Elon Musks Hyperloop-idé rykker stadig nærmere virkeligheten.
Nå har Hyperloop One (H1), et av selskapene som utvikler konseptet, installert det første røret i det som ligger an til å bli den første fullskala Hyperloop-prototypen.
Anlegget, døpt «DevLoop», bygges i Nevada-ørkenen i USA og skal bli tre kilometer langt. Ved hjelp av svært lav luftmotstand skal kapsler suse gjennom rørene i opptil 1100 km/t.
I forrige måned fikk selskapet på plass finansieringen for å fullføre fullskala-anlegget. Etter planen skal anlegget stå klart ved utgangen av første kvartal 2017.
Dubai-Abu Dhabi på tolv minutter
Samtidig har H1 annonsert en avtale med transportmyndigheten i Dubai om å utforske mulighetene for å bygge Hyperloop-systemer i De forente arabiske emirater.
Dette er selskapets andre Dubai-avtale. Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om avtalen med havneselskapet DP World, hvor man undersøker mulighetene for å bygge et Hyperloop-system for transport av varer.
Den nyeste avtalen tar imidlertid utgangspunkt i persontransport. For å illustrere mulighetene, har H1 offentliggjort både video og bilder av et mulig rørsystem mellom Dubai og Abu Dhabi.
Den 156 kilometer lange kjøreturen mellom de to byene tar vanligvis to timer, men H1 mener de kan redusere dette til 12 minutter ved hjelp av Hyperloop-systemet.
- I Oslo jobber det 400 vognførere på T-banen: De får snart en annen arbeidshverdag
Slik kan systemet bli
Selskapet ser for seg et komplett infrastruktursystem som ikke bare omfatter strekningen fra terminal til terminal, men også den første eller siste strekningen til eller fra terminalen.
Via et Uber-lignende grensesnitt på telefonen din bestiller du en autonom kapsel, kalt Hyperpod. Kapselen henter deg der du er og frakter deg til terminalen, kalt Hyperportal.
Vel fremme på terminalen samles flere kapsler i større transportører. Transportør-elementene sendes så gjennom høyhastighetsrørene som forbinder Dubai med Abu Dhabi. Fremme på endeterminalen skilles kapslene, slik at kunden transporteres til sitt lokale endested.
– Vår infrastruktur trenger ikke fungere kun med våre kapsler. Vi kan lage en plattform som fungerer med autonome kjøretøy fra Tesla, BMW, eller andre urbane minibiler som kommer, skriver Bruce Upbin, direktør for strategisk kommunikasjon i H1, på selskapets blogg.
Denne konseptvideoen av Hyperloop One viser hvordan selskapet forestiller seg systemet:
- Stor oversikt: Dette er de nye elbilene som kommer i salg neste år
Stor aktivitet
H1 er en av flere selskaper som jobber med å utvikle Tesla-sjefens transport-visjon.
En anne gruppe kaller seg Hyperloop Transportation Technologies. I fjor annonserte de en plan om å bygge en åtte kilometer lang prøvebane i California.
I september intervjuet Teknisk Ukeblad en tredje konkurrent, Transpod. De konsentrerer seg om å utvikle selve kapselen før de lager rørene.
Samtidig arrangerer Musks selskap SpaceX konkurranser hvor studenter og andre aktører kommer med forslag til utforming av konseptet. I januar 2017 skal 22 finalister teste sine bidrag på SpaceX' anlegg i Hawthorne i California.
Skeptisk til luftputer
Det mangler riktignok ikke på kritikere av Hyperloop-konseptet.
Tidligere denne måneden sa Trond Andresen, amanuensis i reguleringsteknikk ved NTNU, at han var skeptisk til Hyperloop-idéen om luftbasert levitasjon, ettersom de opererer med under fem millimeter klaring i høye hastigheter. Dette er altfor liten klaring, mente Andresen.
Her skal det riktignok nevnes at dr. James Dorris, elektrosjef i Hyperloop One, i september fortalte Teknisk Ukeblad at de har gått bort fra ideen om at kapslene skal flyte på en pute av luft. I stedet har de valgt å bruke permanentmagneter for å få kapselen til å levitere mellom to og tre centimeter over bakken.
- Familien ville ha alt annet enn et tett hus: Valgte «gamlemåten»
– Ubehagelig og dyrt
Alon Levy, postdoc med spesialfelt innen matematikk på Stockholms tekniske universitet, er også blant kritikerne som har ytret seg. På sin blogg, gjengitt i danske Ingeniøren, skriver han blant annet at systemet blir ubehagelig å bruke, ettersom det er sterke g-krefter i sving. Problemet vil forsterke seg jo flere svinger rørene tar.
Josh Giegel og Shervin Pishevar, medgründere i H1, fortalte om systemet på Web Summit i Lisboa tidligere i november. På spørsmål om reisesyke, sa Giegel at det ville bli en fin opplevelse å reise med H1.
– Det føles som en tur med heisen. Den blir bestemorvennlig, barnevennlig og oppkastfri, sier Giegel ifølge Cnet.
En annen innvending er at systemet blir dyrt, mye dyrere enn det som først var anslått, skriver Levy. I tillegg skal kapasiteten være mye lavere enn høyhastighetstog.
- Kinesisk svevetog: Skal gå 600 kilometer i timen
– Å fly vil fremstå som å ri på hest
Som ikke det var nok, tror ikke Jose Gomez-Ibanez, professor i byplanlegging på Harvard, at Hyperloop-teknologien vil klare å konkurrere med fly.
– Fly trenger ikke installere flere hundre miles med spor, sier han til MIT Technology Review.
Det gjenstår å se om Hyperloop blir et plausibelt transportmiddel. Giegel og Pishevar har i alle fall klokketro på systemet.
– Når Hyperloop kommer, vil det å ta fly fremstå som å ri på hest for å komme seg frem, sier Pishevar.
- Svein Olaf vokste opp et sted med få veier: Løsningen trenger verken vei eller diesel
