Bioklima, det store klimaforskningssenteret som UMB planlegger sammen med fem andre norske universiteter og en rekke forskningssentre, står foran prosjektering.
Tre steder
Helen French, en av initiativtakerne og nestleder for prosjektet, forteller at siden skisseprosjektet viste at Bioklima er realiserbart, må det besluttes hvor senteret skal ligge før videre prosjektering kan starte.
– Det er tre aktuelle steder, Universitetet i Tromsø, hovedsakelig fordi det ligger i et arktisk klima og har kompetanse innen det samme. Dernest er NTNU i Trondheim et alternativ, hovedsakelig fordi NTNU er teknologitungt. Det tredje alternativet er UMB på Ås, der er det kombinasjonen av geologisk og biologisk kompetanse som er styrken.
– Fordelen ved å legge Bioklima til et universitet er at der er det også andre laboratoriefasiliteter tilgjengelig. Men vi kan ikke utelukke andre løsninger, for eksempel kan det bli en uavhengig stiftelse, sier French.
Les også: Forskningssenter blir en byggteknisk utfordring
Frist i oktober
I oktober er det søknadsfrist i Forskningsrådet for midler til forskningsinfrastruktur. Denne gangen er det kun 300 millioner kroner i potten. Bioklima alene vil trenge noen millioner til videre prosjektering.
Asbjørn Mo, avdelingsdirektør for infrastruktur i Norges forskningsråd, uttrykker frustrasjon over situasjonen.
– I forrige runde hadde vi i utgangspunktet 400 millioner kroner. Da det kom søknader for mer enn fire milliarder kroner, klarte vi å øke til 500 millioner. Jeg forventer at vi også denne gangen får søknader for godt over fire milliarder kroner. Det er en del virkelig gode prosjekter under forberedelse, sier Mo.
Cicero-sjefen: – Bevisene for menneskeskapte klimaendringer er så overbevisende at jeg ikke er i tvil
Ekstrafinansiering
Forskningsdirektøren peker på en mulig åpning for å finansiere gigantprosjektet.
– Det ligger, både i forskningsmeldingen og i Forskningsrådets strategi, en åpning for at vi kan sende en anbefaling til politiske myndigheter om bevilgninger til ekstra store og viktige prosjekter, sier han.
Mo sier også at Bioklima er et så omfattende og stort prosjekt at det knapt vil være mulig å få det finansiert uten slike ekstra midler. For at Forskningsrådet skal vurdere en søknad til regjeringen, må konsortiet bak Bioklima først levere en søknad til Forskningsrådet som viser at det er behov for et slikt senter og at det er gjennomførbart.
Mo vil, til tross for at det allerede er investert offentlige millioner, ikke love videre finansiering.
– Behovene for midler til forskningsinfrastruktur er dessverre så veldig mye større enn det Stortinget bevilger. Bioklima må vurderes sammen med øvrige søkere.
Les også: Kunnskap fjerner ikke klimatvil
Vil bleke byer mot global oppvarming
Veikart for forskning
Etter forrige søknadsrunde fikk en rekke gode prosjekter avslag fordi pengene manglet.
Da laget Forskningsrådet det de kaller Norsk veikart for forskningsinfrastruktur der 38 prosjekter er listet opp. Etter søkerunden i oktober vil veikartet bli oppdatert, og da kommer Bioklima etter all sannsynlighet inn.
– Du kan godt kalle det forskningens svar på Nasjonal Transportplan, sier Mo.
Les også: – Naturlige klimavariasjoner skjuler CO2-effekten
Energikrav endrer arkitekturen
– Den som har mest makt over klimaet i regjeringen er statsministeren. Og nest mest har jeg.
