene tilfredsstiller flere av kravene til en ingeniørbragd.

– Teknisk sett har MTB-prosjektet blitt en suksess. Det har vært en del problemer, men de er løst. Det er gjort store tekniske framskritt, selv om prosjektet er 40 måneder forsinket, sier Mykleby.

Umoe Mandal har bygget alle seks fartøyene. Fremdeles gjenstår avsluttende tester med våpensystemet før siste fartøy i serien blir levert. Fra og med i sommer har Sjøforsvaret hatt full drift på de fire første fartøyene. Dermed har våpeninstallasjoner og militær ferdiggjøring kommet i gang.

Nå mangler det bare å få på plass full besetning til alle fartøyene. Det er både et økonomisk spørsmål om Sjøforsvaret har råd til å seile fem av skipene til enhver tid, slik målet er samt om det kan rekrutteres nok seilende. Moderne minesveipere, nye fregatter og verdens raskeste MTB-er hjelper.

– Det er blitt mer attraktivt å søke seg til Sjøforsvaret nå når vi har nye fartøyer, sier Mykleby.

De andre kandidatene til Ingeniørbragden:

Prox Dynamics' Black Hornet: Norsk UAV brukes i Afghanistan

Statoils hot-tap-løsning: Verdens dypeste sveis

Aker Solutions og Statoils gasskompresjon på havbunnen: Flytter grensen for havbunnsproduksjon

Gasscos New Pipeline Management System: Overvåker gassen over 8000 km

Thin Films trykte elektronikk: – Målet er å selge seks milliarder systemkretser

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.