Strømpris januar 2019

Strømmen er 27 øre dyrere enn i fjor — og prisen fortsetter opp

Bare i årets tre første uker er strømregningen 400 kroner høyere enn på samme tid i fjor.

En husholdning med et gjennomsnittlig strømforbruk på 20.000 kWh, har allerede i årets tre første uker fått 400 kroner høyere strømregning enn i samme periode i fjor.
En husholdning med et gjennomsnittlig strømforbruk på 20.000 kWh, har allerede i årets tre første uker fått 400 kroner høyere strømregning enn i samme periode i fjor. (Bilde: Scanpix)

Bare i årets tre første uker er strømregningen 400 kroner høyere enn på samme tid i fjor.

Kraftprisen har passert 50 øre for hele landet, og sluttbrukerprisen på strøm (variabelpriskontrakt) ligger nå på 76,6 øre/kWh. Det er 27 øre mer enn for samme uke i fjor.

En husholdning med et gjennomsnittlig strømforbruk på 20.000 kWh, har allerede opparbeidet seg en strømregning på 1166 kroner i årets tre første uker. Det er 400 kroner høyere enn for samme periode i fjor.

– Neste uke kommer det sannsynligvis til å gå enda mer opp, fordi det er ventet mindre vind. Vi ser at det er høye priser i markedet og stive priser på Nasdaq. Så om vi får en utvikling i tråd med markedet, vil prisene først falle etter snøsmeltingen. Kraftprisene vil følge været, sier seniorrådgiver Martin Andreas Vik i NVE.

Kaldt vær og høyt forbruk 

Grunnen til de høye prisene, er høye priser på kull, gass og CO2. CO2-prisen økte gjennom fjoråret fra 7,8 euro til dagens 25 euro per tonn utslipp.

Martin Andreas Vik, seniorrådgiver i NVE. Foto: Stig Storheil/NVE

– Få forventer at klimaengasjementet i Europa går ned, så denne prisen vil nok fortsette å være høy, sier Vik.

Bare den siste uka har den norske strømprisen økt med 4-6 prosent, men det skyldes i hovedsak været.

– Det er først og fremst temperaturen og forbruket som har endret seg siden forrige uke. Det var liten forandring i vind- og kjernekraftproduksjonen i Norden, sier Vik.

Faktisk hadde NVE forventet enda høyere priser, fordi det var meldt svært lave temperaturer. Dette slo ikke til, men over helgen meldes det igjen kaldere vær i hele landet.

Norge importerer vind fra naboene

Fyllingsgraden i norske vannmagasin er nå 57,8 prosent, som er litt under normalt. I tillegg har det kommet mindre snø enn vanlig. Regner man om potensialet i vann og snø til energi, gir det et underskudd på 15,6 TWh sammenlignet med et normalår.

– Det er mindre enn normalt, men ikke ekstremt. De siste tre ukene har Norge hatt import av strøm og spart på vannet. Da betaler vi litt for å holde igjen og ha god forsyningssikkerhet. Hvis vi selger vannkrafta for billig, vil man tømme magasinene lenge før vinteren er omme. Det er ikke et ønsket scenario. Det er også en fordel for forbrukerne at mest mulig vann flyttes til tiden man trenger det mest, sier Vik.

Han forteller at importen særlig har kommet fra Danmark, hvor det blåste mye i uke 2. Norge har også importert kraft fra Sverige, og hatt noe import fra Nederland om natta.

Bruker 93 prosent av krafta selv

– At vi importerer fra Nederland sier litt om hvor høye prisene er. Men vi prises i samspill med andre markeder. Og når Tyskland omsetter 600 TWh i året, mens vi produserer 145 TWh i et godt år, så påvirkes vi selvsagt av større markeder der ute.

Vanligvis har Norge et kraftoverskudd på 10-15 TWh. I tillegg har vi litt varmekraft og vindkraft å flyte på i tørre år.

– Det underskuddet vi har nå gjør at man får en balanse mellom import og eksport. Men overskuddet vårt er ikke så stort som mange tror. 7 prosent av produksjonen gikk til eksport i fjor, 93 prosent til innenlands forbruk. Det er en myte at mesteparten av kraften blir sendt ut av landet. Det handler stort sett om eksport om dagen og import om natta, sier Vik. 

Kommentarer (67)

Kommentarer (67)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå