Norge har som alle vet enorme havområder å overvåke.
Men selv om vi er ett av landene som nå spleiser på Natos nye bakkeovervåkingssystem (AGS), med fem Global Hawk i spissen, gir ikke det oss en billett til å la forsvarsalliansen sørge for våre interesser i nord.
Det kom tydelig fram på den nordiske UAS-konferansen som UAS Norway arrangerte i Oslo tirsdag.
Les også: Norsk UAV brukes i Afghanistan
Prioriterer ikke Norge
Norge er ett av 13 land som spleiser på anskaffelsen til 1,2 milliarder euro, mens samtlige 28 Nato-land skal bidra til driftsbudsjettet.
Blant enkelte er det åpenbart et håp om at de ubemannede flyene skal bidra spesielt til overvåking av norske havområder, ikke minst i nord.
Det ble også reflektert i tittelen på foredraget, som UAS Norway hadde satt til «Norwegian use of Global Hawk in the Arctic regions».
Nato er imidlertid nøye med å tone ned «den norske bruken»:
– Norge er ganske riktig et av anskaffelseslandene til AGS, men vil ikke få noen prioritet framfor andre Nato-land, understreket Davide «Kojak» Salerno.
Han er italiensk oberst med bakgrunn som jagerflypilot, og jobber i dag med AGS-implementering ved Nato-hovedkvarteret Shape i Mons i Belgia.
Les også:
Dette ubemannede flyet har større vingespenn enn en 737
Fra UAS til RPAS
Global Hawk er det som gjerne kalles UAV eller UAS (unmanned aerial vehicle/unmanned aircraft system) og som av Icao tidligere i år ble døpt om til RPAS (remotely piloted aircraft systems).
Begrepet RPAS tar med seg at flyene faktisk blir fløyet av mennesker, selv om de befinner seg på bakken og ikke inne i skroget.
– Skulle det oppstå en krise i Norge, vil ressursen selvsagt stilles til rådighet. Men det er ikke slik at vi vil se våre Global Hawk fly daglig over enkeltland, sier obersten.
Det er i tråd med det Luftforsvaret tidligere har signalisert til Teknisk Ukeblad, nemlig at Nato AGS blir en fellesressurs for medlemslandene og ikke et system Norge alene vil operere eller disponere.
Færre flytimer
For det blir hard prioritering bak hvert eneste oppdrag de fem Global Hawk-maskinene skal ut på.
Natos anslag er at hver flytime vil koste 8-10 000 euro. Dette er selvsagt en kostnad som kan øke til 2017.
Det vil neppe budsjettet gjøre, med den økonomiske krisa som råder i de fleste Nato-land.
Budsjettet vil ligge på i underkant av 80 millioner euro i første operative år, altså 2017.
– Det er usannsynlig at deltakerlandene vil øke sine bidrag. Det betyr at går flyprisen opp, må vi fly mindre, sier Salerno.
Han opplyser at de allerede har justert ned den opprinnelige ambisjonen om å fly 5 000 timer i året ned til 4 000 flytimer per år.
Les også:
Enorm rekkevidde
Med den enorme rekkevidden til Global Hawk, kan RPAS-en fly fra Sigonella og tilbringe ti timer «on station» over Afghanistan før den returnerer til basen.
Nato kunne i teorien hatt 24/7-dekning i Afghanistan med tre fly som opererer fra Italia.
– Det er imponerende. Det er også derfor vi valgte Global Hawk som plattform. Det er flyet som flyr lengst, høyest, med størst rekkevidde og hastighet. Sistnevnte er en ofte oversett kapasitet når det kommer til slike overvåkingsfly, sier obersten.
Som TU tidligere har omtalt, er vingespennet på Global Hawk fem meter større enn på B737-800-maskinene Norwegian flyr med, og den maksimale avgangsvekten er omtrent den samme som Dash 8-200-flyene til Widerøe.
Det kan holde seg i lufta i mer enn 32 timer i strekk og flyr godt over de nevnte sivile flyene på 60 000 fots høyde.
Kongsberg-teknologi
I forbindelse med Natos AGS-anskaffelse bidrar Norge også med teknologi gjennom Kongsberg Defence Systems (KDS).
Selskapet har ansvar for en nøkkelkomponent kalt AGS System Master Archival/Retrieval Facility (AGS Smarf).
Dette er systemets hovedlager for innsamlete informasjons- og overvåkingsdata og blir installert på Sigonella-basen på Sicilia, der AGS blir samlokalisert med andre amerikanske ubemannede overvåkingsfly.
AGS vil ha seks mobile bakkestasjoner (MGGS) og to transportable bakkestasjoner (TGGS) med hovedkvarterfunksjoner. Disse vil ikke ha den fulle kapasiteten til hovedbasen.
Som et eksempel på arbeidsfordelingen, vil det i et rom sitte to personer som styrer ett fly. I rommet rett bak sitter det 19 personer til å tolke sensordata fra det samme flyet.
Disse såkalte ISR-operatørene (Intelligence, Surveillance and Reconnaissance) vil utgjøre en tredel av Natos AGS-stab på 600 hoder.
Det å utdanne nok slike, reises nå som en av de største utfordringene for alliansen.
Les også:
Ja vel, herr Forsvars-/Utenriksminister
Forsinkelser
Da AGS ble banket gjennom på Nato-toppmøtet i Chicago for et halvt år siden, ble det sagt at RPAS-ene skal leveres fra 2015.
På UAS Nordic Conference kom det fram at planen nå er å ta leveranse av første Global Hawk fra Northrop Grumman i midten av 2016.
Ambisjonen om såkalt initiell operativ kapasitet (IOC) i 2017, står fast.
Les også:
Her smeller Norges nye supervåpen
Dette er Norges nye storselger
Dette luftskipet brukes til overvåkning
Ubemannet stealthbomber i lufta
