INDUSTRI

Flygende spion veier 16 gram

Det 16 gram tunge nanohelikopteret Black Hornet.

3. mai 2012 - 07:05
Vis mer

ASKER: I en lab sitter et knippe ingeniører under arbeidslys fra Ikea, mens emballasjen fra samme svenske storkonsern benyttes som underlag.

En diskret skunkworks-avdeling er bygget opp på Hvalstad i Asker. Her holder UAV-produsenten Prox Dynamics AS hus, og det er strenge restriksjoner på hva Teknisk Ukeblad får se og ikke minst ta bilder av.

– Ikea-esker ser kanskje ikke så proft ut? spør gründer og sjef Petter Muren og satser på at det signaliserer et nøkternt og effektivt selskap som utnytter ressursene på best mulig måte.

For det er neppe noe å si på profesjonaliteten til Prox Dynamics (PD) som nå starter serie­produksjon av sitt banebrytende UAV-konsept PD-100 Black Hornet.

Flygende kikkert

Enkelte tenker kanskje på digre fly som Global Hawk og Predator når de hører UAV.

Black Hornet er derimot en personlig UAV som kan puttes i lomma. Den klassifiseres som en nano-UAV, altså en ørliten selvflygende farkost som er en del av et PRS-system (se ordliste).

Det har ikke noe med nanoteknologi å gjøre, men beskriver at dette systemet er mindre enn mini- og mikro-UAV-er.

I dette segmentet er PD i praksis alene på det internasjonale markedet med så sofistikert teknologi.

– Vi beskriver PD-100 som en flygende kikkert. I dette begrepet ligger også at det skal være bærbart og lett å operere – en Istar-kapasitet som tilføres soldater ned på lag- og individnivå, sier markedsdirektør Ole Aguirre som selv har bakgrunn som operatør i Forsvaret.

Black Hornet rekognoserer på forhånd og kan gjøre operasjonen tryggere for soldatene og redusere risikoen for utilsiktet skade på sivile.

Les også: Norsk spionfly erobrer Europa

Black Hornet: Kan bli forsvarets nye våpen

Enkelt og brukervennlig

Hele systemet får plass i en magasinlomme og veier til sammen 1,2 kg.

Systemet er todelt: En skjerm som veier cirka 700 gram (kan erstattes med HMD), og en beholder som veier 600 gram inneholdende to UAV-er og en styringsmekanisme.

Hver UAV veier kun 16 gram med et skrog på 120 millimeter. Den kan være i lufta på under to minutter og kan operere i minst 25 minutter inntil 1000 meter unna i fri sikt og i inntil 15 knops vind.

Den flyr i maksimalt seks knop hastighet med lav lyd- og visuell signatur. Tre nesemonterte kameraer med overlappende tilt og 110 grader vidsyn sender levende bilder og stillbilder med 1 eller 2x zoom.

Autopilot

En essensiell del av systemet er den avanserte autopiloten. Kontrolleren gir styreinput til autopiloten, enten med ruteplanlegging eller­ knappetrykk, og UAV-en må ikke flys som et modellfly.

Det er helt avgjørende at dette fungerer av seg selv i et krevende miljø og etter minimalt med trening.

Autopiloten består av tre gyroer, tre akselero­meter, tre elektroniske kompass, trykkhøydemåler, temperatursensor og full GPS og veier samlet under ett gram.

Les også: Forsvaret vil ha nye panservogner til ti milliarder

Her er de beste WWII-jagerne  

Britisk UAV-kontrakt

Prox Dynamics er naturlig nok forsiktige med å dele alt av detaljer knyttet til Black Hornets prosesser og komponenter, for eksempel sensorer og datalink. Det vil være dumt å gi fienden muligheten til å gjøre mottiltak.

Selv vil ikke PD en gang ut med hva de har og ikke har av kunder, annet enn de fokuserer på Nato-nasjoner.

Imidlertid er følgende informasjon offentlig tilgjengelig: De samarbeider med Forsvarets forsvarsinstitutt, og i fjor høst tegnet deres britiske distributør Marlborough Communi­cations Limited en kontrakt med det britiske forsvaret om levering av nano-UAV-er verdt 2,5 millioner pund med en ramme på inntil 20 millioner pund.

I forrige uke deltok Prox Dynamics sammen med distributøren på den store messa Counter Terror Expo i London og viste fram Black Hornet­ offentlig for første gang.

Lekekapital

Prox Dynamics ble stiftet i 2008. I lokalene finnes en prototyp på et radiostyrt lekehelikopter fra 2003 som indirekte startet selskapet.

Prototypen ble sendt til en leketøysprodusent i Hong Kong som kopierte den til minste detalj. Inkludert rillene på rotorbladene.

– De antok nok at dette var aerodynamisk veldig viktig. Sannheten var at rotorbladene var skåret ut i plastkopper fra kaffemaskinen på Tandberg. Lisensieringen ga startkapital til det nye selskapet, forteller Muren.

Selskapet har vokst betraktelig siden starten og har i dag 20 fast ansatte og 10 innleide. To tredeler av staben er tidligere Tandberg-ansatte.

Som Muren tørt bemerker, er det godt over gjennomsnittet mange skarpe hjerner som jobber her. Og i løpet av året vil selskapet trenge rundt fem hjerner til. I første omgang skal det lyses ut en–tre stillinger.

Les også: Her kan du fly innendørs

Fant unikt krigsfly rett ved flymuseet  

Fra utvikling til produksjon

Siden utviklingen av PD-100 startet, er det laget fire prototypserier før LRIP Block 0 startet sent i 2011.

Nå går selskapet fra utviklingsfase til produksjonsfase med serieproduksjon av Block 1. Parallelt utvikler de produksjonsverktøy og -prosesser.

De trapper opp produksjonen gradvis og har ordrer som beskjeftiger dem godt utover året og potensielt neste år.

– Interessen er meget stor rundt om i verden. På sikt vil det offentlige sivile markedet, altså brannvesen, politi og redningstjeneste, bli vel så viktig som det militære markedet, mener Muren.

Ifølge ham vil tre firedeler av verdiskapingen foregå i Norge. Batterier og enkelte andre komponenter kjøpes inn, resten utvikles og produseres her til lands.

FFI og Innovasjon Norge

Prox Dynamics har siden 2009 blitt støttet av Forskningsrådet i et prosjekt kalt Mosquito som varer ut 2013.

I fjor mottok dessuten selskapet 3,4 millioner kroner fra Innovasjon Norge til Project Hornet der selskapet samarbeider med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Vi gjorde en grundig jobb på forhånd og fikk tilbake en ryddig, ordentlig og relativt rask behandling. Dette har vært helt avgjørende for dagens produkt, understreker Muren.

Risky business

FFI har stått for konseptutvikling, altså hvordan denne nye teknologien best kan utnyttes operativt. Gjennom testing i en simulert operativ­ virkelighet har Forvaret lansert nye krav­spesifikasjoner.

Eksempler på dette er krav om at UAV-en måtte kunne gå raskt i lufta, ta av fra hånda, at systemet må kunne betjenes med en hånd ledig og at UAV-ene skal oppbevares flyklare uten å måtte monteres ute i felt.

Muren mener Black Hornet har potensial til å bli en ny eksportsuksess for norsk forsvars­industri. Men innrømmer samtidig:

– Dette er «risky business» med teknologi som er strukket helt til bristepunktet i et tøft marked med tøffe kunder. Så det kommer ikke av seg selv.

Les også: Noen av verdens fremste jetakrobater kommer til Norge

Her er Norges nye superkanon

Disse kjemper om å erstatte Sea King

Se hvordan flygere blendes av lasere

Se 85 kampfly på Ørland  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.