Baner vei: Åsgard gasskompresjon er et godt stykke på vei mot drømmen om en fullskala havbunnsfabrikk. (Bilde: Aker Solutions)

ÅRETS INGENIØRBRAGD 2012

Flytter grensen for havbunnsproduksjon

Havbunnskompresjon gjør det mulig å hente ut store, ekstra verdier.

GASSKOMPRESJON

  • Kompresjonsprosessen er nødvendig for å øke trykket før gassen kan sendes inn i rørledningen til Åsgard B.
  • Kompresjonsenheten består av gasskjøler, væskeutskiller og kompressor.
  • Kompressoren får tilført strøm fra Åsgard A, og denne energien omformes til mekanisk energi i en motor som driver en kompressorenhet bestående av et antall løpehjul rundt en aksling. Gassen føres inn i kompressoren ved lavt trykk og vil gradvis komprimeres gjennom kompressoren og strømmer ut med betydelig høyere trykk.
  • Ved å installere kompressor mellom reservoaret og mottakende plattform vil trykket bli lavere der gassen kommer inn til kompressoren, og det vil resultere i større produksjon fra feltet siden trykkforskjellen mellom reservoaret og mottaksinstallasjonen på havbunnen blir større. Gjennom kompresjonsprosessen får gassen nok trykk til transporten videre til plattformen.

Kilde: Statoil

Se for deg store havdyp, langt til havs og gjerne med havis. Under vannskorpa står havbunnsfabrikken og produserer olje og gass, helt på egen hånd. Det beskrevne scenariet kalles gjerne havbunnsfabrikken i olje- og gassindustrien.

Det er fortsatt noen steg å gå til havbunnsfabrikken er realisert, men havbunnskompresjon har gjort at man er et godt stykke på vei.

I år valgte Statoil og Aker Solutions å realisere gasskompresjon på Åsgard-feltet. Teknologien gjør det mulig å øke utvinningen med 28 milliarder kubikkmeter gass, og 14 millioner fat kondensat.

Les også: – Dette er verdens mest innovative prosjekt

Stor som en fotballbane

Teknologien fungerer ved at kompressoren plasseres nærmest mulig et brønnhode, og man kan produsere mer gass ut av brønnen. Sugetrykket til kompressoren vil være lavere enn ved installasjon på en plattform over havflaten. Når gassen komprimeres, får den nok trykk til å transporteres videre til plattformen.

På Åsgard skal det installeres en enorm havbunnskonstruksjon, som får ut mer gass og kondensat fra de nærliggende Mikkel- og Midgard-feltene.

Kompressoren blir nesten like stor som en fotballbane, på hele 70 meter i lengde, 40 meter i bredde og 20 meter høyde.

Åsgard kompresjon nomineres som en av årets kandidater, til tross for at teknologien har vært under utvikling de siste 30 årene.

Les også: Slik blir havbunnsfabrikken

Åsgard gasskompresjon er av enorme dimensjoner, her sammenlignet med en personbil.

Realisert i år

Men 2012 var året Statoil valgte å gjennomføre prosjektet, sammen med leverandør Aker Solutions.

– Åsgard Subsea Compression er et av de mest innovative prosjekter i verden akkurat nå. Dette er et teknologiprosjekt etter mitt hjerte: Det er krevende, det handler å gjøre noe unikt og det handler om å skape store verdier i økt utvinning ved hjelp av teknologi, sier teknologi-direktør i Statoil, Margareth Øvrum.

Les også: Dette er årets innovasjon

Baner vei

Prosjektleder for Åsgard kompresjon i Aker Solutions, Øystein Haukvik, merker også en enorm interesse for teknologien i markedet.

– Vi blir nedringt av interessenter og oljeselskaper som ønsker muligheten til å se på en havbunnskompresjonsløsning når de skal bygge ut nye felt, sier Haukvik.

Han påpeker at teknologien baner veien for videre kvantesprang innen teknologiutvikling for havbunnsproduksjon.

– Man ser for seg enda mer krevende og grensesprengende utbygginger. Da trenger ikke havdyp å være en begrensning, og det åpner en rekke muligheter, sier Haukvik.

Les også: – Plattformen er på vei ut

Fagkommentaren

Denne teknologien representerer første skritt til det Statoil, og sikkert andre, har som ambisjon å få til: En komplett undervannsfabrikk med prosessering – og kompresjon, mener Oljedirektoratet. Med andre ord: Hele «plattformen» på havbunnen.

Gasshastigheten mellom Midgard og Åsgard B, avtar over tid, noe som etter hvert resulterer i væskeakkumulering i rørene. For å unngå dynamisk ustabilitet i overføringsrørene og dermed også hydratdannelser, vil det være nødvendig med tilstrekkelig hastighet på gassen som strømmer. Dette oppnår man blant annet ved hjelp av kompressorer.

Undervannskompresjon bidrar til at produksjonen opprettholdes lenger, og kan dermed betraktes som et «økt utvinningstiltak».

Andre kandidater til Ingeniørbragden:

Prox Dynamics' Black Hornet: Norsk UAV brukes i Afghanistan

Umoe Mandals Skjold-klasse: Ser ut som små fiskeskøyter på radaren

Statoils hot-tap-løsning: Verdens dypeste sveis

Gasscos New Pipeline Management System: Overvåker gassen over 8000 km

Thin Films trykte elektronikk: – Målet er å selge seks milliarder systemkretser