Alf-Egil Bogen

Suksess-gründeren vil at vi skal forholde oss til innovasjon slik vi forholder oss til fotball

Suksessgründeren Alf-Egil Bogen (53) mener nøkkelen til økt nyskaping vil være å forholde seg til innovasjon på samme måte som vi gjør til fotball.

Alf-Egil Bogen er mest kjent som suksessgründeren som utviklet AVR-mikrokontrolleren sammen med Vegard Wollan og Gaute Myklebust og startet Atmel Norway.
Alf-Egil Bogen er mest kjent som suksessgründeren som utviklet AVR-mikrokontrolleren sammen med Vegard Wollan og Gaute Myklebust og startet Atmel Norway.

Suksessgründeren Alf-Egil Bogen (53) mener nøkkelen til økt nyskaping vil være å forholde seg til innovasjon på samme måte som vi gjør til fotball.

Nedover en sti dekket av røtter og høstens første rim kommer Alf-Egil Bogen (53) dundrende på terrengsykkelen sin. Kroppen er dekket av varmeisolerende klær og beskyttelsesutstyr, og frostrøyken står ut av munnen hans. Vi har invitert oss med på en av hans mange utendørshobbyer.

Alf-Egil Bogen er mest kjent som suksessgründeren som utviklet AVR-mikrokontrolleren sammen med Vegard Wollan og Gaute Myklebust og startet Atmel Norway. AVR-teknologien er blitt en milliardindustri og brukes i dag i et vidt spenn av forbrukerelektronikk.

Lett foroverbøyd over sykkelen sin svinger Bogen erfarent mellom busker, grantrær og utstikkende grener. Ting må helst gå i maksfart for at seriegründeren skal klare å koble ordentlig av.

– Plutselig har det gått 3–4 timer, og jeg har ikke tenkt på noe annet enn selve sporten jeg driver på med, fordi det krever såpass mye konsentrasjon at jeg ikke har hatt tid til å tenke på en eneste bekymring, sier han.

Dagene er travle, og etter perioden som administrerende direktør i Atmel Norway har Bogen hatt lederposisjoner i det ene teknologiselskapet etter det andre. Nå jobber han som innovasjonssjef i helseteknologioppstarten VitalThings, som utvikler en kontaktløs søvnmonitor for måling av søvnkvalitet. Søvnmonitoren hjelper brukeren til å forstå hvordan søvnmønsteret kan forbedres, blant annet ved å analysere søvnmiljøet.

Vil endre innovasjonskulturen i Norge

Et av Bogens mer skjulte hjertebarn er likevel noe helt annet: å endre innovasjonskulturen i Norge. Gründeren mener det ikke holder å legge til rette for oppstartsbedrifter, hvis vi i utgangspunktet har for dårlig nasjonal innovasjonskraft. Kjernen i problemet dreier seg om at vi ikke er gode nok til å ivareta skapergenene til barn. Dersom det skal springe flere vellykkede teknologibedrifter ut fra Norge, må vi sette inn ressursene mye tidligere enn vi gjør i dag, mener gründeren.

Bogen sammenligner det å være en oppfinner med å spille fotball. Et barn som ønsker å spille fotball blir oppmuntret til å starte øvingen i tidlig alder for å bli god.

– Vi kunne ikke ha ventet til personen ble 21 år før han skulle få lære seg å spille fotball. Men nettopp dette gjør vi med skapere. Når de er ferdige på NTNU og har lært alt de skal, så forteller vi dem at det nå er på tide å lære seg å bli skapere, sier han.

Selv om foreldre har et ansvar for å stimulere barnas kreativitet, mener Bogen at skolevesenet er særlig viktig. Det er for lite kunnskap om hvordan man oppmuntrer skapertrang.

Lærer opp lærere

For å gjøre noe med problemet startet han i 2013 organisasjonen Trondheim Makers, som blant annet jobber med å lære opp lærere innen innovasjon. En flyttbar lab med laptoper, loddeutstyr, 3D-printere og annet verktøy ble bygget i en henger og lånt ut til de ulike skolene i Trondheim.

– Nå finnes det jo masse lignende initiativ, men den gangen var vi med på å sette skaperglede på dagsordenen, sier han.

Bogen har også innført den amerikanske oppfinnerfestivalen Maker Faire i Norge, der barn og unge kan samles for å lage ting og bli inspirert av andre skapere. Festivalen arrangeres årlig i Trondheim og trekker et stort antall deltagere.

For å selv jobbe tett på barn og unge er han også frivillig teknologilærer på en ungdomsskole i Trondheim, noe han har vært i fem år nå. Bogen kjøper inn alt utstyr og undervisningsmateriell som behøves og har bygget både legoroboter og radioer med ungdommene.

Les også

Ble tidlig oppfinner

Gründerens egen skaperglede ble vekket i tidlig barndom av hans to lærerforeldre, som lot ham utfolde seg kreativt, uten innblanding fra de voksne.

Resultatet ble detektivbyrå, ulovlige FM-sendere og eksperimentering med sprengstoff. Også mer uskyldige oppfinnelser ble bygget, som en automatisk gardinåpner. Ved hjelp av to vindusviskermotorer og en opptrukket vekkerklokke sørget 10-åringen for at gardinene åpnet seg hver morgen når vekkerklokken ringte.

Bogen brukte mye tid på å bygge radiosendere, og husker fortsatt første gang han fikk kontakt med en person på Færøyene over mellombølge.

– Det var jo fantastisk på den tida. I dag skyper man med hvem man vil rundt hele jorda, sier han.

Kreative barn

Hjemme i garasjen er det ikke utstyret det skal stå på dersom noen vil ha gjennomført en kreativ idé.

Allerede på ungdomsskolen møtte Bogen det som skulle bli hans nåværende kone, Heidi Brurok. Hun har doktorgrad innen farmakologi og fysiologi og sammen har de fire barn. Paret har alltid vært opptatt av at barna skal få lov til å utfolde seg kreativt. Derfor har garasjen blitt omgjort til et fullt utrustet verksted, der det er kreativiteten, og absolutt ikke mangelen på utstyr som setter grenser.

– Det er et støv og rot uten like og jeg er like frustrert hver dag. Men så vet jeg at det er dette som gjør dem nysgjerrige og gir dem lyst til å lage ting, sier han.

Selv er han glad i ekstremsport og sier han lider av å ha for mange lidenskaper. Som tenåring byttet han ut modellfly med klatring, og besteg Trollveggen, som sin første ordentlige ekspedisjon. Fjellklatring ble fulgt opp av dykking, seiling, terrengsykling, ski og kiting på både land og vann. De siste årene har interessen for foto og video økt.

– Jeg har innsett at jeg verken blir verdens beste fotograf, kiter eller noe annet. Men jeg blir rimelig god på ganske mye, og det synes jeg er kult, sier han.

Les også

AVR-kontrolleren

Bogen studerte for å bli sivilingeniør på NTH på slutten av 90-tallet, for øvrig sammen med andre studenter som har gjort suksess som teknologigründere. John Markus Lervik startet Fast Search and Transfer og Geir Førre opprettet selskapet Chipcon – selskaper som senere ble kjøpt opp av Microsoft og Texas Instruments. Kullet er senere blitt betegnet som et «gullkull» noe Bogen mener er en kraftig overdrivelse.

– Jeg tror ikke vi var noe flinkere enn andre. Ungdommene jeg jobber med i dag er mye flinkere enn det vi var den gangen, sier han.

På studiet traff han Vegard Wollan som utviklet en mikrokontroller med RISC-arkitektur. Bogen og Wollan skrev prosjekt- og diplomoppgave om det spesielle designet og ble etter studiene ansatt i Nordic VLSI. Der fikk de muligheten til å videreutvikle designet på en tidlig versjon av chipen.

På et tidspunkt ønsket ikke Nordic VLSI lenger å finansiere utviklingen av mikrochipen. Bogen og Wollan sluttet og måtte finne seg andre investorer.

– Vi brukte lang tid på å utvikle AVR-kontrolleren etter at vi sluttet i Nordic. Det ble til slutt ganske lite vi tok med oss fra Nordic og inn i den nye AVR-kontrolleren, sier han.

Stor på mikrokontrollere

Borgen vokste seg stor på mikrokontrollere som i dag brukes i mobiler, nettbrett, barberhøvler, vaskemaskiner og en rekke andre produkter. Nå satser han på søvnmonitoren Somnofy.

På 90 tallet ble det mulig å bygge større minner på kretsene, og dermed også større programmer til mikroprosessorene. Bogen og Wollan ønsket å lage en prosessor som var optimalisert for C-språket, som på dette tidspunktet begynte å bli utbredt også for mindre mikrokontrollere. Det neste var at de ønsket å lage verdens raskeste 8-bits mikrokontroller og det gjorde de med god margin. Sist, men ikke minst, ble alle AVR mikrokontrollere konstruert med innebygget flashminne som kunne omprogrammeres mens de sto i systemet de skulle brukes i.

– Vi testet veldig mye kode, kompilerte det opp for å se hvor effektivt det ville kjøre på prosessoren. Det viktigste var å lage effektive funksjoner rundt selve prosessorkjernen. Vi revolusjonerte også dette med utviklingsverktøy og gjorde AVR tilgjengelig for absolutt alle som ville programmere mikrokontrollere, sier Bogen.

Det amerikanske selskapet Atmel kjøpte rettighetene. Deretter startet de to studiekompisene opp Atmel Norway og la mikrokontrollernes designkontor i Trondheim. Gaute Myklebust var også med på utviklingen, og ble en av de tre patentholderne.

AVR-kontrolleren ble en enorm suksess og brukes i dag i mobiler, biler, nettbrett, barberhøvler, vaskemaskiner og en rekke andre produkter. AVR ble betegnet som en bærebjelke i Atmel-konsernet med blant annet MaxTouch, som er selskapets kontrollere for berøringsskjermer.

– Det viktigste for oss for å få til AVR var jo å bygge det riktige teamet. Vi hentet inn de beste folkene, fra hele verden, sier han.

Les også

Kritiserer skattesystemet

AVR som merkevare sto opprinnelig for «Advanced Virtual RISC», men dette navnet ble tatt av et annet selskap før Atmel hadde sine rettigheter klare. Nå sies det at AVR står for «Alf-Egil og Vegards RISC».

Atmel ble i 2016 kjøpt opp av Microchip, og Microchip Norway er i dag en viktig del av selskapets satsing på mikrokontrollere.

I 2013 gikk Bogen ut av Atmel og inn som markedsdirektør i Energy Micro, som ble kjøpt av Silicon Labs et halvt år senere. Etter en periode som direktør i sensorteknologi-selskapet Novelda har Bogen har  vært aktiv investor i ulike teknologibedrifter. I dag investerer han primært i selskaper der han selv er involvert. I tidlig fase-selskaper der aksjene ikke har likviditet tør han kun å investere dersom han selv kan ta en aktiv rolle i bedriften, som oftest i styrearbeid.

Likevel innrømmer han at han investerer mest i eiendom, noe han betegner som uheldig.

– Det er en skam at vi har et skattesystem som ikke premierer å ta risiko med kapitalen din. Det er skattemessig bedre å investere i eiendom enn i teknologiselskaper, og når du da i tillegg ser på risikoforskjellen, så er det ikke vanskelig å forstå hvorfor folk heller investerer i eiendom, sier Bogen.

Kan bli belastning

Som innovasjonssjef i oppstarten VitalThings, håper Bogen på å kunne bruke teknologikompetansen sin til å løse problemer i andre menneskers liv. Både idrettsutøvere, helsearbeidere, forskere og privatbrukere kan dra nytte av søvnassistenten som oppstarten utvikler.

– Nå har jeg kommet i den alderen der jeg føler at jeg må legge igjen noe etter meg, sier Bogen.

Han mener potensialet er stort for å anvende teknologi inn mot medisin, og da særlig kunstig intelligens og maskinlæring. Utfordringen for oppstarter som ønsker å jobbe inn mot helsevesenet er å finne faglige samarbeidspartnere som ønsker å involvere seg i innovasjon. Her snakker Bogen ut fra egen erfaring, og sier det er mange leger som ikke ønsker å involvere seg i nyskaping.

En annen utfordring for helseteknologioppstarter er å tenke helhetlig på hele tjenesteforløpet. Ifølge Bogen er dette særlig viktig å gjøre når man utvikler sensorteknologi. Stadig bedre sensorteknologi fører til at store mengder data kan samles inn fra ulike personer.

– Desto mer vi måler og tror, desto mer må noen ta stilling til det, sier han.

Skrekkscenarioet er pasienten som kommer til legen med enorme mengder innsamlet data om seg selv og ber legen analysere. Bogen tror at det i fremtiden ikke vil finnes nok leger til å håndtere all dataen som vil komme med revolusjonen innen sensorteknologi. Derfor kan bedrifter som utvikler ny sensorteknologi føre til en forverring av helsevesenet, med mindre oppstarter klarer å tenke utenfor rammene av sitt eget produkt.

– Hele poenget er at vi som holder på med teknologi ikke bare må tenke på at vi skal detektere noe. Vi må tenke på hvordan vår teknologi kan være med på å føre til en atferdsendring som gjør at helseproblemet ikke oppstår. Vårt krystallklare mål er derfor at vår teknologi skal ha en proaktiv effekt, avslutter han.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå