Dette 30 meter lange røret lar Hardt teste ut sin Hyperloop-teknologi.
Dette 30 meter lange røret lar Hardt teste ut sin Hyperloop-teknologi. (Bilde: Roderik van Nispen)

Hardt Global Mobility

Studentene vant Tesla-sjefens Hyperloop-konkurranse. Nå bygger de fullskala testbane i Europa

Vil ha rørpostbane mellom Amsterdam og Paris innen 2021.

Et studentlag fra det tekniske universitetet i Delft i Nederland (TU Delft) vant Elon Musks hyperloop-konkurranse i januar. I tillegg til å få beste poengsum totalt sett, vant de også pris for beste kapsel-design og -konstruksjon.

Nå bygger de et fullskala senter i Nederland for å utvikle og teste teknologien videre. Et 30 meter langt rør med en ytre diameter på 3,2 meter er allerede på plass.

Rørene er dermed utformet i full størrelse, men selvsagt ikke i full lengde.

– Testsenteret gjør at vi kan teste alle sentrale systemer i et vakuum i lave hastigheter. Det inkluderer sikkerhetstester, fremdriftstester, glidning og stabilisering, skriver Hardt Global Mobility (Hardt) i en pressemelding.

Hardt er startet av TU Delft-laget. Selskapet er stiftet for å kommersialisere løsningen.  

Fra Amsterdam til Paris med rørpost

Slik forestiller ingeniørene seg at systemet kan bli seende ut.
Slik forestiller ingeniørene seg at systemet kan bli seende ut. Foto: Hardt Global Mobility

Hyperloop er en transportmetode som baserer seg på å sende kapsler gjennom rør med nær vakuum. Målet er en energieffektiv måte å transportere folk og varer i rundt 1200 kilometer i timen.

TU Delft, det nasjonale jernbaneselskapet i Nederland NS og konstruksjonsselskapet BAM er blant dem som finansierer oppstartsselskapet.

Planen er, ifølge New York Times, å bygge en høyhastighetsbane for testing i 2019.

– Da kan vi teste alt, inkludert toppfart, forsering av hjørner og å bytte fil, forteller Tim Houter, medgründer i Hardt til New York Times.

Innen 2021 er ambisjonen å knytte Amsterdam og Paris sammen via rørpostbanen.

Utredes i Nederland

Schultz van Haegen, den nederlandske ministeren for infrastruktur og miljø, var med på åpningen av testsenteret. Haegen fortalte at de, sammen med Hardt og amerikanske Hyperloop One, har begynt utredningen om å lage hyperloop i Nederland. Her vil de blant annet se på teknologi, arealplanlegging og organisering av et eventuelt system.

– Hyperloop er raskt, innovativt, stille og bærekraftig, og dermed svært interessant for fremtidens transportbehov, sier Haegen.  

Tidligere har også Hyperloop Transportation Technologies (HTT) etablert et forskningssenter i Toulouse i Frankrike. I januar fortalte HTT at de har signert en avtale om å utrede en rørpostbane mellom Brno i Tsjekkia og Bratislava i Slovakia.

Dette er ikke den første testbanen under oppføring. Hyperloop One bygger sitt fullskalaanlegg utenfor Las Vegas i Nevada i USA. Konkurranse-arrangør SpaceX utvikler ikke selv hyperloop, men har laget et anlegg for å teste andre produsenters prototyper ved hovedkvarteret i California.

Mye usikkerhet

Til tross for mye oppmerksomhet, har ingen enda klart å lage en fullskala bane som beviser at løsningen fungerer.

I mai offentliggjorde Hyperloop One at de kutter ned på lengden av sin testbane. Ifølge Clean Technica blir banen nå mindre enn 800 meter lang. Tidligere annonserte selskapet en lengde på 3,2 kilometer. Man får dermed ikke mulighet til å teste banen ved høyeste hastighet.

Det er også mye usikkerhet rundt kostnadene ved å bygge en slik bane, og om konseptet i det hele tatt vil fungere kommersielt.

Her hjemme har Miljøpartiet De Grønne foreslått å utrede en hyperloopbane fra Oslo til København. Forslaget møter motbør fra eksperter. Samtidig har norske studenter sett på hvordan vi kan få Hyperloop i Norge.

Her kan du se en video om byggingen av Hardt-senteret (du er herved advart om bruk av storslått, filminspirert bakgrunnsmusikk):

Nyhet! 50% mer innhold i TU Ekstra til lavere pris!

Få 700,- i rabatt

Bestill innen 1. september

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)