OPTIMIST: Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell ser frem til et lavutslipps­samfunn.

PROFIL BÅRD VEGAR SOLHJELL

– Den som har mest makt over klimaet i regjeringen er statsministeren. Og nest mest har jeg.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell avblåser departementets 40-årskrise. Og sin egen.

Bård Vegar Solhjell

  • Alder: 40 år.
  • Stilling: Miljøvernminister og medlem av regjeringens­ underutvalg.
  • Sivilstand: Gift, tre barn.
  • Tidligere politiske verv: Kunnskapsminister, stortings­representant for SV, stats­sekretær ved Statsministerens kontor
    og parti­sekretær i SV.
  • Tidligere yrker: Ansatt i Posten og lærer.
  • Utdanning: Statsviter med sosiologi, sammenlignende politikk og idéhistorie, Universitetet i Oslo og Bergen.

–  Hva er miljøvernministerens hovedbudskap på klima?

Bård Vegar Solhjell myser mot sola i den grønne gårdsplassen bak Miljøverndepartementet.

Gradestokken viser at Norges hovedstad er varmere enn Barcelona og Athen. På Akershus festning noen steinkast unna nyter sommerkledde osloborgere og turister varmen.

Og varmere skal det bli, ifølge klimaforskere. Dagen før intervjuet har Det internasjonale energibyrået lagt frem tall som viser at verden slapp ut ett gigatonn mer CO2 fra fossile kilder i fjor enn året før.

Som relativt nyslått miljøvernminister har Solhjell fått ansvaret for de tøffe kuttene Norge må ta.

Så hvor står han – tror han som tidligere miljø­vernminister Helen Bjørnøy at løsningen i stor grad ligger i personlige valg, eller tror han som Erik Solheim mer på tekniske løsninger, som CO2-rensing?

Les også: – Ikke en rød alarmknapp, men et blinkende diskotek

Festen

– Egentlig er jeg for begge deler. Men ingen av delene kommer til å være mitt hovedbudskap.

– Hva er det?

– Klimaomstillingen vi skal gjennom er ikke tøff og grusom og vanskelig. Den må ikke gjøre samfunnet mer slitsomt og gråere, med nedlegging­ av industri, eller at vi ikke kan kjøre bil. Tvert imot, sier Solhjell og lener seg fremover.

– Et lavutslippssamfunn blir en fest av et samfunn.

– Blir det? Hva slags fester går du på?

– Det blir et bedre samfunn på mange måter. Vi får bedre bygg med lavere strømregning, fordi de er mer energieffektive. Vi får kortere køer, mindre lokalutslipp fra biler og bedre kollektivtrafikk, hvis vi gjør det vi trenger. Vi får sikrere og mer fremtidsrettede, grønne arbeidsplasser. Det samme gjelder område etter område, sier Solhjell.

Redskapet hans er klimameldingen, den som var så kontroversiell at den ble utsatt fire ganger. En måned etter at Solhjell inntok ministerposten i slutten av mars, lå den på bordet. Applaudert av flere for å ha klare prinsipper. Men også kritisert for å være urealistisk og mangle virkemidler.

– Kritikken om realismen i målene er jeg ueni­g i. Vi har allerede gjort masse. Utslippene i 2011 er betydelig lavere enn vi trodde de skulle være for fem år siden. Og meldingen inneholder mange konkrete ting som vil gi reduksjoner.

– Men samtidig er den blitt kritisert for å mangle virkemidler?

– Meldingen inneholder ikke konkretisering på det nivået mange skulle ønske seg, men den er uvanlig konkret til å være en stortingsmelding. Det som står i meldingen må gjennomføres i budsjettet, i nasjonal transportplan, og så videre. Mange av de kampene står foran oss.

– Hva gjør deg til den rette til å ta de kampene?

– Jeg tror jeg har stor evne til å forstå og sette meg inn i komplekse saker. Samtidig er jeg veldig trenet i politikk og kjenner departementsverdenen godt. Og jeg er sterkt engasjert i klima­spørsmålet.

Les også: Lederen for FNs klimapanel trues på livet

Helten Hauge

Solhjell vokste opp i Naustdal i Sunnfjord og meldte seg inn i Sosialistisk Ungdom da han begynte på videregående skole i Førde. Det var under den store miljøbevegelsen på slutten av åttitallet.

Den gangen beundret han Frederic Hauge og Bellona som gravde opp gifttønner og dumpet fisk på pulten til daværende miljøvernminister Sissel Rønbeck.

– Hva ville du sagt hvis noen lasset råtten fisk på pulten din nå?

– Hva ville du sagt hvis noen lasset råtten fisk på pulten din nå?KLAR MELDING: - Det viktigste Staten kan bidra med for miljøet, er teknologi.

– Jeg tror jeg ville synes det var helt avskyelig. Men jeg husker at jeg synes det var så tøft. Det var en knallrå holdning i det, som ga resultater, sier Solhjell.

Nå skal han selv skape resultater. Og det aller viktigste staten kan bidra med for miljøet er teknologi, ifølge Solhjells bok fra i fjor, «Solida­ritet på ny».

«Det kanskje viktigste ansvaret staten må ta, dreier seg om ny teknologi», skriver Solhjell.

I boka argumenterer han for et klimateknologifond, som er blitt en del av klimameldingen: Et fond som skal økes fra 25 milliarder kroner i dag til 50 milliarder kroner i 2020.

– Tanken er at vi skal utvikle teknologi i norsk næringsliv og implementere teknologi for å sikre utslippsreduksjoner.

– Noen sier fondet er for lite og har for sen opptrapping?

– At det er lite først er ikke så stort problem, det tar tid å sette opp fondet og finne gode måter å bruke pengene. Det er nok en større utfordring å sikre et raskt opptrappingstempo, det er noe ambisiøse regjeringer årlig kan komme tilbake til i budsjettene, sier Solhjell.

Han mener at staten må ta ansvar fordi nye teknologier vil være så dyre å utvikle at markedene ikke automatisk vil ta ansvar.

Les også: Teknologifondet mangler opptrappingsplan

Ulike teknologier

– Staten må bidra til at mange ulike teknologier utvikles og tas i bruk, men staten kan ikke sitte og bestemme over hvilken teknologi som skal vinne, sier Solhjell.

– Men regjeringen har jo i stor grad valgt tekno­logi, ved å gå så massivt inn for fangst og lagring av CO2, fremfor annen grønn teknologi?

– Men det henger sammen med at vi er en stor olje- og gassnasjon, og vi har installasjoner som vi kan teste det naturlig på, som Mongstad, sier Solhjell.

Samtidig er det dem som er sterkt kritiske til regjeringens planer om å bygge fullskala rensing på gasskraftverket på Mongstad til mellom 20 til 25 milliarder kroner. BI-professor Jørgen Randers mener Norge får mye mer for pengene ved å bygge fullskala et annet sted.

– Vurderer dere andre punktutslipp, som indu­strianlegg?

– Nei, vi kjører videre med det løpet som er planlagt og presentert for Stortinget.

– Men hvorfor ikke å vurdere andre steder når vi allerede nå vet at det blir så dyrt og sikkerhetsmessig vanskelig?

– Jeg forstår at folk stiller spørsmål. Men det er det prosjektet vi planlegger å gjennomføre, sier Solhjell.

Les også: Advarer mot ensidig klimasatsing

Mer makt enn Ola

Det er bare en måned siden testsenteret på Mongstad åpnet. Men som Teknisk Ukeblad har skrevet, er det ikke sikkert at senteret lenger vil ha eksosgass til å teste på, fordi Statoil vurderer å stenge raffineriet.

– Vil staten garantere at raffineriet opprettholdes slik at man har eksosgass til testanlegget?

– Nei, slike ting kan vi ikke garantere. Men det er olje- og energiministeren sitt ansvar å følge opp det.

– Hvem har egentlig mest makt over klimaet, er det deg eller kollega Ola Borten Moe?

– Den som har mest makt over klimaet i regjeringen er statsministeren. Og nest mest har jeg. Klimameldingen er et godt eksempel på det. Den har bundet opp andre departementers fremtidige politikk på en helt usedvanlig måte, sier Solhjell.

Men da Miljøverndepartementet fylte førti år i mai, var det likevel mange som mente at departementet hadde altfor liten makt – og at makten over miljøet i for stor grad lå i andre departementer.

– Du er uenig?

– Alle statsråder jeg kjenner vil gjerne harmer makt. Men jeg er uenig i at Miljøverndepartementet har liten makt. Budsjettet er lite, men makten ligger i å holde tilbake og styre andre departementer, sier Solhjell.

Som dermed avblåser departementets 40-årskrise. Og sin egen.

Les også: CO2-renseanlegget kan bli stående uten CO2

Kona tar ansvar

– Det er mye bedre å være førti enn tretti,

og enda bedre enn å være tjue. Jeg føler at jeg er klokere, mer voksen, tjener mer penger, har flere barn og kona mi er enda penere, sier Solhje­ll.

Ministeren innrømmer likevel at det er vanskelig å få tid til alt. Dagen før rakk han akkurat å si god natt til de tre barna på tre, fire og seks år, etter at han kom hjem til huset i Son etter et regjeringsmøte.

– Det er ikke til å komme bort fra at det faller mer på kona mi. Det krever tøff planlegging. Heldigvis har vi to sett besteforeldre i nærheten.

– Hva lærer du barna dine om miljø?

– Jeg er veldig opptatt av at de skal forstå verdien­ og viktigheten av natur, sier Solhjell.

Han har tenkt mye på barnas fremtid i en verden­ mange mener blir stadig varmere.

– Det er min generasjons største oppgave å håndtere klimaproblemet de neste tiårene på en måte som gjør det skikkelig bra å leve for neste generasjon. Det mener jeg er fullt mulig, men det er vanskelig.

– Hva blir viktigst for deg?

– Jeg kommer til å jobbe mye med gjennomføringen av klimameldingen, innenfor både transport, industri og petroleum. Og jeg skal fortsette å styrke miljødepartementet som et klima­departement og lede Norge til en god klima­politikk, sier Solhjell.

– Er du tøff nok til å vinne de kampene?

– Jeg mener det selv. Så får vi se.

Les andre profilintervjuer:

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen: – Jeg tror vi er et folk av matteangst

Ferd-eier Johan H. Andresen Jr: – Borten Moe kunne like godt vært statsråd i en borgerlig regjering

TV-fysiker Andreas Wahl: – Lærerne bør gå først i 17. mai-toget

Investor Øystein Stray Spetalen: Ville bli samferdselsminister

Google-sjef Jan Grønbech: – Google kunne vært norsk

Tidligere statsråd Gudmund Hernes: – Jeg angrer ingenting

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.