DEBATT: Klimatilpasning – Skift

Strålende sommer – eller?

«Har du hatt en fin sommer?», var antakelig den mest brukte setningen rundt om på norske arbeidsplasser i august måned. Og det vil overraske oss om ikke svaret stort sett var «Jo takk, helt strålende». For etter norsk standard har det stort sett vært en drømmesommer over det ganske land.

Ikke bare sommeridyll. Bildet viser oversvømte jorder langs E6 ved Otta i Sel kommune. Mange mangler kompetanse til å arbeide strukturert og planmessig med klimatilpasning, skriver artikkelforfatterne.
Ikke bare sommeridyll. Bildet viser oversvømte jorder langs E6 ved Otta i Sel kommune. Mange mangler kompetanse til å arbeide strukturert og planmessig med klimatilpasning, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Halvard Alvik, NTB)

«Har du hatt en fin sommer?», var antakelig den mest brukte setningen rundt om på norske arbeidsplasser i august måned. Og det vil overraske oss om ikke svaret stort sett var «Jo takk, helt strålende». For etter norsk standard har det stort sett vært en drømmesommer over det ganske land.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

I andre deler av verden er dessverre bildet mer sammensatt. Mellom-Europa ble i midten av juli rammet av flom som kostet over 200 mennesker livet. I Canada ble alle varmerekorder slått med temperaturer opp mot 50 grader. Det har vært den tørreste sommeren på 150 år i Sibir. Enorme skogbranner har herjet både i Russland, Italia, Hellas og Tyrkia.

I begynnelsen av august la FNs klimapanel frem en ny rapport som tyder på at eksemplene over snarere blir normalen enn unntaket fremover. Selv med en kraftig reduksjon i utslippene i årene som kommer vil temperaturen ha økt med 1,5 grader i 2040 og fortsette å øke til 1,6 grader i 2060.

Ser effektene allerede

Med temperaturøkninger på 1,5 grader vil vi ifølge klimapanelet se økt hyppighet av ekstremvær, slik som «intense hetebølger, mer kraftig regnvær og flere regnflommer». CICERO-forsker Bjørn Samset sa til Dagens Næringsliv da FNs klimapanel la frem sin rapport at «De største temperaturendringene vil blant annet skje i våre nærområder. I Sør-Norge og Europa kan temperaturen på varme dager øke dobbelt så mye som den generelle oppvarmingen».

Klimaendringene vil med andre ord også treffe Norge og vi ser effektene allerede. KBN og Fremtind har derfor vært opptatt av at næringslivet og kommunesektoren, i tillegg til å redusere utslipp, må tilpasse seg et endret klima. Gjennom organisasjonene Skift ledet vi i vår et arbeid for se på næringslivets rolle i klimatilpasningen av Norge. Arbeidet, der en rekke medlemsbedrifter i Skift deltok, munnet ut i en rapport med åtte forslag til tiltak næringslivet straks bør iverksette. Rapporten ble overlevert statsminister Erna Solberg før sommeren.

Et viktig funn i arbeidet er at det er oppsiktsvekkende få bedrifter og organisasjoner som har nødvendig kompetanse til å arbeide strukturert og planmessig med klimatilpasning.

Komplekse tiltak

Klimatilpasning er komplekst. Det en bedrift gjør av tiltak for å møte faren for økt nedbør kan få negative konsekvenser for nabobedriften. Samarbeid kan gjøre klimatilpasningene mer effektive og rimeligere. Kommunene har et selvstendig ansvar for å bidra til bedre klimatilpasning lokalt, både i form av krav og kontroll, men kan også ha en svært viktig rolle i å koordinere initiativ fra samfunn og næringsliv.

Syv av de åtte tiltakene som beskrives i notatet kan bedrifter og kommuner gjennomføre selv. Men på ett viktig punkt trenger vi også bistand fra nasjonale myndigheter. Myndighetenes ansvar i klimatilpasningen er betydelig, og selv om ansvaret for koordinering i dag ligger hos Klima- og miljødepartementet er arbeidet spredt over flere departementer, instanser og forvaltningsnivå.

Medlemmene i Skift er bekymret over at dagens organisering ikke er egnet til å sikre at klimatilpasning prioriteres, og at vi som samfunn derfor ikke håndterer den betydelige utfordringen vi står overfor med den oppmerksomheten som situasjonen tilsier. Vi ønsker derfor at myndighetene med kritiske øyne gjennomgår og vurderer dagens organisering av arbeidet med klimatilpasning sett i lys av oppgaven landet står overfor på kort og lang sikt.

Les også

Går glipp av partnere

Dagens fragmenterte løsning kan føre til at myndighetene går glipp av viktige partnere som kommunene og næringslivet. Samtidig øker risikoen for at næringslivet går glipp av de potensielle konkurransefordelene som ligger i å skape klimarobuste virksomheter og levedyktige lokalsamfunn.

Næringslivet og kommunesektoren både kan og vil jobbe både med å kutte egne utslipp og tilpasse seg klimaendringene som kommer og som allerede er her. Med mer koordinert innsats på nasjonalt myndighetsnivå kan vi få til synergier som gjør arbeidet lettere og mer effektivt.

Får vi til dette kan vi forhåpentligvis unngå de verste konsekvensene av klimaendringene også i fremtiden.

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå