Strømprisen får britiske togselskap til å hente fram igjen gamle diesellokomotiv

I Storbritanna har strømprisen fått togoperatører til å sette inn dieseltog. I Norge kan ett strømgrep ha sørget for en langt mindre dramatisk situasjon.

Strømprisen får britiske togselskap til å hente fram igjen gamle diesellokomotiv
Flere britiske godsselskaper, som Freightliner, velger nå dieseldrevne tog på grunn av skyhøye strømpriser. Foto: Freightliner

Over to hundre prosent. Så mye ville driftskostnadene visstnok øke for flere britiske togselskaper hvis de fortsatte å kjøre med elektriske tog. Årsaken er stigende strømpriser mellom september og oktober – ifølge Daily Mail økte driftskostnadene med over 90 millioner kroner i perioden for en ikke navngitt togoperatør – og flere selskaper parkerer nå de elektriske lokomotivene.

– Våre medlemmer forsikrer oss om at dette er en midlertidig løsning og at den hele tiden vil bli vurdert, skriver Rail Freight Group (RFG), som representerer jernbanenæringen i Storbritannia. De oppgir ikke det nøyaktige antallet operatører som har følt seg tvunget til å gå tilbake til diesel.

Stort fraktfirma kjører med diesel

En av operatørene som har parkert de elektriske togene, er Freightliner, et av de største godsselskapene i Storbritannia. De kjører over 225 tog og frakter ca. 770.000 containere årlig, ifølge eget nettsted. Freightliner sier prisene for driften av el-togene har steget «med mer enn 210 prosent mellom september og oktober» og at dette har fått dem til å slutte å bruke disse togene for en stund.

– Derfor har Freightliner tatt den vanskelige beslutningen om midlertidig å erstatte våre elektriske godstjenester med dieseldrevne, slik at vi kan opprettholde en kostnadseffektiv transport av viktige varer og forsyninger over hele Storbritannia, skriver Freightliner i en pressemelding.

Prisøkninger er knyttet til gasspriser

Selv om strømprisene har steget, er maksprisen allerede satt frem til 2024 på 80 prosent av strømmen som kjøpes i jernbanenæringen. Derfor påvirkes ikke alle togoperatører like mye av nåværende prisøkninger, og flertallet kan fortsette å kjøre elektrisk.

Hvis utviklingen fortsetter, kan det imidlertid være grunn til bekymring. Ifølge Emma Pincheck, som er administrerende direktør i Energy UK, er industrien «bekymret», og hun sier det er uklart hvilke konsekvenser prisene kan få fremover, skriver The Independent.

Økte strømpriser i Storbritannia kan knyttes til en rekke faktorer, inkludert høy avhengighet av naturgass, økende etterspørsel etter hvert som covid-19-pandemien roer seg samt begrenset tilbud. Ifølge BBC har også en rekke energileverandører i landet gått konkurs, inkludert Avro Energy, People's Energy og Igloo Energy.

Bane Nor sparer 180 millioner

I Norge, som riktignok har betydelige lavere strømpriser enn Storbritannia, blir ikke dieseltogene hentet fram igjen med det første. 

Bane Nor Energi, som leverer strøm til samtlige jernbaneoperatører i Norge, skriver i en pressemelding at de regner med å spare 180 millioner kroner på strømregningen i år. Årsaken er en kraftstrategi der de daglig kjøpte inn strøm over en femårsperiode mens kostnaden var langt lavere enn i dag.

Vy-tog.
I Norge er to tredjedeler av jernbanenettet elektrifisert. Tallet for Storbritannia er bare litt over en tredjedel. Foto: Snøhetta/Vy

Om strømmen hadde vært kjøpt til spotpris, regner selskapet med at de måtte betalt 500 millioner kroner. I stedet er årets sluttregning estimert til 320 millioner. 

Dyre Martin Gulbrandsen, leder for energihandel i Bane Nor, kaller det en forsikringsstrategi.

– At vi har hatt en større grad av sikkerhet rundt kraftprisen de siste årene, har helt klart vært veldig fornuftig. Det har lenge vært varslet at variasjonene i strømprisen blir større fremover, blant annet fordi vi blir mer avhengige av ikke-regulerbar kraft, sier han til Teknisk ukeblad.

Bane Nor og togoperatørene har riktignok måttet betale noe mer for strømmen i år – men det kunne vært verre. Både SJ Norge og Vy forteller til Teknisk ukeblad at årets strømpriser har vært udramatiske.

– I 2015, som var et rekordlavt år, betalte vi 28 øre kilowattimen. I 2018 var vi oppe på 51 øre, og i år regner vi med et snitt på 61 øre. I tallene er nettleie, opprinnelsesgarantier og så videre inkludert, sier Gulbrandsen.

– Det er et høyt år, men det er innenfor normalen.

Deler av denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.

Les også