Hyperloop-selskapet Hyperloop Transportation Technologies (HTT) etablerer et forsknings- og utviklingssenter i Toulouse i Frankrike, melder selskapet i en pressemelding.
Senteret skal hete Hyperloop Development and Research Center (HDRC), og skal ha en stab på 30 personer.
Disse skal utvikle eksisterende deler av HTTs program, og utvikle nye, og danne et nytt program for samarbeid med utdanningsorganisasjoner og forskningsforetak.
Det skal også åpnes en kilometerlang testbane for Hyperloop her.
Byggingen av HDRC skal startes opp i løpet av året.
- Hør podcast: Nå starter Hyperloop-racet
Aerospace Valley
Valget av Toulouse er ikke tilfeldig. Her er den viktigste delen av europeisk luftfartsindustri samlet, og Toulouse er kjernen i området som kalles Aerospace Valley.
Her er 85 000 personer tilnyttet luftfartsindustrien, 12 000 tilknyttet romfart, 12 000 jobber i bilindustrien, og 38 000 i IT-industri. Det finnes dermed kompetanse her som HTT muligens kan dra nytte av.
Selv mener HTT at de vil bidra tung til regionens økonomi og funksjon som innovasjonshub.
Selskapet skal ta i bruk den nedlagte flybasen Francazal.
- Se videoen: Her tester de Hyperloop-systemet
Vakuumtog
Hyperloop er en utfordrer til både luftfart og jernbane. Teknologien er kort sagt bygget på ideen om å sende kapsler i rør med nær vakuum.
Det gjør det mulig å sende kapslene i rundt 1200 kilometer i timen.
Dirk Ahlborn, administrerende direktør i HTT, sa i fjor til Teknisk Ukeblad at «Jernbaneindustrien generelt er en dinosaurindustri», og at Hyperloop kan revolusjonere frakt av folk og gods.
- Hyperloop-studie: Foreslår Stockholm-Helsinki på 28 minutter
Dugnadsarbeid
HTT er et crowdsourcet selskap. Det vil si at de ikke er bygget opp som en tradisjonell bedrift, men består av frivillig som bidrar med kompetanse på dugnad.
Mer enn 800 ingeniørermed ulik bakgrunn er knyttet til HTT. Noen av disse jobber hos NASA og SpaceX, ifølge Wired. Disse får betalt i aksjeposter i selskapet. HTT har bare 30 heltidsansatte.
HTT har sikret seg investeringer for over 100 millioner dollar (831 mill. kr) i form av egenkapital og naturalia – altså selskaper som lager deler til HTT mot aksjer.
HTT har fra før av hovedkvarter i California. De er ett av to selskaper som har stukket seg ut som særlig langt fremme i utviklingen av transportmetoden.
Det andre er Hyperloop One, tidligere kjent som Hyperloop Technologies. De har vært rimelig uttalte i sin kritikk av HTT, og påstått at HTT bare driver med prat. Hyperloop One har allerede åpnet sitt første testanlegg.
HTT skal imidlertid åpne sitt eget testanlegg i Quay Valley i California for publikum i løpet av 2018, men de har så langt ikke startet selve byggingen.
Intensjonsavtale om europeisk Hyperloop
De har allerede signert en avtale om å «utforske» bygging av en Hyperloop mellom Brno og Bratislava i Slovakia. Det er langt fra signering av intensjonsavtaler til å kunne reise ned en Hyperloop, men om planene realiseres, kan reisetiden mellom byene reduseres fra 90 til 10 minutter.
Hyperloop skal ikke bare frakte folk kjappere, men også gods.
I et intervju med Teknisk Ukeblad i fjor, sa HTT-direktør Dirk Ahlborn at han syns Norge er et interessant marked for Hyperloop.
– Norge er et av de landene i verden det reises mest i, og nordmennene er blant dem som flyr oftest. Jeg syns derfor det er et veldig interessant land. Du må planlegge ruten godt, og se på hva som er en fornuftig kostnad, men det er ikke noe du ikke ville måtte forholde deg til om du planlegger andre transportmidler, som for eksempel høyhastighetstog, sa Ahlborn.
Gammelt konsept
Konseptet som kalles Hyperloop ble først presentert av Elon Musk. Det opprinnelige forslaget er tilgjengelig på SpaceX' nettsider (PDF).
Elon Musk kan imidlertid ikke sies å ha funnet opp konseptet. Det har vært påtenkt i alle fall siden 1914, da den russiske professoren Boris Weinberg presenterte det i en bok.
På 1970-tallet var også konseptet, den gang kalt «vactrain», oppe til vurdering, og på 80-tallet ble togsystemet Swissmetro foreslått. Dette skulle bestå av maglev-tog sendt i tunneler med lavt lufttrykk.
- Les flere artikler om Hyperloop.
