– Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med behandlingen av Snøhvit Future, foreta en egen vurdering av om fangst og lagring av CO2 kan være et alternativ til elektrifisering av Melkøya med kraft fra land som kan realiseres innen 2029 og gjennomføres uten at fremtidig gassproduksjon blir redusert, heter det i forslaget som blir fremmet for Stortinget torsdag av Frp.
Terje Halleland (Frp) har jobbet med forslaget de siste dagene i samarbeid med de andre opposisjonspartiene. Han presiserer at dette er et fellesforslag som alle opposisjonspartiene samlet står bak. Det har dermed også flertall på Stortinget.
– Det er kraftsituasjonen i Finnmark som er utgangspunktet i problemstillingen. Med dette forslaget vil vi sikre at regjeringen i større grad ser på alternativer til å ta kraft fra land i bruk, sier Halleland til NTB.
Vil elektrifisere
Equinor har søkt regjeringen om å få elektrifisere gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest. Det betyr at gasskraftverket på anlegget blir lagt ned, og at man heller driver det med kraft fra det vanlige strømnettet.
Problemet er at dette vil legge beslag på store deler av kraftoverskuddet i Nord-Norge.
Equinor har sagt at det blir for dyrt med andre løsninger – for eksempel å bruke karbonfangst og -lagring (CCS) av utslippene fra gasskraftverket, eller ved å hente strømmen til elektrifisering fra andre kilder.
Det er dette Stortinget nå vil be regjeringen om å utrede.
– Dette er ikke et klarsignal for CCS. Det viktigste for oss er å åpne for alternativer til kraft fra land. Når Equinor har avvist at CCS er et alternativ, så mener vi regjeringen må ta en runde ekstra på det og foreta en egen vurdering, sier Halleland.
– Har blitt vurdert
Equinor har kommet fram til at en fullskala karbonfangst på Melkøya vil koste mellom 4500 og 6000 kroner per tonn fanget CO2, mot 1700 kroner per tonn sparte CO2-utslipp for elektrifisering.
Til TU sier pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen i Equinor at planen de har levert til norske myndigheter er basert på mange års studier, analyser og prosjektutvikling.
– CCS har underveis blitt vurdert for å kutte utslipp, understreker han.
Hva slags konsekvenser en ekstra vurdering av CCS på Melkøya vil få for fremdriften av Snøhvit Future-prosjektet vil han foreløpig ikke uttale seg om.
Selskapet har tidligere uttalt at en omgjøring av prosjektet fra elektrifisering til CCS vil ha store konsekvenser, fordi prosjektet er så tett knyttet til planene om trykkstøtte for å øke produksjonen fra Snøhvit-feltet. De har uttalt at dersom prosjektet ikke gjennomføres, kan de ikke garantere videre drift av anlegget etter 2030.
Motargumenter
Selskapet peker på en rekke faktorer som gjør at CCS på Melkøya blir vanskelig – i tillegg til at det er dyrt. Det vil kreve to nye gassgeneratorer, fra dagens fem til totalt syv. Selskapet mener dessuten at det er for liten plass på Melkøya, og at de dermed må utvide.
De peker også på at de ikke vil kunne kutte like mye CO2 som med elektrifisering. Ved elektrifisering gjenstår kun utslippene fra fakling, mens de vil kunne fange omkring 90 prosent av utslippene fra turbinene med en CCS-løsning.
Tid er også et aspekt og selskapet anslår at det vil ta 7 til 8 år å få et CCS-anlegg på plass, inkludert et halvt års nedetid for anlegget.
Reservoaret som i dag brukes til å lagre CO2-en fra Snøhvit-gassen er dessuten ikke stort nok, ifølge Equinor, og de vil dermed trenge et nytt reservoar å lagre CO2-en i.
En elektrifisering vil kunne kutte 850.000 tonn CO2 i året. Hammerfest LNG er et av landets aller største utslippspunkt og i et år med vanlig produksjon slipper de ut nærmere 1 million tonn CO2.
Mener anslaget er for høyt
En rekke aktører har vært på banen for å vise at Equinors kostnadsanslag for CO2-fangst og -lagring på anlegget er for høyt. Blant dem er Erik Lindeberg i CO2 Technology, som på et frokostmøte i regi av Bellona la frem sine beregninger, hvor han mener det er mulig å få CCS på anlegget til rundt en femtedel av kostnaden Equinor anslår.
Her viste også Terje Jensen i Siemens Energy hvordan det går an å bygge et flytende CCS-anlegg, dersom plassmangel er det største problemet – en problemstilling også Equinor har pekt på.
Like før påske sendte Bellona et varsel til Olje- og energidepartementet, der de mener Equinor benytter utdatert informasjon i sine beregninger av kostnader.
Innholdet i utbyggingsplanen, og dermed beregningene selskapet har gjort for å komme frem sin kostnad for CCS på LNG-anlegget, er unntatt offentlighet. Ettersom planen kan godkjennes direkte av regjeringen, og i utgangspunktet ikke skal behandles i Stortinget, vil heller ikke resten av de folkevalgte få innsyn.
Teknisk Ukeblad har ved flere anledninger bedt selskapet om å dele regnestykket de bruker for å komme frem til kostnadene for CO2-fangst og -lagring på Melkøya, uten å få svar fra selskapet.
Sp har vedtatt nei
Det er uenighet internt i regjeringen i Melkøya-saken. Senterpartiet vedtok et nei til elektrifisering av Melkøya på sitt landsmøte i mars, mens Arbeiderpartiet har uttrykt seg mer positivt.
Equinor har sagt at det vil koste 37 milliarder kroner å installere et anlegg for karbonfangst og -lagring på Melkøya. Til sammenligning er elektrifisering og økt gassproduksjon fra Snøhvit-feltet til sammen beregnet å koste 13,2 milliarder kroner.
Så langt har regjeringen sagt at de ikke ser noen grunn til å tvile på dette anslaget.
Aasland uttalte i mars at han regner med at regjeringens behandling av elektrifisering av Melkøya-anlegget er ferdig i god tid før sommeren.
Bred støtte
Stortinget skal torsdag behandle flere representantforslag fra opposisjonen knyttet til Melkøya som ikke får flertall. Men gjennom et såkalt løst forslag til disse, får opposisjonen gjennom at regjeringen må gjøre en egen CCS-vurdering.
– Vi støtter CCS-forslaget for å sørge for at den dyrebare strømmen heller brukes til fastlandsindustrien vår. Men vi mener Equinor og oljenæringen selv må ta regningen for å kutte egne utslipp. Det gir mening at de bruker superprofitten de har som følge av Putins energikrig på å kutte utslippene, sier MDGs Kristoffer Robin Haug til NTB.
SVs Lars Haltbrekken understreker at det er svært viktig at utslippene på Melkøya blir kuttet for at Norge skal nå klimamålene.
– Samtidig er det viktig at vi unngår å tappe Finnmark for kraft, og at vi unngår nye alvorlige konflikter med reindrifta. Med karbonfangst og -lagring slår vi to fluer i en smekk, sier han, og viser til at kraftlinja som må bygges for å elektrifisere anlegget går gjennom reinbeiteområder.
Rødts Sofie Marhaug er skuffet over at fellesforslaget ikke er tydeligere, men hun mener det er en instruks til regjeringen om å undersøke alternativene til elektrifisering.
– Det er hårreisende om regjeringen presser gjennom et prosjekt som tømmer Nord-Norge for kraft og øker strømprisen. Det overkjører i så fall partidemokratiet i Senterpartiet, sier hun.
Oljeskattepakken
Halleland har tidligere uttalt til TU at han vil ha elektrifisering av Hammerfest LNG på Melkøya til behandling i Stortinget.
– Vi må finne en måte å gjøre dette på hvor vi ikke tapper samfunnet for kraft. Det vil gi store konsekvenser for annen næring og for strømprisen.
Snøhvit Future er ett av de i alt 30 olje- og gassprosjektene som får de gunstige skattevilkårene i den midlertidige oljeskattepakken. Kun to av disse skal behandles i Stortinget, og Snøhvit og elektrifiseringen av LNG-anlegget er ikke et av disse. Med et investeringsanslag på 13,2 milliarder kroner kommer prosjektet like under grensen, og kan behandles direkte av regjeringen.
Det er fremmet flere forslag om at prosjektet må behandles av Stortinget og at Stortinget må kreve CCS på anlegget, og nå ligger det altså an til at Frp får gjennomslag for et fellesforslag.
Norge gir milliarder til mer luftvern i Ukraina
