Getting There: Pensjonert sivilingeniør Svein Olaf Lie har jobbet med sitt unike konsept for billig terrenggående transport i en årrekke (Bilde: ORV)

Oppfinnere

Svein Olaf vokste opp et sted med få veier. Løsningen trenger verken vei eller diesel

Går du i nærheten av et bestemt jorde i Nittedal, når Svein Olaf Lie er ute og kjører med sitt svære terrenggående fraktkjøretøy, er det lett å miste både munn og mæle. Ikke bare er den stor, høy og tung. Når den går på batteri kommer den listende av gårde. Omtrent som en selvgående, høy traktortilhenger.

Ved nærmere ettersyn er dette langt fra noen terrenggående traktor, eller dumper. Den er noe helt for seg selv. Nærmest en plattform som gir den en unik evne til å transportere mye og lange ting.

Den spesielle oppbyggingen gjør at det aller meste av overflaten er tilgjengelige for å bære last. En individuell elektrisk motor til hvert av de fire hjulene gjør at den tar seg veldig godt frem i terrenget. Vi kunne se («monsteret») ta seg opp en bakke der det ville være en hard jobb å komme opp til fots (se video av doningen i farta nederst i saken).

Spesiell bakgrunn

Lie har en utdannelse og yrkesbakgrunn som gir god ballast for de problemstillingene han forsøker å løse. I tillegg er han er en innovativ ingeniør med stor sans for å tenke utenfor den beferdede stien.

– Jeg er født og oppvokst på Hedmarken, hvor det ikke var så flust med veier. Sivilingeniørutdannelsen fikk jeg ved University of Michigan hvor de hadde en egen linje for transport. I Norge har jeg arbeidet med godstransport både i NSB og ved Transportøkonomisk Institutt, og jeg har vært ansatt i Norsk Folkehjelp. I Afrika lærte jeg at de slet med de samme transportproblemene som småbøndene i min barndom på Hedmarken, sier han.

Transportplattform: Getting there er svært enkel i oppbygging og mer veltesikker enn dagens terrengkjøretøyer. I tillegg er mesteparten av overflaten tilgjengelig for last.
Transportplattform: Getting there er svært enkel i oppbygging og mer veltesikker enn dagens terrengkjøretøyer. I tillegg er mesteparten av overflaten tilgjengelig for last.  Illustrasjon: Svein Olaf Lie

Den første distansen

Når man bygger infrastruktur som strøm, vei eller internett snakkes det om ”Last Mile Problem”. Hvor dyrt det er å spre infrastrukturen ut det siste stykket. Det er her det store antallet tilkoblinger er.

Sett fra den vegløse bondens ståsted er problemet ”The First Mile Problem". Hvordan får vi fraktet produktene fra gården til melkerampen, eller til markedet og tilbake? Vi i tenker ikke på det lenger. Her i landet er det gode veier, og vi kjører nå med fullt akseltrykk helt inn på gården.

Prisvinner

Lie ville gjør noe nyttig med kunnskapen sin, og sammen med professor emeritus Herman Qvam ved NMBU på Ås klekket de ut ideen til det som i dag er Getting There: En veldig enkel og smart måte å transportere alle slags produkter selv om det ikke er veiforbindelse.

Etter flere års arbeid vant de for ti år siden førsteprisen for konseptet i en konkurranse arrangert av Verdensbanken foran 2.500 andre forslag. Transportministeren i Mocambique ble så begeistret over konseptet, at de skaffet seg tre slike kjøretøy, og det ble jobbet for å etablere lokal produksjon.

Men så går det som det ofte gjør på det kontinentet. Folk byttes ut og prosjektene går i vasken. Fra Norge og Norad kom det ingen interesse.

Gjennomtenkt

Konseptet er nøye gjennomtenkt og oppbyggingen er enkel. Begge akslene er stive rørkonstruksjoner med svært god markklaring. I hvert hjulnav sitter en kraftig nedgiret vekselstrømsmotor. Lasteplattformen er høyt montert og åpen i begge ender  for lasting av langt gods.

Sidevinkler: Per Olaf Lie har bygget en enkel modell som viser hvordan Getting there klarer seg i bratt terreng.
Sidevinkler: Per Olaf Lie har bygget en enkel modell som viser hvordan Getting there klarer seg i bratt terreng. Foto: ORV

– Terrengkjøretøyer har best fremkommelighet når det er lik vekt på alle drivende hjul. Her kan vi flytte lasten frem og tilbake for å oppnå det. I forhold til konkurrerende transportteknologier, er denne mye billigere å lage. Den tåler terrengvinkler som får andre til å velte. Mens en traktor velter sideveis rundt 32 grader, tåler denne 45 grader. Det gjør at det er langt mer enn bønder i Afrika som vil kunne får nytte av konstruksjonen, sier Lie.

Hjul og aksler: Prototypen har to stive u-formede stålrørsaksler med navmotorer. Begge er hengt opp i et ledd som gjør at de kan tilpasse seg terrenget sideveis.
Hjul og aksler: Prototypen har to stive u-formede stålrørsaksler med navmotorer. Begge er hengt opp i et ledd som gjør at de kan tilpasse seg terrenget sideveis. Foto: Svein Olaf Lie

Han mener enheten kan utvikles som en transportplattform innen bygg og anlegg, skogbruk og landbruk. Deres svenske samarbeidspartner, Thordab AB, har laget en fjernstyrt versjon basert på Bluetooth-teknologi, opplyser Lie. 

Styringen er nesten latterlig enkel. Forakslingen er hydraulisk styrt, men Lie ønsker å eliminere all hydraulikk med elektriske systemer. For- og bakakselen er forbundet med to kabler som er diametralt montert mellom akslene. Begge akslene kan svinge og kablene sørger for å koordinere dem.

– Firehjulsstyringen gir svært god manøvrerbarhet, bakakslingen sporer med stor nøyaktighet.

  • Kjørte 100.000 kilometer med hydrogenbil på 197 dager: Slik gikk det

Ren planteolje

Prototypen har en nesten 17 kilowattimer blybatterier, men en slik doning kan ikke kjøre milevis på strøm. Derfor er den bygget som en hybrid med en tosylindret dieselmotor på 7 kW.  Alle større komponenter kan lett og raskt skiftes ut etter hvert som ny teknologi kommer.

– Motoren kan gå på ren planteolje. Det er ikke først og fremst for å ha null utslipp, men for at fattige bønder kan dyrke sitt eget drivstoff på områder som ikke er egnet til matproduksjon, sier han og viser oss frø fra Jatropha-busken som er svært godt egnet til slik dyrking.

Lie har studert nøye hvordan denne skal bli billigst mulig i bruk for fattige bønder i u-land, hvor bare prisen på diesel kan bety at det ikke blir noe frakt. Getting There betyr at de hverken trenger vei eller diesel, sier han.

Selvladende: Prototypen har fått tak som både beskytter mot sol og regn,men som også gir plass til åtte kvadratmeter solpanel for å lade batterier eller gi strøm til andre formål.
Selvladende: Prototypen har fått tak som både beskytter mot sol og regn,men som også gir plass til åtte kvadratmeter solpanel for å lade batterier eller gi strøm til andre formål. Foto: ORV

Sollading

Prototypen som står på jordet i Nittedal har også fått tak fullt av solceller. Det bidrar også til å lade batteriene, men vil nok gi mye mer strøm jo nærmere ekvator man kommer.

Når Getting There ikke brukes til transport kan aggregatet og solpanelene brukes til å gi strøm til en gård eller til en landsby. Generatoren gir 220 volt vekselstrøm og strømmen kan brukes til å pumpe vann, male korn, gi lys og til og med strøm til TV og mobiltelefoner.

Utvikling og nødhjelp

Gt-konseptet gjør det mulig å se nødhjelp og bistand i sammenheng. Utplassering av GT kjøretøyer kan bidra til å utvikle potensielle landbruksområder uten å starte med vegutbygging og elektriske nett. Dette kan gjøres når områdene har vist seg økonomisk bærekraftige. Med tilgang til transport av produktene er lettere å komme seg inn i markedsøkonomien. Uten transport er man overlatt til selvberging.

Med transportfunksjonen på stedet, operert av lokale brukere, er det en god forberedelse i tilfelle katastrofer. Det er alltid lettere å finne fram fra en isolert landsby til veg enn omvendt.

Tro på prinsippet

Lie begynner å dra på årene og håper at konstruksjonen hans vil få industriell interesse. Han mener det er et stort potensial for å forenkle og fremstille den til ulike formål og kapasiteter, både opp og ned i størrelse.

Den burde være ideell til skogsdrift med bedre fremkommelighet og lasteevne enn maskinene som brukes i dag. Jeg mener også at prinsippet er mye bedre egnet til anleggsdumpere enn de rammestyrte konstruksjonene som brukes i dag. En variant av Getting There vil ha mye bedre terrengegenskaper.

– Dette prinsipper er så enkelt og har så mange fordeler at det ikke er lett så slippe det. Når jeg en gang skal bisettes hadde det vært fint om en variant av Getting There kunne frakte kisten. Fjernstyrt av presten, spøker Lie.

Se doningen i arbeid:

Kommentarer (18)

Kommentarer (18)