Venstre vil kreve CO₂-fangst på Melkøya

Før jul leverte Equinor planer for å elektrifisere Hammerfest LNG med kraft fra strømnettet, sammen med planer for økt gassproduksjon fra det tilknyttede Snøhvit-feltet.

Tirsdag vil Venstres Ola Elvestuen fremme forslag om at kraft fra land-planene skrotes, og at det heller stilles krav om CO₂-fangst og -lagring (CCS) fra gassturbinene på anlegget.

Hammerfest LNG er et av landets største utslippspunkt og en elektrifisering vil kutte utslippene med 850.000 tonn CO₂ i året – som tilsvarer 1,7 prosent av de totale norske utslippene.

Samtidig vil elektrifiseringen kreve en ny kraftlinje og gi et økt forbruk på 2,6 TWh i året. Tar vi med kraft til Snøhvit-feltet er vi opp i 3,6 TWh. Det vil med andre ord legge beslag på en stor andel av kraftoverskuddet i regionen.

– Vi må ha ned klimagassutslippene på Melkøya, men kraft for land vil kreve for mye av overskuddet. Vi mener Equinor er en aktør som kan gjennomføre et prosjekt med CO₂-fangst og -lagring, og at dette er noe vi burde stille krav om, sier Elvestuen til TU.

– Store negative konsekvenser

Han understreker at Venstre generelt er for kraft fra land, men at det likevel ikke er slik at alle utslippskutt i oljenæringen kan tas med dette. Partiet har også tidligere fremmet forslag om CO₂-fangst på sokkelen som et alternativ.

– Kraft fra land i dette prosjektet har store negative konsekvenser for resten av Troms og Finnmark, og vi må se på alternativer. CO₂-fangst er velkjent teknologi, og vil være den beste løsningen etter en helhetlig samfunnsvurdering av prosjektet, mener Elvestuen.

Han foreslår dermed at Stortinget skal be regjeringen sikre at operatørene for Hammerfest LNG og Snøhvit-feltet gjennomfører tiltak for å redusere CO₂-utslippene med CCS-løsninger, uten anvendelse av store mengder elkraft fra land.

Venstre-representanten trekker frem to mulige løsninger for CCS på anlegget:

• Enten ved å benytte eksisterende og nye gassturbiner med CO₂-fangst, pluss en elektrisk kabel fra Hammerfest for å forsyne Snøhvit med elektrisk kraft.
• Eller ved å bygge en flytende kraft-hub på et skip, hvor gasskraftverk med CO₂-fangst kan forsyne LNG-anlegget og Snøhvit med elektrisk kraft.

Samtidig finnes det allerede et lager på Snøhvit-feltet.

Det har vært CO₂-fangst og -lagring på Snøhvit-feltet siden oppstarten. Gassen her inneholder nemlig en andel CO₂, som de er nødt til å fjerne før den eksporteres til forbrukerne. Den sendes fra havbunnsfeltet og inn til land, hvor CO₂-en fjernes og sendes ut igjen til lageret.

Dyrere med CO₂-fangst

Equinor har vurdert ulike alternativer til drift med kraft fra nettet, inkludert CO₂-fangst fra gassturbinene, i tillegg til ulike kombinasjoner av elektrifisering og CO₂-fangst. De skal likevel ha valgt bort disse alternativene fordi de er dyrere enn å bruke kraft fra strømnettet.

For at CCS skal kunne være like bedriftsøkonomisk lønnsomt som kraft fra land for anlegget, foreslår Elvestuen at Petoro, som eier 30 prosent av gassen i Snøhvit, selger gassen som trengs fra sin andel til en fastpris under spotpris.

– Melkøya er et opplagt prosjekt hvor vi bør bruke CO₂-fangst som alternativ til kraft fra land. Da unngår vi at det går utover kraftforsyningen, som også annet næringsliv har behov for, og det er en kjent teknologi, som Equinor allerede har utredet, påpeker han.

Venstre-politikeren mener det skal være mulig å få et flertall for forslaget, og viser som eksempel til prosessen rundt elektrifisering av Utsirahøyden i 2014.

– Den gang ble det sagt at det var umulig å få til i januar, mens det i juni var et flertall som stemte det gjennom.

Til Stortinget

Og Elvestuen og Venstre er langt fra de eneste som har pekt på at kraft fra strømnettet til Hammerfest LNG vil kreve mye av regionens tilgjengelige kraft. Elektrifiseringen møter kritikk både fra næringsaktører og nabokommuner, som heller vil bruke elektrisiteten til andre ting. Det kommer også kritikk fra miljøorganisasjoner som mener at CO₂-fangst er en bedre måte å kutte utslipp på.

Tirsdag skal problemstillingen tas opp i Stortinget, etter at Rødts Sofie Marhaug har bedt olje- og energiminister, Terje Aasland, svare på om han mener prosjektet er forenlig med annen industriutvikling i området, og om er han enig i at Stortinget bør få saken til behandling.

Siden Snøhvit Future-prosjektet, som elektrifiseringen er en del av, har et investeringsanslag på under 15 milliarder kroner, kommer det under grensen for behandling i Stortinget, og kan dermed godkjennes direkte av regjeringen.

Både ny kraftlinje gjennom reinbeiteområder, naturinngrep, strømpriser, påvirkning på annet næringsliv i regionen og fare for kraftmangel, er virkninger av elektrifiseringen Marhaug mener Stortinget skal ha rett til å si sin mening om.

Elvestuen påpeker at han her er enig med Rødt.

– Selv om det i dag er hvor store investeringer som gjøres som avgjør stortingsbehandling, så mener jeg dette prosjektet har så store konsekvenser langt utover det økonomiske, at det er klart at dette er spørsmål Stortinget må involvere seg i, sier han.

Vil stanse prosjektet

SVs Lars Haltbrekken har til E24 også tatt til orde for at CO₂-fangst bør vurderes på Melkøya, for å unngå et nytt Fosen, og viser til konflikten med kraftlinjen som går gjennom et reinbeiteområde.

Terje Halleland (Frp) ønsker at Melkøya-elektrifiseringen, sammen med resten av kraft fra land-prosjektene på sokkelen, skal stanses, og har fremmet fem forslag om dette.

– Dette er prosjekter vi er svært skeptiske til, spesielt i lys av situasjonen vi ser nå, med kraftunderskudd om få år. Vi forventer at det blir tatt en skikkelig vurdering av disse, hvor vi ser på konsekvensene kraft fra land vil få for kraftsituasjonen for annen næring, sier han til TU.

Høyres Bård Ludvig Thorheim har dessuten stilt skriftlig spørsmål til statsråden om hvordan regjeringen vil sikre et betydelig kraftoverskudd i Nord-Norge i forbindelse med elektrifisering av Melkøya. Ifølge E24 mener han likevel at regjeringen kan behandle utbyggingsplanen, uten at den trenger behandling av flertallet i Stortinget.

Styrker kraftnettet

Equinor selv peker på at prosjektet, som både inkluderer elektrifisering og gasskompresjon på Snøhvit-feltet, er nødvendig for videre drift av anlegget etter 2030, blant annet fordi de tror at lave utslipp er en forutsetning for å overleve etter klimaomstillingen, skriver iFinnmark.

En forutsetning for prosjektet er en ny kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest. Men ikke bare er Equinor avhengige av kraftlinja. Det er også motsatt: linja blir trolig ikke bygget uten at Melkøya-prosjektet gjennomføres og at Equinor betaler anleggsbidrag til Statnett.

Kraftlinjen vil kunne bidra med en styrking av kraftnettet i regionen, en kapasitet som kan komme hele regionen til gode, påpeker Trond Bokn, direktør for prosjekter i Equinor, i en kronikk på Nordnorskdebatt.

Bokn skriver også at Equinor ønsker å bidra til kraftbalansen i regionen og at «dersom det åpnes areal for havvind i nord er dette noe Equinor også vil vurdere».

Konsernsjef i Equinor Anders Opedal har tidligere uttalt til TU at selskapet er klar over hvilken stand kraftnettet er i og at det er knapphet på kraft.

– Vi ønsker ikke at elektrifiseringen av landanlegg og sokkelen skal bli en kamp, sa han i november i fjor.